Minne – kapittel VI
Vinden vendte etter en tid tilbake. Grener og blader skalv, gress vaiet og grus rullet. Lyset begynte så vidt å trenge gjennom grenene og de bladene som fortsatt klamret seg til trærne, men de lukkede gardinene sørget for at solen ennå ikke trengte inn dit hvor alarmklokken styrte og lot Anders følge sine vaner, vær Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel V
Men hvordan, tenkte Anders, kunne en slik tragedie overhodet gi opphav til noe i nærheten av lettelse, hva galt, tenkte han, hadde skjedd for å gjøre det slik? Det var en forvirret følelse, kanskje var ikke lettelse det rette ordet å beskrive den med, men selv om følelsen ikke var som når man endelig får Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel III
Men det kom ikke til å bli noen enkel oppgave, det å få bukt med seg selv. For når nærværet var borte, tenkte Anders, begynte spørsmål å melde seg, problemer som tomrommet ikke kunne gi noen svar på. Det han kalte tomrom, tenkte Anders, var fraværet av det han vanligvis hadde av tanker og meninger, Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel I
Halvveis opp innkjørselen stod det en alm. Bladene var ikke lenger store og grønne, men sammenkrøllede. Alt, tenkte Anders og stoppet, har sine nyanser. Siden treet var blitt utsatt for en sykdom, ville det snart utgjøre en fare for folk og fe, og det ville derfor bli nødvendig å felle treet. Treet står, tenkte han, Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel IV
Morgenen det skjedde, tenkte Anders, eller altså morgenen da de ble klare over det som hadde hendt i løpet av natten, –  Tankene trengte seg inn på ham, forvirrede bilder av morgenen, søvnen, av alt som hadde hendt etterpå, sykehuset, bildene tvang seg inn på ham og han så dem, øynene – to åpne øyne Les videre
Isak Hærem