På kvinnedagen den 8. mars i år ble det publisert et innlegg på Sivilisasjonen.no: «Kvinnekampen bør handle om å dyrke det feminine», ført i pennen av Aftur Nerdrum. Det er lett å være enig med Nerdrum i mye av det hun skriver. Kvinner har mye å vinne på å gi hverandre oppmuntring og støtte. Uansett livssituasjon fyller kvinner mange synlige og usynlige sko, og kvinner er nettopp den gruppen som har de beste forutsetninger for å anerkjenne andre kvinners fenomenale ...
Kvinnekampen er mer komplisert enn det media ofte fremstiller den som. Den vanlige holdningen er at dagens kvinnediskriminering skyldes at samfunnet er styrt etter mennenes preferanser og behov. Slik jeg ser det, er det tvert imot vi kvinner som har glemt å dyrke, og gi kjærlighet til oss selv.  Hva er en sterk kvinne? En sterk kvinne skyr ikke unna det feminine. Hun dyrker det. Hun tør å pynte seg med fjær og lange kjoler uten å være redd for ...
Hvis du som leser dette er mor, synes jeg du fortjener å høre denne setningen. Det er noe prisverdig med en kvinne som elsker sitt barn så mye at hun er villig til å gjøre alt for det, og en slik egenskap bør hylles av både storsamfunnet og nærmeste krets. Småbarnsmorgen Det er tidlig morgen. Luften er tørr og kald. Du våkner langsomt av en skingrende lyd som har holdt på i kanskje ti minutter. Men det er ikke alarmen ...
Skulle modernitetens prins svare for sine mange estetiske forbrytelser fremfor Den Tidløse Domstol, hva ville være rettens mest alvorlige anklage? I motsetning til konvensjonell visdom, hverken den billige nonfigurative kunsten, plastiske popmusikken eller selv heslige arkitekturen, vektige argumenter fra aktoratet som alle disse riktignok er. Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette! Modernitetens kardinalsynd, par excellence, er dens nærmest kultlignende tilbedelse av en klump med skrapmetall, som har omdannet vår vakre klode til ...
Prolog La meg ta deg med til et forjettet land, hvor den lunefulle middelhavsvinden møter den brennende ørkenvinden fra øst. Her ligger hus i beige sten blant gressflekker, palmetrær og olivenlunder. Ved foten av de rullende åsene flakser en spurv lystig mellom farverike sitrusfrukter. En dorkasgaselle hviler døsig i skyggen under det varme fikentreet og jager bort svermer av fluer ved å flagre med ørene. På en buet gren sitter en ung kvinne, vakker som landskapet, med kullsort hår, solgyllen ...