En tysk dokumentarfilm skaper debatt om tradisjon i maleriet.
Leipzig-malereren Michael Triegel tar oss med på en reise filmatisert av Paul Smacznys.
Dette er hans mest ambisiøse maleriprosjekt så langt: nemlig å fullføre en 500 år gammel altertavle av den tyske mesteren Lucas Cranach. Ikke som restaurasjon, men som et fullverdig åndsverk, der Triegel skal male hovedbildet som støttes av to sidepaneler av Cranach. I en sekulær-fundamentalistisk kultur er det kontroversielt å male fra oppriktig Gudstro. Uten ironi, sarkasme eller kommentar. Men fra tro på en transcendentiel sannhet om Jesus Kristus.
Triegel mestrer en vanskelig balanse: det å bruke håndverksteknisk visdom, men samtidig se hva som forandrer seg visuelt i menneskets fremtoning. Både hans kone og datter sitter modell for altertavlens hovedbilde. Smacznys setter tonen i fortellingen med ryddige scener i rolige rom. Hver detalj får pusterom. Selve fortellingen er satt opp kronologisk, slik at man også avmystifiserer det tekniske i maleprosessen. Dette kan for mange bli betraktet som en provokasjon under en kunstelite, hvor nedrivelse av europeisk kultur, globalistenes reaksjonære ideologi (ofte kalt avantgarde) i skrivende øyeblikk er kunstakademienes eneste tilbud i Skandinavia og Tyskland. Det motsatte av avantgarde er nemlig å bygge opp, hedre våre forfedre og bære lyset videre. Et nytt maleri er nytt, ikke fordi man har redefinert definisjonen, men simpelthen fordi malingen er ny. På spørsmål om dagens didaktiske standard i kunsten svarer Triegel lett: «Hvorfor male et svart rektangel?»
For å dele sin kjærlighet til tradisjonen han har malt seg inn i, blir vi med til Triegels inspirasjonskilde: Italia. Michelangelo, Raphael, Titian og Leonardo sitt hjemland. Lenger sør i landet ser Triegel med stor fascinasjon på en prosesjon hvor tradisjon møter samtiden. Hundrevis av lokale katolikker bærer Jesus-skulpturer gjennom trange, steinbelagte gater i festkledde drakter med farger som komplimenterer den napolitanske middelhavshorisonten i solnedgang. Tidløst og Wes Anderson-aktig.
I siste avsnitt av dokumentaren kommer det en problemstilling utenfra. Ikke angående selve maleriet, men kirken hvor det skal stå utstilt. Den er nemlig UNESCO-fredet eiendom. Og dette reiser spørsmålet: «Hvem bestemmer hva som skal synliggjøres i våre kirker? En maktkomité? De som kommer for å be? Eller maleriets form i egen autonomi?»
Mens diskusjonen pågår, blir altertavlen offentliggjort i Vatikanet i Roma.
Om dokumentaren:
Triegel møter Cranach (2025)
«Maling i strid med tiden»
Regi: Paul Smaczny
107 min.
