Han legger i hvert fall ikke skjul på egne holdninger, skriver Håkon D. Myhre om Jonas K. Nøland, forfatter av boken Energikrisen – og løsningen på den.
Jeg leste akkurat Energikrisen, skrevet av Jonas K. Nøland sammen med sin kone Sara Nøland. Denne boken er en beskrivelse av de problemene energisystemene i verden og Norge står overfor, og hvordan dette kanskje kan løses. Men først og fremst er dette en bok som argumenterer for kjernekraft, særlig i Norge. Det er også dette som har preget samtalen rundt boken.
Til tross for at denne boken dekker et veldig komplisert og teknisk krevende tema, er den lettlest, og ikke vanskelig å henge med på. Jeg, som ikke har noen spesialkompetanse på dette feltet, hadde ingen problemer med å følge bokens argument. Dette er støttet av en grunnleggende pedagogisk struktur og tone. Den er delt i tre deler: den første handler om hvordan energisystemet fungerer, den andre om problemene og krisene vi står overfor, og den tredje om muligheter for løsning.
Del en og to er ikke kontroversielle, og selv bokens kritikere har stort sett vært positive til disse delene. Det er i del tre kontroversene ligger, der han argumenterer for kjernekraft som løsningen på den kommende krisen. Han er blitt anklaget for å være «nyforelsket» i atomkraft, og når han i bokens tredje del skriver at atomkraft er som Batman, er denne anklagen ikke vanskelig å svelge. Men det er mange som har fordommer, og det er ikke klart for meg at Nølands kritikere er mer saklige enn han selv. Han legger i hvert fall ikke skjul på egne holdninger.
Nå er som nevnt dette ikke mitt felt, og jeg har ikke regnet på tallene til Nøland. Det kan selvsagt hende noen av hans argumenter er mindre vanntette enn han presenterer dem. Men jeg finner i hvert fall argumentet om nødvendigheten av en grunnleggende stabil kraftkilde overbevisende. Som Nøland legger ut om med pedagogisk grundighet: vindkraft og solkraft kommer bare når disse ressursene er tilgjengelige, og vannkraft, om enn regulerbart, er avhengig av nedbør, og flere tørre år på rad kan lede til tømming av vannmagasinene. Gitt det enorme behovet for energi i moderne samfunn, sier det seg selv at dette ikke er tilstrekkelig, og en mer stabil energikilde er nødvendig som grunnlast. Dette må enten være kull, olje, gass eller atomkraft.
Dette argumentet virker ganske vanntett på meg; selv korte strømbrudd får seriøse konsekvenser i dagens sammenvevde samfunn, og batterier er fortsatt begrensede som lagringsmedium. Gitt søkelyset på klimamålene, er kull-, olje- og gasskraftverk uaktuelt, så da står bare atomkraft igjen som et teknologisk modent alternativ. Jeg deler nok forfatterens skepsis til «grunnvarme», gitt de praktiske og teknologiske utfordringene i land uten aktive vulkaner.
Denne omtalen publiseres i samarbeid med nettstedet Würmstuggu.
Investeringskostnadene er uten tvil formidable, og her kan jeg se mange innvendinger, blant annet overoptimistiske prisanslag. Men han benekter ikke at det kommer til å bli dyrt, og jeg ønsker her å observere noe som Nøland bare er inne på perifert. Alle store byggeprosjekter i Vesten, inkludert Norge, har blitt ekstremt dyre. Det virker nesten ikke som om vi i Vesten kan utføre slike prosjekter lenger, og jeg kjøper ikke at dette bare er fordi vi som demokratiske stater ikke kan overkjøre alle mulige lokale interesser slik Kina kan. Om vi ikke kan bygge nye kraftverk på grunn av antatte budsjettoverskridelser, har vi veldig alvorlige problemer som samfunn.
Oppsummert er dette en interessant bok, særlig om du som utenforstående skal sette deg litt inn i hva energidebatten dreier seg om. Den har en klar slagside for atomkraft, og opererer godt innenfor de offentlige paradigmene om klimakrisen og prioriteringen av å redusere CO2. Slik sett er den ikke veldig iøynefallende, og dens forhold til tingenes tilstand er langt mer realistisk enn «doomer»-tekster og argumenter om å «redusere» oss tilbake til steinalderen, slik Greta Thunberg og «degrowth»-bevegelsen argumenterer for. Alt i alt vel verdt å lese om du trenger en primer for debatten, eller vil forberede deg på å snakke atomkraftens sak i Norge.
