![](https://sivilisasjonen.no/wp-content/uploads/2025/06/banner-2025-nytt-magasin.jpg")
Siddisene vet å hedre sin store sønn, Lars Hertervig. Etter at den storslåtte utstillingen Hertervig – Hill: Drøm og virkelighet nylig ble avsluttet på Stavanger Kunstmuseum, fortsetter feberen med en ny, langvarig utstilling viet den norske malerlegenden. Jan-Ove Tuv, som besøkte den nylig avsluttede utstillingen sammen med malerkollega Sebastian Salvo, beskriver Hertervig som en helgen for klassisk maleri i vår tid.
Reiser gjennom drøm og virkelighet
Utstillingen Hertervig – Hill: Drøm og virkelighet, som ble organisert i samarbeid med Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm og Nordic Institute of Art, presenterte 147 verk av de to malerne, både malerier og tegninger. Ifølge Stavanger Kunstmuseum, var målet å introdusere Hertervig og Hill for et nytt publikum, og belyse både paralleller og forskjeller i deres uttrykk.
Men det kan synes at museumsgjengerne i Stavanger ikke får nok av Hertervig, for allerede 5. april åpnet Stavanger Kunstmuseum en ny utstilling viet maleren: Hertervigs hemmeligheter – En vandring i Gamle furutrær. Denne utstillingen, som varer helt frem til 15. mars 2026, tar utgangspunkt i Hertervigs ikoniske Gamle furutrær og har som mål å skape en utvidet sanseopplevelse i museumsrommene. Utstillingen er særlig tilrettelagt for barn og unge, og inviterer til en interaktiv og engasjerende utforskning av Hertervigs verker.
Et moralsk ideal
Lars Hertervig (1830–1902) levde et liv der betydelige deler var preget av sykdom og isolasjon. Etter å ha studert ved kunstakademiet i Düsseldorf, ble han etter sigende syk og tilbrakte store deler av livet i hjemlige omgivelser på Borgøy og i Stavanger. Til tross for begrensede midler og manglende anerkjennelse, fortsatte han å male, og skapte en rekke iøynefallende landskaper som uttrykker en fascinasjon for naturen og forfallet.
Jan-Ove Tuv besøkte utstillingen Hertervig Hill i lag med malerkollega Sebastian Salvo, og han mener Hertervig er en inspirasjon for alle som jobber med klassisk maleri i dag.
– Rent personlig er Hertervig det man kaller et moralsk ideal. Han kom i en posisjon der han ikke hadde noen forutanelser om personlig suksess. Han ble fullstendig fristilt fra frykt for straff og ønske om belønning, som Neitzsche snakker så varmt om. Det er en enorm inspirasjon for klassiske malere at han gjør det han gjør uten noen form for anerkjennelse. Sånn sett er Hertervig en slags helgen for det å male klassisk i vår tid, sier Tuv.
Han understreker Hertervigs unike situasjon:
– Jeg vet knapt om noen andre malere som har vært i en lik situasjon. Han var så godt som helt ukjent, men gav seg likevel ikke.
Avansert teknikk og evighetsbilder
Tuv trekker også frem Hertervigs bruk av den såkalte macchia-teknikken, en oppløst teknikk som krever et solid grunnlag.
– Hertervig brukte den samme teknikken som Tizian, Constable og Nerdrum. Det er en teknikk som er så avansert at man skal ha et enormt solid grunnlag for å gå dit. Det er de aller færreste, selv på det øverste nivået, som når dit, sier Tuv og legger til:
– Samtidig må man huske at han levde i lille Norge, ikke i Medicis Firenze. Det er nesten utrolig hva han fikk til.
Han mener Hertervig skaper mer enn bare landskaper:
– Hertervig lager et evighetsbilde av landskapet. Han inkorporerer det klassiske idealet om å opphøye naturen. Dette gjør han ved for eksempel å omgjøre naturen. Noen trær gjør han mindre, andre større. Noen ganger gjøres avstanden større enn hva den er i virkeligheten. Han kan også vri perspektivene for å understreke noe og gjøre noe enda viktigere, sier Tuv og avslutter:
– Du blir mottaker for perspektivet. Bildet går inn i deg i stedet for at du går inn i bildet.
