Artikler forfattet av

Isak Hærem

Anders tuppet en liten sten bortover fortauet. Det hele var latterlig, tenkte han. Snart var han oppe ved Mitwelt kafé, og snart ville han, med hud og hår, bli slukt av den sosiale situasjonen som ville oppstå når han møtte Gunvor. Men likevel følte han seg først og fremst forkommen. Anders tenkte at han i grunnen ikke gjorde annet enn å gå og stampe, han fulgte samme spor som før, tankene hans slynget seg rundt grunnbærerne som han uten øye ...
At den teatergående kameraten hans ved flere anledninger hadde gjentatt at de ikke kunne være mer enn tilhørere, husket Anders klart. Men hvorfor, det klarte han derimot ikke å komme på. Han mintes at det skulle ha vært et veldig dypt og megetsigende poeng, og at det ikke forekom ham like dypsindig som for kameraten. Poenget hadde vært litt for spisset, tenkte Anders, til at han helt klarte å hente det frem fra mylderet av minner som den fargerike vennen ...
I krisetider er det viktig å få informasjonen man trenger. Det krever at innholdet blir uttrykt på en klar og ikke minst sammenhengende måte. Det er vanskelig å skrive godt. Om vi tenker på hvor lang tid det tar fra vi lærer oss å snakke og frem til vi kan skrive stort mer enn helt banale setninger, kunne vi kanskje nøyd oss med å si at det er vanskelig å skrive. Og enda vanskeligere er det altså å skrive godt. ...
Ni minutter, tenkte Anders og stablet seg på bena. Det måtte vel være like greit å gå som å vente på neste trikk? Og skulle han sende en melding til Gunvor? Dersom han ganske enkelt gikk nå, tenkte han, ville han neppe bli mer enn i høyden femten minutter forsinket. Dersom han ventet på trikken, ville det ta omtrent like lang tid, å ta trikken ville vel i høyden spare ham et par minutter, neppe mer, og selv det forutsatte ...