Artikler forfattet av
Isak Hærem
Enda han gikk rundt i hjertet av sentrum, var veiene nesten tomme. Selv bare få kvartaler unna et av byens travleste strøk. Han så på klokken. Kanskje hadde han tid til å gå innom Bankplassen før han gikk for å ta trikken. Slippe seg ned på en benk et øyeblikk og bare se, merke, ta inn over seg alt øynene måtte fange av lys, la seg forsvinne i synets overveldende intensitet og se omgivelsene i deres fulle fremtoning. Kanskje ville han da falle til ro og få ...
12. februar 2020
Anders stanset. Det var jo ikke engang sant at han var siste slektsledd. Han hadde jo en søster. Om han skulle være sist noe sted, var det i seg selv, der han vandret rundt med forestillinger om seg selv som en ulykkelig og fortapt sjel. Men selv om han gjerne skulle følt seg smigret ved hvor edelt det var av ham å nære slike sorger, spolerte vissheten om at mennesker til alle tider hadde hatt tanker om slekters gang, til alle tider ...
5. februar 2020
Mens han gikk mot trappen som ledet ned fra den grusdekte plassen, tenkte Anders at dersom det var gjort DNA-analyser av Tollund-mannen, ville det kanskje – ved å sammenligne dem med vanlige levninger fra samme område rundt samme tidsperiode – være mulig å si om stammen eller folket som hadde stått for ofringene, dersom det virkelig hadde vært snakk om ofringer, valgte ofrene blant sine egne eller om de var treller eller krigsfanger. På samme måte ville det, på et ...
29. januar 2020
Anders reiste seg. Hva holdt han egentlig på med, han vasset rundt i gamle tanker som ikke hadde noen verdi og glemte tingene som virkelig betød noe. Han snudde seg først for å ta et skritt til siden, men satte seg så ned på benken igjen. For også dette, tenkte han, maset om å holde seg til det som virkelig betyr noe, blir til slutt også en slik form for selvbebreidelse som han lenge hadde balet med, en gammel regle ...
22. januar 2020
