De lærte oss å smile når det stormer, å stå når vinden river, og å møte det tunge med hodet løftet mot horisonten med et smil om munnen.
De lærte oss noe om mennesker. At bak titler, embeter og plikter er vi alle det samme mennesker med forskjellige roller på den samme livsreisen
Deres blikk blir husket. Anerkjennelsen. Forståelsen. Og den sterke hukommelsen som fikk et menneske til å kjenne at det var husket av sin konge.
Vi vil huske varmen i en klem, en hånd på skulderen, og takknemligheten De viste oss for ganske enkelt å være de vi er og for det vi hadde gjort for Dem.
De var aldri redd for å være menneske. De lo. De bød på Dem selv. De lot oss se Deres tårer trille.
Kanskje var det nettopp der noe av Deres storhet lå – at en konge kunne vise oss at styrke også kan være sårbarhet.
De elsket Deres Sonja. De elsket Deres familie. De elsket Deres land og menneskene som lever i det.
De elsket havet og seilbåtene. Kanskje fordi havet ligner livet. Noen dager ligger det stille, andre dager reiser det seg, og vinden prøver alt vi har lært.
Men De seilte videre, vår kjære konge. Gjennom medvind og motvind, gjennom sorg og glede, gjennom et langt liv i tjeneste for Deres land og Deres folk.
De var en konge som gjorde Norge varmere. Det var ikke bare gjennom embetet De bar, men gjennom måten De møtte mennesker på med nærhet, humor og oppriktig interesse.
Derfor vil Deres varme bli værende i landet De elsket, og i menneskene som fikk møte Dem. Ikke minst i vår nye konge etter Dem.
Deres Majestet, i dag ligger Deres seilbåt klar, når Deres tid er inne.
Fortøyningen løsnes stille når De vil reise. Seilene fylles av vinden, og foran baugen ligger et hav uten grenser der bare De bestemmer kursen.
Da kan Kong Harald seile videre, mot en horisont vi andre ennå ikke kjenner, mens solen synker over Norge og havet glitrer.
Takk for tjenesten. Takk for varmen. Takk for latteren og Deres tårer. Takk for mennesket bak kronen.
Takk, Deres Majestet, for alle minnene.
Lenge leve Hans Majestet Kong Harald – på sin evige seilas inn i solnedgangen, i det Norge som for alltid vil være hans.
Fredfylt siste reise, Deres Majestet Kong Harald
