Å bestille et verk er starten på et langvarig kjærlighetsforhold

Skrevet av | 9. september 2020

Hvordan kan du føye deg inn i samme rekken som pave Julius II, Medici-familien, Perikles eller Gertrude Stein? Ved å gi et bestillingsoppdrag til en maler eller skulptør, hvis evner overbeviser, former du både et talent og en tradisjon.

Etter den selvutslettende minimalistiske og hvite interiørepoken som herjet norske hjem som en farsott på tidlig 2000-tall, er endelig fargene og bildene tilbake på veggene. Folk flest vil igjen ha malerier, fotografier, trykk og skulpturer inn i hjemmene sine, og det virker som om mange har skjønt at verkene er til for å skape en stemning i huset og sørge for sjeleføde. Mennesket bak verket har vært i en kreativ, intellektuell og emosjonell prosess, og du er beveget av resultatet. Men hva hvis du som eier får lov til å ta del i denne prosessen – og knytte et enda sterkere bånd til bildet som pryder din vegg?

Ideen til å bestille et verk kom da jeg av mine venner fikk kallenavnet «Gertrude Stein». Maleri- og skulptursamleren Stein hadde en stor omgangskrets i Paris og hun inviterte til legendariske salonger med Picasso, Matisse og Hemingway som gjester. Som en katalysator for kultur, påvirket Stein malerne hun samlet på, ved å gi kritikk, ved å være modell og ved å bestille malerier. 

– Dagen da de innrammede tegningene ble hengt på veggen føltes det som en ny beboer flyttet inn. Hadde jeg fått det samme forholdet til tegningene hvis jeg hadde kjøpt dem i et galleri?, skriver Julie Brundtland Løvseth. På bildet: «Venus» og «En omfavnelse» av Myndin S. Nerdrum. Foto: Julie Brundtland Løvseth.

For å leve opp til mitt nye kallenavn bestilte jeg to tegninger av en tegner hvis talent er svært overbevisende. Motivene vi valgte ut var Venus og En omfavnelse. Tegneren og jeg diskuterte motivene nøye. Hva skulle Venus utstråle? Var hun mest sårbar, eller mest sterk? Fikk hun kreftene sine fra naturen, eller var det skaperkraften som kvinne som skulle fremheves? Samtalene gikk på selve historiefortellingen i tegningene men også om det skulle være et skjell, eller havskum under kjolen og om skyene ville flyte fint sammen med håret. Under den flere ukers lange prosessen med tegning fikk jeg tilsendt skisser. Skisseperioden føltes som stevnemøter i begynnelsen av et kjærlighetsforhold. Sakte men sikkert ble jeg kjent med motivene. De vokste på meg. Jeg forstod dem bedre, og meningen ble enda dypere. Dagen da de innrammede tegningene ble hengt på veggen føltes det som en ny beboer flyttet inn. Hadde jeg fått det samme forholdet til tegningene hvis jeg hadde kjøpt dem i et galleri? 

Som oppdragsgiver av et bestillingsverk kan man velge å ta en aktiv rolle i den skapendes prosess. For gode bilder oppstår ikke i et vakuum og ingen kreative prosesser er statiske. Gode verker oppstår av forkastelse og diskusjon, av bearbeidelse og kritikk. Engasjementet i prosessen gjorde at prisen føltes lavere. For jeg hadde jo fått enda mer ut av kjøpet! 

Som bestiller av verker får man påvirke hvilke motiver som lages, hvordan motivene skal fremstilles og hvilken stil og form verket skal utføres i. Viktigst er det kanskje at samlerne velger hvis skaperverk som skal få muligheten til å henge i de mektige rom. Paver, statsoverhoder og forretningsmoguler hadde og har posisjon og mulighet til å påvirke kulturhistorien. Historisk sett har det å være en skytshelgen for skapende mennesker vært forbeholdt menn med kapital, mens det i 2020 er mulig for en middleklassekvinne å løfte opp et ungt og uetablert kvinnelig talent.

Etter at bilder av tegningene har gått sin seiersgang på nettet, har tegneren fått mange flere oppdrag. En sten har begynt å rulle, og det kribler litt i magen – kanskje slik pave Julius II følte det da han så himlingen i Det sixtinske kapell? 

«Skakkhet», tenkte jeg der jeg sto med armene på ryggen og beundret et tynt og ...
En opphetet debatt har rast de siste dagene om hvorvidt kvinner burde få innpass i ...
Anmeldelse av Måken, Torshovteateret (spilles fra 30. august til 19. oktober) «150 år gammelt» «Dere ...