I november publiserte Sivilisasjonen en reportasje om det meksikanske Naturalytelsesprogrammet (Pago en especie), som lar malere, billedhuggere og fotografer bidra med et visst antall verk i stedet for penger, avhengig av inntekt. Verkene blir deretter en del av offentlige samlinger og utstillinger. Reportasjen skaper diskusjon i kultur-Norge.
Mens Sløseriombudsmannen hyller ordningen som mulig vinn-vinn-situasjon, møter den motstand fra Kulturdepartementet og Høyre. FrP er mer åpne for diskusjon, mens norske malere, billedhuggere og fotografer er generelt sett avventende, men positive til alternative løsninger.
Sløseriombudsmannen: Kan redusere offentlig sløsing i kultur-Norge
Are Søberg, bedre kjent som Sløseriombudsmannen, blir presentert for den meksikanske ordningen, som han innrømmer at han ikke kjente til før han leste Sivilisasjonens reportasje.

– Jeg tenker denne ordningen absolutt er interessant. For en maler med suksess kan det være at ordningen i praksis er like krevende å gjøre opp for som en «normal» beskatning, sier Søberg.
Han ser imidlertid store fordeler:
– Men det skaper noen gode insentiver, for her er jo maleren helt avhengig av å skape noe som er verdifullt og som når et publikum. Staten kan stille ut disse maleriene, sparer penger på innkjøp av kunst, og for å få verdi ut av skatteinnkrevingen må de også gjøre en innsats for å strekke seg ut til et publikum.
Søberg peker likevel på utfordringer knyttet til rettferdighet for kunstnere som lever av offentlige støtteordninger, og kompleksiteten i å lage lignende ordninger for andre kunstformer.
– Det kan høres ut som en vinn-vinn-situasjon, men taperen med et slikt skattesystem er vel de malere som nå hovedsakelig arbeider for offentlige støtteordninger og/eller innkjøpsordninger, som ikke får nyte godt av dette monetære skattefritaket. Så kan man diskutere om det er riktig at en enkelt yrkesgruppe i det hele tatt skal ha sine særvelferdsordninger på toppen av de velferdsstaten tilbyr generelt, sier han å legger til:
– Det kunne være interessant å høre hvordan de har prøvd å avgrense ordningen. Men uansett er dette et spennende forslag som muligens kunne redusert offentlig sløsing i kultur-Norge!
Kulturdepartementet negativ til forslaget
Statssekretær Even Aleksander Hagen i Kulturdepartementet understreker at han «lytter til alle innspill som kan bidra til å utvikle kulturpolitikken», men han er ikke særlig entusiastisk for å innføre en meksikansk-inspirert ordning i Norge.

Statlige tilskuddsordninger til kunstnere er en stor og omstridt post på kulturbudsjettet. Vil det være mer økonomisk og rettferdig om kunstnere i stedet for å få tilrettelegging gjennom tilskudd, snarere får det gjennom skatteseddelen?
– Dersom man erstattet tilskudd med redusert skatt, ville det betydd at de som tjener mest fikk mest igjen. De som ikke betaler skatt ville ikke fått noe fra en slik ordning. I tillegg ville det oppstått en rekke spørsmål om hvordan en slik ordning skulle fungere. Om hvem som skulle kunne fått skatterabatt, og skulle det også her vært en fagfellevurdering, eller skulle det vært andre kriterier? En slik ordning kunne også ført til uheldig skattetilpasning, sier Hagen.
Han legger til at han ikke deler synet om at tilskuddsordninger for kunstnere er hverken stor eller særlig omstridt.
– For regjeringen er det viktig å understreke at kunstnere er arbeidsfolk som alle andre, og at kunstlivet er å anse som en del av arbeidslivet og skal behandles på samme vilkår, også når det gjelder beskatning, sier han.
Gå ikke glipp av nye artikler i Sivilisasjonen. Meld seg inn i vårt nyhetsbrev!
Høyre deler skepsisen
Høyres kulturpolitiske talsperson, Tage Pettersen, understreker på et generelt grunnlag at Høyre er for skattelette – også for kunstnere. Utover det synes Pettersen å dele Kulturdepartementets skepsis til en meksikansk-inspirert ordning.
Til sammenligning fra Sløseriombudsmannen, som ser potensial for innskrenkning av offentlig kulturbyråkrati, ser Pettersen potensial for mindre skatteinntekter for staten.
– I en tid der statens utgifter går opp, og inntektene går ned, så er jeg skeptisk til at noen kan betale skatt i form av malerier eller skulpturer istedenfor penger, sier Pettersen. Han stiller også spørsmål ved Norges kapasitet til å oppbevare kunsten:
– Jeg tviler på at Norge har kapasitet til å oppbevare all den kunsten som eventuelt skal betales, sier han.
FrP åpne for å diskutere alternativer
Silje Hjemdal, FrPs kulturpolitiske talsperson, sier at FrP på generelt grunnlag er kritisk til omfanget av dagens støtteordninger. Hun er åpen for å vurdere alternative løsninger dersom dette kan føre til innsparinger i det norske kulturbudsjettet.

– Det er ingen hemmelighet at jeg og FrP har vært meget skeptisk til flere av de store tilskuddsordningene på kulturbudsjettet. Spesielt gjelder dette kunstnerstipendene; bare for neste år har regjeringen foreslått å bruke over 300 millioner bare på dette. Derfor har jeg ved flere anledninger utfordret ministeren på hvordan man bruker skattebetalernes penger på kunstfeltet, men også foreslått solide kutt i FrPs alternative budsjett, sier Hjemdal.
Sivilisasjonen har også sendt spørsmål til Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, men har ikke fått svar.
Avventende i kulturfeltet
Sivilisasjonen har intervjuet et utvalg av klassiske malere, billedhuggere og fotografer, for å høre deres syn på den meksikanske ordningen og om dette er noe norske kulturpolitikere bør la seg inspirere av. De fleste er enten positive eller avventende til den meksikanske modellen, men ser potensial i nye løsninger.
Malerinnen Helene Knoop uttrykker frustrasjon over dagens søknadssystem:
– Det å jobbe med søknader har jeg mer eller mindre gitt opp. Når jeg søker, gjør jeg det effektivt, antagelig fordi jeg ikke har noen tro på at jeg mottar støtte, sier Knoop og legger til:
– Ordningen ved å betale skatt med mine bilder, så sant jeg vet de havner i gode hender, er jeg positiv til, sier hun, men legger samtidig til at hun er i tvil om det lar seg gjøre å erstatte dagens tilskuddsordninger, ettersom de per i dag retter seg inn mot det som typisk ikke er omsettelig kunst.
Rettferdig med krav om omsetning
Også billedhuggeren Frode Lillesund uttrykker frustrasjon over administrative byrder:
– Ja, det går mye tid til kontorarbeid som søknader og regnskap. Og ja, alle tiltak som kan frigjøre denne tiden til kunstproduksjon ser jeg positivt på, sier han.

Lillesund er positiv til ideen om å stille ut beskattede verk i museer, men er skeptisk til om det er gjennomførbart i Norge: – Jeg må melde en viss skepsis til om jeg tror dette vil bli godt gjennomført i Norge, men ideen er god og ville gi en transparens over hvilke kunstnerskap som finnes i Norge.
Billedhuggeren forklarer at årsaken til hans skepsis er at han mener «vi i Norge har sterk organisering av kunstnere som kan ha vikarierende motiver til en slik ordning.»
Fotograf Morten Qvale mener dagens system favoriserer kunstnere som er flinke til å søke om støtte:
– Jeg føler i dag at de kunstnerne som er flinke til å promotere seg mot institusjoner og fylle ut søknader og så videre, får en fordel inn mot systemet. Dette er ikke helt rettferdig, sier han.
I motsetning til statssekretær Hagen, mener Qvale at det er positivt at ordningen krever at man har en viss omsetning, da det betyr at man klarer å livnære seg av det man skaper.
– For å komme innenfor denne ordningen bør man jo ha en viss omsetning. Om en kunstner, som ikke har noen omsetning, men er flink til å sende søknader, får støtte, er dette ikke greit, sier Qvale.