I dag er dessverre det eneste alternativet for nye klassiske malere å søke utdanning i utlandet. Mangelen på klassisk utdannelse ved Kunstakademiet har flere konsekvenser enn bare tapet av faglig kunnskap som maler, skriver den klassiske maleren Odin Borgen.
I dagens kunstlandskap er det en tydelig splittelse mellom tradisjonell og moderne kunst. Moderne kunst dominerer på kunstakademier og i offentlige kunstdebatter, mens klassiske malere møter stadig større utfordringer. Klassiske teknikker og uttrykk, som lenge har vært fundamentet for akademisk kunstutdanning, har blitt marginalisert, og de som ønsker å mestre disse ferdighetene, står i dag uten systematisk opplæring.
Dokumentaren Familien Nerdrum har ytterligere satt søkelys på spørsmål rundt det klassiske maleriets posisjon i kunstfeltet, og ikke minst mangelen på utdannelse innen denne tradisjonen ved akademiene.
Utfordringer for en klassisk maler i dag
Gjennom mitt eget arbeid innen den klassiske tradisjonen har jeg erfart at det kreves en grundig opplæring i et bredt spekter av teknikker og ferdigheter for å bygge et solid fundament. En akademisk utdannelse bør derfor være strukturert og veiledet av erfarne professorer som kan gi et målrettet program. I dag er dessverre det eneste alternativet for nye klassiske malere å søke utdanning i utlandet.
Mangelen på klassisk utdannelse ved Kunstakademiet har flere konsekvenser enn bare tapet av faglig kunnskap som maler. Noen av disse sidene er hensiktsmessig å belyse, for å vise ulike utfordringer en klassisk maler møter i dag.
For å tilegne seg kunnskap om tradisjonen uten et formelt utdanningsløp, står man i stor grad alene og må stole på sin egen evne til utvikling. I mitt eget tilfelle har veien hovedsakelig gått gjennom bøker, studier av andre maleres verker og egenpraksis. Tid ved Nerdrumskolen var en unik mulighet for å lære direkte fra en mester, men ikke alle har denne muligheten.
Uansett hvordan man finner sin vei til faglig vekst, så skal man ut i markedet med andre kunstnere og livnære seg. For å forstå de utfordringene som møter klassiske malere i dagens kunstverden, kan det interessant å se nærmere på faktorer som stipendiater, fagorganisasjoner, Høstutstillingen og gallerier.
Vanskelig å søke stipendiat uten formell utdannelse
I 2024 delte staten ut ca. 400 millioner kroner i støtte gjennom stipendordninger til kunstnere. Hensikten er å legge til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Malere kan søke på ulike stipend, som for eksempel arbeidsstipend, engangsstipend eller arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere. Sistnevnte kan være hensiktsmessig for nye klassiske malere, og det er tillatt med 50 prosent ytelse i et annet arbeidsforhold. Det deles ut ca. 18 millioner kroner til denne kategorien årlig.
Henvisning til utdannelse er av betydning i søknaden om stipend, da det viser at man arbeider på et profesjonelt nivå. Her får en klassisk maler en betydelig utfordring, ettersom det er lite å henvise til når man ikke har fått formell utdannelse. I søknaden kan det også vedlegges en CV med utstillinger, men en nyetablert maler vil kanskje ha en begrenset liste her.
Det modernistiske uttrykk er valgkomiteens preferanse
Den siste muligheten i søknadsteksten blir derfor å stole på maleriene man vedlegger. I den forbindelse kan det være interessant å se hvilke uttrykk og kvaliteter valgkomiteen strekker seg mot. Dette kan gi en indikasjon på søkerens muligheter for å få stipend. Det moderne uttrykket ser ut til å være valgkomiteens preferanse, og den interesserte leser kan via kulturdirektoratets nettsider oppsøke arbeider av kunstnere som har mottatt stipendiater – via følgende lenker:
Tildelt arbeidsstipend for billedkunstnere 2024 (lenke)
Tildelt arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere 2024 (lenke)
Tildelt diversestipend for billedkunstnere 2024 (lenke)
Tildelt diversestipend for nyutdannede kunstnere 2024 (lenke)
Tildelt stipend for etablerte kunstnere, 10 år fra 2024 (lenke)
Påfallende få klassiske malere i NBK
En klassisk maler som står uten stipend eller økonomisk støtte, kan søke inkludering i kunstmiljøet gjennom medlemskap i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK). Et medlemskap i NBK gir tilhørighet, og noen av fordelene med medlemskap er:
Utstillingshonorarer: Kunstneren kan få utbetalt 73 735 kr i måneden (1 100 kr per time) mens man jobber med et utstillingsoppdrag. Honoraret er begrunnet i at visuelle kunstnere har lavest inntekt blant kunstnere. I tillegg kan man søke om 5 630 kr for verksted, opp til 7 000 kr for deltagelse i paneldebatt, eller 20 000 kr hvis man holder foredrag om prosjektet.
Mulighet for søknad om prosjektstøtte: Det utbetales 11 millioner kroner i 2025, og midlene kan også benyttes for fordypning i de tradisjonelle fagområdene.
Deltakelse i kursvirksomhet.
Informasjon om søknadsfrister samt stipender, prosjektmidler og kunstneropphold.
Gratis juridisk hjelp.
Veiledning knyttet til foretak, skatt og moms.
Gunstige forsikringsordninger.
The International Association of Art (IAA) Europe: Et nettverk med rundt 40 nasjonale medlemsorganisasjoner som representerer visuelle kunstnere.
Kunstnerkort som gir fordeler.
Rabattavtaler på innramming, kunstnermateriell, fakturatjenester, hotell og regnskap.
Gunstig leie på Citadelløya og Svalbard.
Et medlemskap i Norske Billedkunstnere gir altså en rekke fordeler, men man kan ikke søke direkte til fagforeningen. Det kan være av interesse å se hvilket todimensjonalt uttrykk medlemmer av NBK har. Det klassiske maleri er svært vanskelig å finne om man går gjennom listen over medlemmer av NBK (lenke).
Det klassiske uttrykk uteblir også i LNM
Et medlemskap i NBK kan oppnås ved å bli med i en av grunnorganisasjonene. Dette vil gi direkte medlemskap. En maler må derfor først søke medlemskap i landsforeningen Norske Malere (LNM), en landsdekkende fagorganisasjon for profesjonelle kunstnere som arbeider med maleri. Dette medlemskapet vil også utløse ytterligere fordeler:
– Medlemskap gir faglig tilhørighet og legger til rette for diskusjoner om fagtekniske og fagpolitiske problemstillinger.
– Medlemskap er et kvalitetsmerke, da medlemmer behandles av et faglig kompetent styre.
– Informasjon om stipendordninger, legater, utstillingssøknader, tidsfrister, gjesteatelier med mer.
– Medlemskap i LNM er et krav for å få soloutstilling i LNMs galleri, hvor det produseres ca. 9 utstillinger i året.
Kriteriene for medlemskap er også her henvisning til fullført utdannelse innen billedkunst, for å sikre profesjonelle medlemmer. Denne muligheten utgår på ny. Dette kan kompenseres med en utfyllende CV som viser til utsmykninger, innkjøp eller tildelte stipend. Den klassiske maleren må også i denne søknaden basere seg på egne malerier. Det er derfor interessant å se hvilket billedlig uttrykk medlemmene i LNM har, og hva komiteen har vektlagt:
Medlemmer landsforeningen norske malere (lenke)
Selv på distriktsnivå råder modernismen
Man kan se at det moderne er eneste uttrykket. Hvis medlemskap ikke innvilges, kan en siste mulighet være å søke medlemskap i en av de 14 distriktsorganisasjonene, for eksempel Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA). Dette vil automatisk gi tilgang til de øvrige to organisasjonene. Den formelle utdannelsen er viktig i søknaden, og de med utdannelse fra kunstakademiet får automatisk medlemskap, og det er da ikke nødvendig med CV eller henvisning til egen produksjon.
En klassisk maler uten akademisk utdanning må på ny vise til utstillinger eller sitt maleriske virke. For en årrekke siden gjennomførte jeg en slik søknad og leverte blant annet et større maleri på 2 m x 1,8 m til vurdering, men søknaden ble avslått.
Min første tanke var at kvaliteten på arbeidet var for lav, så jeg oppsøkte derfor arbeider fra medlemmene for å se hva jeg burde strekke meg mot og forbedre. Jeg fant ut at det mest sannsynlig var min måte å male og fortelle en historie på som burde endres. Oppsøker man de 14 distriktsorganisasjonene medlemslister på nett så viser også dette det moderens dominans:
Bildende Kunstnernes Forening Bergen (Hordaland) (BKFH) (lenke)
Bildende Kunstnere Møre og Romsdal (BKMR) (lenke)
Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) (lenke)
Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK). (Finner ikke medlemsliste)
Billedkunstnere i Telemark (BiT) (lenke)
Nordnorske Bildende Kunstnere (NNBK) (lenke)
Billedkunstnere i Oppland (BKO) (lenke)
Norske Billedkunstnere – Agder (NBK-A) (lenke)
Buskerud Bildende Kunstnere (BBK) (lenke)
Bildende Kunstnere Hedmark (BKH) (lenke)
Vestfold Bildende Kunstnere (VBK) (lenke)
Østfold Bildende Kunstnere (ØBK) (lenke)
Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane (BKSF) (lenke)
Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) (lenke)
Nedenfor følger et av maleriene som ble benyttet i søknad om medlemskap:
Høstutstillingens jury springer ut ifra NBK
Et alternativt veivalg kan være å søke seg til Høstutstillingen. Her er det ingen krav om kunstnerisk utdanning eller medlemskap i en kunstnerorganisasjon, men arbeidene vurderes av Den Nasjonale Jury (DNJ). Juryen, som består av kunstnere valgt for en toårsperiode gjennom flertallsvalg blant medlemmene i Norske Billedkunstnere (NBK), avgjør hvilke verk som blir tatt med. Det kan være nyttig å undersøke hvilke uttrykk juryen har godkjent de siste årene for å få en forståelse av hvilken type arbeider som blir ansett som interessante og aktuelle. Høstutstillingens nettside viser godkjente verk for utstillingen i 2024:
Det moderne velges også av denne juryen. Det skal sies at Odd Nerdrum har blitt antatt i løpet av de siste årene. Det kan se ut til at kriteriene for en klassisk utvelgelse da må ligge på et internasjonalt nivå. I denne sammenheng kan det nevnes at mitt foregående maleri ble benyttet i søknaden til Høstutstillingen, i tillegg til malerier fra andre klassiske malere som også søkte. Ingen av oss ble antatt.
Gå ikke glipp av nye artikler i Sivilisasjonen. Meld deg inn i vårt nyhetsbrev!
For gallerister og kunder er malerens utdannelse en slags forsikring
En annen måte å bygge CV på er å søke utstillinger direkte hos gallerister. Her finnes det et bredt spekter, avhengig av nivå og galleristens søkelys. Det kan være nyttig å vurdere galleristens perspektiv i denne sammenhengen. Mange gallerister har, gjennom mange år, bygget opp en lojal kundebase og har fremmet modernistiske kunstnere med akademisk utdanning, som kan «forsikre» både kjøpere og gallerister om et profesjonelt nivå. Dette kan fungere som en fordel, ettersom informasjonen kan brukes i markedsføringen av kunstverkene.
Et relevant spørsmål er hvorfor en gallerist skulle ønske å endre sin nåværende kunstretning? Til syvende og sist handler det om økonomi, omsetning og sunn drift, og spørsmålet blir om man er villig til å ta risikoen ved å satse på en usikker utstilling. Vil man ikke da også gå mot de de kundene og kunstnerne man har opparbeidet? Klassiske malere bruker også mer tid på sitt arbeid sammenlignet med modernistiske kunstnere, som kan produsere flere malerier raskt. Noen gallerister utstiller av og til klassiske malere for å teste interessen i markedet, men å satse fullt ut på denne retningen kan være for stor risiko.
Få alternativer står igjen
For mange som ønsker å livnære seg som klassiske malere, ser det ut til at kursvirksomhet og trykkproduksjon for lavere priser og i større mengder kan være en vei å gå. Noen retter seg mot enkeltpersoner og bedrifter som verdsetter det klassiske uttrykket og kjøper malerier basert på egne vurderinger snarere enn trender eller signaturer. Som andre kunstnere betaler klassiske malere kunstavgift på salget, men får lite tilbake i form av stipender eller støtteordninger. Derfor må mange finne alternative inntektskilder for å kunne leve av maleriene.
I kunstdebatten den siste tiden har blant annet Lars Elton påpekt at få av Nerdrums elever har klart å opparbeide seg en sterk, selvstendig profil i norsk kunstliv. Kanskje noen av de nevnte utfordringene i denne teksten kan være medvirkende til dette.
Når det gjelder spørsmålet om disse studentene mestrer å nå et høyt faglig nivå, kan det være interessant å se på noen tilfeldig utvalgte malerier fra tidligere elever ved Nerdrum skolen, hvor flere er representert i nettgalleriet Pinakoteket (lenke). Selv undrer jeg meg over om det finnes en aksept for å være klassisk og annerledes i dagens kunstliv eller er vi for originale for samtiden?
Er det mulig med to parallelle studieretninger?
Avslutningsvis kan det være interessant å se fremover. Hvis vi tenker at det er ønskelig med en dreining innenfor todimensjonale uttrykk i Norge, med ønske om en større bredde, hvor skal man vende blikket?
Kan tiden være moden for å gå fra debatt til forsoning? Hva om vi slipper tanken om hva som er «rett«» eller «galt«», «nytt«» eller «gammelt», og i stedet aksepterer at vi er forskjellige? Vi forteller historier på ulike måter, uttrykker oss forskjellig og ser det vakre med et ulikt blikk.
Hva om vi åpner for to parallelle studieretninger, fordeler stipendiater og støtte til de to retningene, avholder høstutstilling for det moderne og en for det klassiske, mens kunstforeninger og gallerier kan spesialisere seg på det ene eller det andre?
I offentlige utsmykninger og oppdrag kan begge retningene få plass, kanskje på en måte som også speiler mangfoldet i befolkningen som møter kunsten i det offentlige rom.
For til syvende og sist er vi alle formidlere, med maleri som vårt språk, i håp om å tilføre betrakteren en verdi.
Kan en slik tanke også anerkjenne den enkeltes synspunkt og gi dem frihet til å velge kunst som er meningsfull for dem? Hvis vi som billedskapere, uavhengig av retning, kan gå side om side, kan det åpne et rom hvor vi både vokser og utforsker nye perspektiver i våre arbeider?
Tanken om to selvstendige retninger er kanskje ambisiøs, men selv går jeg gjerne side ved side med modernister, med full respekt for deres uttrykk og vår ulikhet.
