Sekstiåtterens vise (eller Rødvinssosialisten)
Jeg kom nettopp fra Paris
til mitt sommerparadis:
Her på Hvaler har jeg villa, yacht og egen strand.
Jeg går tur i røyskattøfler,
knasker soltørkede trøfler
nyter kaffe som er kokt med Himalaya-vann.
Så du skulle ikke tro
at jeg stemte fast på Gro,
så på Jens og Jonas, til og med på Lan nå sist!
Selv med konto i Bermuda
(hvor jeg dorger barrakuda)
slår mitt hjerte hardt mot babord: jeg er sos’ialist!
For som barn av sekstiåtte
var det opplagt at jeg måtte
kaste av mitt åk som storkapitalismens trell.
Jeg ble Øgrims[1] aspirant,
Marx og Lenins predikant,
Enver Hoxha[2] og Pol Pot[3] stod fram med stor appell.
Tenk å sette folket fri!
Ta den lille manns parti!
Tenk å værra me’ på formann Maos store sprang!
Og med kjempens lille røde
som min åndelige føde
lå jeg trygt og godt i kommunismens varme fang.
Jeg ble proletarisert,
fikk min lønn mer enn halvert
der jeg stod og pusset sølvbestikk på natteskift.
Men jeg ble så frykt’lig sliten
av å gnikke bort all skiten
at jeg fikk meg jobb med ordn’tlig lønn i fars bedrift.
Jeg ble direktør til slutt,
gamle Øgrim ble rent mutt,
han beskyldte meg for høyreavvik, svik og fall.
Men min lommebokslitasje
stilte krav til romslig gasje,
så jeg trøstet meg med peng’aloppens muntre trall.
Glemt er Internasjonalen,
nye toner fyller salen,
APs landsmøte har fått en bærekraftig klang!
Vi som var i AKP
stemmer nå på MDG;
for det grønne skiftet, det er vår tids store sprang.
Men jeg liker når det grønne
følges ad av rødt, den skjønne
fargen som mitt unge liv var fylt med: hvilken stund!
Spør du bare mine koner
om min smak for vannmeloner!
(Ja, jeg kan fortelle vitser som har dobbel bunn!)
Så jeg nyter min Bourgogne,
dufter friskt av dyr cologne,
passer formuen og lever godt som rentenist.
I min villa her på Hvaler
har jeg ingenlunde kvaler
ved å nyte livets frukt som rødvinssos’ialist.
[1] Tron Øgrim (1947–2007): Initiativtaker til og sentral ideolog for AKP(m-l).
[2] Enver Hoxha (1908–1985): Albansk kommunist og statsleder, holdt ansvarlig for opp mot 100 000 dødsfall som følge av tortur, mishandling og likvidasjoner.
[3] Pol Pot (1925–1998): Kambodsjansk kommunist, leder av et regime som tok livet av rundt en fjerdedel av landets befolkning.
