Dagens dikt: Klassikkens kall

Skrevet av Leiv Gustav Gabrielsen | 4. februar 2025

Klassikkens kall

I marmor og pensels strøk så dype,
en arv som bærer tidens ånd,
figurativt, i former gripe,
en sannhet støpt i håndverkets bånd.

Den åndelige strid står skrevet,
i linjens dans og fargens sjel,
et uttrykk født, til jorden drevet,
som speiler hjertet – mørkt og hel.

I tårn og tempel står det reist,
arkitekturens evige språk,
en hymne, klassisk kunst er kneist,
mot tidens flukt, en vakker vråk.

For håndens kraft er sverdet skarpt,
i verkets dybde bor vårt liv,
en selvets reise – aldri tapt,
et mål så stort, så fugl, så driv.

Klassiske flammer, brenn og lør,
beveg oss inn i lysets glød,
la kunstens røtter vokse før
vi mister håndens gyldne frø.

I moderne tid har en svært innflytelsesrik idé vært at samfunnet skal være rasjonelt basert. ...
I Aftenposten 29. april 2021 sto det en artikkel om «Vi kan ikke bygge som ...
Nedstengingen av samfunnet i 2020-2022 satte våre rettsprinsipper på prøve; med ett ble rettsstaten underordnet ...
Blant arkitekturopprørere og andre forkjempere for klassisk arkitektur, er årets Beauty & Ugliness in Architecture ...
Politiets pågripelse og arrestasjon av Marius Borg Høiby ligger an til å bli årets store ...
I disse dager da krigen igjen – ikke bare banker på døra, men har sparket ...