Det er en glede å kunne meddele at «Thorgrim Stenhjerte» av Thor Einar Varhaug ble tildelt førsteplassen i Sivilisasjonens diktkonkurranse 2026, i kategorien dramatisk dikt.
Diktene er blitt gjennomlest anonymt av juryen bestående av Jon Hjørnevik, Kristofer Hivju og Bork S. Nerdrum. Vi understreker at den endelige rangeringen er basert på et poengsystem, og ikke nødvendigvis er et resultat av en enighet i juryen. Foreslått tema for diktkonkurransen i 2026 var «dissonans».
I årets konkurranse ble det introdusert en ny struktur med to kategorier for innsending: lyrisk dikt og dramatisk dikt. Diktet «Thorgrim Stenhjerte» av Thor Einar Varhaug førsteplass i kategorien dramatisk dikt.
De tre øverste plasseringene vil bli publisert her på Sivilisasjonen.no og dikterne vil få tilsendt samtlige publiserte utgaver av Sivilisasjonen. Diktene blir dessuten publisert i Magasinet Sivilisasjonen 1/2026, som trykkes i disse dager.
Thorgrim Stenhjerte
Thorgrim vandret rundt i skogen
fri for fölge, fri fra fe
Vandrestav og börse,
var alt han hadde med
Han hadde lenge lengtet
At noe skulle skje
En vakker ungmö, mest av alt,
Aa ha til kjæreste
Thorgrim flyktet fra en pike,
Hun hadde gitt ham «Nei»
Piken fikk et hardt adjö,
Han var saa trist og lei
Hun var jo, akk, for ung for ham
Saa alt for skjönn og snill
Thorgrim var et udyr,
Saa alt for stygg og vill
Forelskelsen tok ham,
Han ble fylt av sort magi
Avvisningen var saa kald,
Den ble hans poesi:
Hjertet hans var blitt til sten
Ved solens sterke skinn
Et dragevoktet hjerteberg
Der ingen slipper inn
Etter flere timers vandring
Var kvelden mörk og sen
Thorgrim gjorde baal
Og hvilte paa en sten
Kaffitaaren varmet, men
Stivnet braatt av brudd:
Et grankvistknekk fra like ved,
Hörtes som et skudd:
Thorgrim grep börsen,
Og skjöt i ren refleks
Det maatte være Fanden selv,
Troll eller Heks
Han löp for aa se
Hva som krenket Skogens Ro:
Bak granen laa den vesle piken
Og badet i eget blod
Piken angret ved sitt nei,
Hun var kommet dit til ham
Naa laa hun dödens stille
Lik et slakterklart lam
Thorgrim tok frem kniven
Og skrek og skar og led
Han maatte dele liket
Og grave henne ned
Han skuet bort i baalet
Det fristet med sin glöd
Thorgrim hadde hört hva menn
Kunne bli i nöd
Så dro han kjöttet med seg
Til flammen i et slit
Han tok hver del av piken
og spiddet bit for bit
Thorgrim förte spyd mot ild
og stekte det en stund
Med pikekyss mot leppene
Forsvant hun i hans munn
Besinnelsen forlot ham:
Et Ekte Udyrs fall
Naa vandret Thorgrim Stenhjerte
Alene, redd og kald
Hun ble del av ham for alltid
Og Gudene, de vet:
Et øyeblikk kan skille
Galskap og kjærlighet
