Hva kan jeg si?
Hva kan jeg si som aldri før er sagt?
Hvert rosenrøde bilde falmer hen
når dette plukkes om og om igjen,
den stutte flukt av solstøv taper prakt
hver gang den låses inn av ordets makt;
klar stjerne dimmes av poetens penn,
en lerke mister sang, en ørn sitt spenn,
og elskov dør, når hjertet slår ny takt.
Du låter bedre naken og sjenert,
enn hyllet inn i språkets draperi.
Din vakre skapning skal stå uberørt;
din myke hud som marmor konservert
i denne lille sang. Hva kan jeg si?
Det vakreste jeg noen gang har hørt.










