Folk rundt om i Europa begynner å spørre hva som skjer i Norge: «Hvorfor dukker det opp så mange nordmenn på disse sommerskolene?» sier Karl Fredrik Honningsvåg, som underviste på INTBAUs sommerskole i klassisk arkitektur på Onsøy.
For tredje år på rad har INTBAU Norge arrangert sommerskole i klassisk arkitektur og byplanlegging på historiske Onsøy prestegård utenfor Fredrikstad. I år deltok tolv studenter fra fire land. Samtidig fyller norske studenter opp klassiske sommerskoler i flere europeiske land.
Søndag 16. august ble sommerskolen avsluttet med en utstilling av elevarbeidene i låven på prestegården. Her kunne publikum se akvareller og arkitekturtegninger utført av det arrangørene omtaler som neste generasjon arkitekter. Låven ble for øvrig nominert til hedersprisen i Arkitekturopprørets kåring i 2025.
Fra alternativ til tradisjon
Sommerskolen har på kort tid etablert seg som et møtested for studenter og andre som ønsker å fordype seg i klassisk arkitektur, tradisjonell byggeskikk og byplanlegging. Blant årets forelesere var Karl Fredrik Honningsvåg, Branko Mitrovic, Arne Sødal, Olav Bjerve, Tomasz Jeleński, Kristian Hoff-Andersen, Tor Einar Skogesal, Thomas Fleming, Knut Selberg og Erika Wørman.
Deltagerne har arbeidet med håndtegning, akvarell, oppmålingstegning, prosjektering og praktisk håndverk. Programmet har vært tettpakket, med forelesninger fra tidlig om morgenen og ofte til langt på kveld.
Arne Sødal, arkitekten bak Holmenkollen kapell, forteller at sommerskolen inngår i en større internasjonal utvikling.
– Det finnes nå rundt ti sommerskoler i klassisk arkitektur over hele Europa. Dette er blitt et voksende alternativ for studenter som føler at de ikke får det de burde få ved sin egen arkitekturskole, sier Sødal.
Han mener situasjonen har endret seg betydelig de siste årene. Tidligere kunne studenter som ønsket å arbeide klassisk, møte direkte motstand ved arkitekturutdanningene.
– Hvis man i det hele tatt fikk lov til å arbeide klassisk, fikk man gjerne beskjed om å la være. Gjorde man det likevel, kunne man risikere dårlig karakter eller å stryke, forteller han.
Sødal mener Arkitekturopprøret har bidratt til å skape en ny offentlig samtale om arkitektur.
– Arkitekturopprøret har vært med på å skape en ny atmosfære og et nytt diskusjonsforum. For yngre studenter oppleves dette som interessant og nytt.
I låven på Onsøy prestegård fikk publikum se resultatet: håndtegnede arkitekturprosjekter, akvareller og studier utført av studenter som betrakter klassisk arkitektur som en del av fremtidens byggeskikk. Se et utvalg av verkene i bildekarusellen nedenfor:
Et norsk tyngdepunkt
Karl Fredrik Honningsvåg har selv bakgrunn fra studentmiljøet rundt klassisk arkitektur. Han peker på at bevegelsen ikke bare har fått flere tilhengere i Norge, men også har fått oppmerksomhet utenfor landets grenser.
– Det norske studentmiljøet har blitt så sterkt at nordmenn nå også fyller opp internasjonale sommerskoler. Cambridge har vært en av de største klassiske sommerskolene i verden, og nå er det mange nordmenn som deltar der, sier han.
Honningsvåg opplever at utviklingen har overrasket arkitekturmiljøer i andre land.
– Folk rundt om i Europa begynner å spørre hva som skjer i Norge: «Hvorfor dukker det opp så mange nordmenn på disse sommerskolene?». Det er fordi vi har fått et stort studentmiljø som er svært interessert i klassisk arkitektur.
Han viser også til at norske studenter har organisert seg. Studentorganisasjonen Akantus, som ble grunnlagt i Trondheim, har vokst fra å være et lite initiativ til å få en betydelig tilstedeværelse ved NTNU.
Ved universitetet har studentenes arbeid blant annet bidratt til etableringen av et permanent tradisjonelt studio. Honningsvåg beskriver dette som resultatet av en langvarig kamp.
– Uten professor Branko Mitrovic ville det vært vanskelig for studentorganisasjonen å slå rot. Man trenger noen som bærer kunnskapen, og som studentene kan lære av. I begynnelsen var han svært tilbakeholden, fordi han visste at det var mye tabu rundt tradisjonelle arkitekturformer. Studentene kunne få dårlige karakterer, og karrieren deres kunne bli ødelagt. Til slutt presset vi ham likevel til å undervise oss.
Ifølge Honningsvåg er den klassiske arkitekturbevegelsen nå langt mer etablert enn den var for bare noen år siden.
– Den klassiske bevegelsen har på mange måter slått rot. Momentumet er fortsatt der, men det har blitt mindre kontroversielt enn tidligere. Nå er det etablert, og det har blitt en tradisjon.
Mer tid til prosjektering
Årets sommerskole skiller seg også fra tidligere år når det gjelder deltakernes arbeid med prosjektene. Honningsvåg forteller at studentene har brukt mer tid på selve prosjekteringen og mindre på å ferdigstille illustrasjonene.
– Studentene har brukt lang tid på å prosjektere villaene og planene, men mindre tid på å illustrere dem. Derfor er prosjektene mye bedre, selv om ikke alle tegningene er like ferdige, sier han.
Arbeidsmengden blir særlig tydelig når man ser på hvor kort tid studentene faktisk har hatt til rådighet.
– De har egentlig bare hatt rundt to og en halv dag på å lage hele prosjektene sine. Det er ganske lite når man tenker på at arkitektstudenter vanligvis bruker flere måneder på hvert enkelt prosjekt.
Selv om årets tegninger enkelte steder kan fremstå mindre gjennomarbeidet enn tidligere, mener Honningsvåg at studentene har fått en dypere forståelse av arkitekturen de arbeider med.
– Prosjektene er veldig gode, særlig når man tar i betraktning hvor mange forelesninger de har hatt fra tidlig om morgenen til langt på kveld.
Prestegården som lærested
Onsøy prestegård er mer enn bare en vakker ramme rundt sommerskolen. Gården er selv blitt et pågående arkitektur- og håndverksprosjekt, hvor nye bygg og konstruksjoner stadig kommer til.
Vertskap for sommerskolen er Håkon Wium Lie, som også sitter i styret i Arkitekturopprøret Norge. Han mener prestegårdens historie gjør stedet særlig egnet for undervisning i arkitektur.
– Det er meningsfullt å ha sommerskolen på et vakkert sted. Prestegården ble etablert her i 1575 og veggene der forelesningene foregår er datert til 1765. Arkitektur sitter i veggene, sier Wium Lie.
De siste årene har studentene også fått følge utviklingen av selve gården. I fjor ble det reist et grindbygg, mens årets deltakere har bidratt med takarbeid og andre praktiske oppgaver.
For Wium Lie er dette en viktig del av sommerskolens idé: Arkitektur skal ikke bare studeres gjennom teori og digitale modeller, men også gjennom materialer, håndverk og fysisk arbeid.
– Studentene skal forme morgendagens bygninger. Jeg tror akvarellmaling ofte er et bedre arkitektverktøy enn data, og det er flott å se studentene utfolde seg med pensel og papir på prestegården, sier han.
Sommerskolen drives i stor grad av frivillig innsats. Arne Sødal forteller at rundt 20 lærere og medarbeidere har bidratt uten lønn, på fritiden eller i ferien.
At arrangementet nå er gjennomført for tredje gang, og samtidig har blitt mer internasjonalt, tyder på at sommerskolen har etablert seg som noe mer enn et enkeltstående initiativ, men snarere inngår i en etablert bevegelse.
