Forkynnelsen av joikens urkraft

Publisert 12. februar 2020 av

Samenes språk og kultur har en annen posisjon i Norge og verden enn da Mikkel Gaup vokste opp. Han oppfordrer alle samer til å benytte denne anledningen til å finne sin indre formidler og tørre å gi av sin rike kultur.

Mikkel Gaup står i en samisk kofte foran filmlerretet på Frogner Kino. På samefolkets dag skal han lære de fremmøtte å joike, på bare noen få minutter. Publikums første imitasjon er ganske blek, men etter flere oppvarmingsøvelser med hopping og grimaser runger det av urkraft i kinosalen. 

– Ærligheten man trenger i joiken er en meditasjon som er rensende. Sanger er lineære, de starter og slutter. Joik er sirkulær, den er evigvarende, og du kan joike helt til du føler at du ikke trenger å joike lengre, sier Gaup. 

Da han var 19 år måtte Gaup lære seg å joike fordi det var en del av kontrakten han hadde signert for å spille Aigin i filmen Veiviseren. Nils-Aslak Valkeapää gav Gaup en gammel kassett med joik som han lyttet til på gutterommet for å øve. Moren til den unge skuespilleren lurte på om han holdt på å dø, slik rabalderet hørtes ut i huset. «Nei, jeg holder ikke på å dø, jeg holder på å lære meg å joike», svarte den unge Gaup, hvorpå moren svarte tilbake at «Ja, det er en veldig viktig kulturskatt å ta vare på. Hvis du er ærlig med sjela di og ærlig i det du gjør, så kommer det til å gå bra». 

– Etter to timer så begynte det å løsne. Det skjedde noe inni meg. Det var min selvtillit som begynte å vokse. Så ble joiken bedre, og så vokste selvtilliten enda mer. Jeg tenkte at jeg har dette fra min bestefar og mine onkler – så jeg har det i meg, forklarer Gaup. 

– Da han var 19 år måtte Gaup lære seg å joike fordi det var en del av kontrakten han hadde signert for å spille Aigin i filmen Veiviseren, skriver Julie Brundtland. Stillbilde fra filmen Veiviseren. Foto: Nasjonalbiblioteket.

En ny tidsalder for samefolket  

Joiken har oppdrift om dagen og flere vil lære om joik og ikke minst – lære å joike. I NRK Sápmi-serien Muitte Mu (Husk meg) lærer norske artister hvordan de skal joike fra en mentor. Norges bidrag til Melodi Grand Prix var gruppen Keiinossang «Spirit in the sky» med joiking av Fred Buljo. Sangen endte på sjette plass, men fikk flest publikumsstemmer. 

– Vi mennesker er laget sånn at vi alle har joiken i oss, bare vi går dypt nok. Så lenge du tør å gi det en plass i sjelen din. Du må virkelig tro på det og respektere det og være ærlig i forsøket, sier Gaup. 

Mens det på 1950-tallet var forbudt med joik i skolen, opplever Gaup i dag en stor interesse: 

– Den generasjonen som møter det samiske folk i dag er en generasjon som ikke har fordommer. Det er en generasjon som gjerne vil møte deg og lære å forstå, sier han. 

– Vi mennesker er laget sånn at vi alle har joiken i oss, bare vi går dypt nok. Så lenge du tør å gi det en plass i sjelen din, sier Mikkel Gaup. «Landskap fra Finnmark med same og reinsdyr» (c. 1850) av Peder Balke. Foto: Nordnorsk kunstmuseum.

Disney har troen på samisk kultur

Det samiske folk har vært flinke til å holde fortellertradisjonen ved like. Gaup minnes en oppvekst med å sitte rundt bålet i en lavvo og høre på besteforeldre og onkler fortelle om familiefeider, Romeo og Julie på samisk og samiske Peer Gynt. Veiviseren er den samiske myten som har trollbundet Gaup mest. Fordi den blir fortalt muntlig har han hørt mange versjoner. Men kampen om å aldri gi opp og kjempe, har satt seg i hjertet hans. 

På Frogner Kino er det i tillegg en annen film med samisk språk enn Veiviseren som står på programmet denne samefolkets dag. Disney-filmen Frost 2 har blitt dubbet til samisk med stemmen til Mari Boine som Yelena og Mikkel Gaup som løytnant Mattias. Hovedkarakteren Elsa blir spilt av Marianne Pentha som koret for Keiino i Melodi Grand Prix. Gaup mener dette betyr at samisk kultur virkelig har begynt å komme ut til verden også:

– Det at Frost 2 er kommet på samisk, betyr at også Walt Disney har skjønt det. Det viser at de har troen på oss. For mine barn å vokse opp og se at en Walt Disney-film kan høres på samisk – det betyr virkelig mye.

Del og lik
Fiennes’ Onegin (1999) overgår Pusjkins
For akkurat tyve år siden gikk det et nokså underkjent
Mystikk, seksualitet og forvandling
I Munchmuseets utstilling Svaneprinsessen – russisk kunst 1880 – 1910
Forkynnelsen av joikens urkraft
Samenes språk og kultur har en annen posisjon i Norge