Den nyklassiske Narvesen-kiosken «Tyrihans» står forlatt på Vinterbro. To ildsjeler kjemper nå for å bringe den klassisk utformede kiosken hjem til Frogner.
Håkon Wium Lie og Audun Engh, som begge sitter i styret til Skarpsno, Gimle og Frogner Vel, har satt seg fore å bringe den gamle bladkiosken tilbake til Amtmann Furus plass på Frogner, der den stod helt frem til 1980.
For Wium Lie var beslutningen om å jobbe for å få kiosken tilbake enkel:
– Jeg er for ung til å huske Tyrihans-kiosken i Frognerveien, og så den først på et vakkert maleri som Lene Ørnhoft malte etter et gammelt fotografi. Når vi så finner kiosken til nedfalls på Vinterbro er konklusjonen ganske enkel: kiosken må tilbakeføres!
Engh peker på de mange positive følgene en klassisk kiosk kan ha for gatelivet i området.
– Det er en vakker liten bygning i en klassisk stil som harmonerer godt med de eldre bygningene i området. Å bringe kiosken tilbake kan også bidra til å stimulere gatelivet i området, ved at det f.eks. selges mat der, sier Audun Engh.
Et museum som ikke ble til
Det var Lorentz Harboe Ree og Carl Buch som i 1923 vant en arkitektkonkurranse om nye aviskiosker for Narvesens kioskkompani. Vinnermodellen fikk navnet «Tyrihans», og én av disse kioskene ble plassert på nettopp Frogner.
Helt siden 1920-tallet hadde altså bladkiosken sitt tilholdssted på Amtmann Furus plass på Frogner. I 1980 ble den fjernet og forært Lokaltrafikkhistorisk Forening, og har siden stått på Vinterbro, rett ved Tusenfryd.
– Planen var å bruke kiosken til etableringen av et museumsprosjekt viet lokaltransport, men prosjektet ble aldri realisert. Foreningen må nå avvikle sin samling av eldre bygninger og vogner på Vinterbro på grunn av en planlagt veibygging, forklarer Engh.
I stedet for å ødelegge den historiske kiosken, som fortsatt skal være i god stand, ønsker velforeningen å bringe den hjem igjen til Frogner, forklarer Wium Lie:
– Kiosken står på Vinterbro, på et lager som Sporveismuseet disponerer. Men kiosken trenger et nytt hjem og Velforeningen på Frogner (Skarpsno, Gimle og Frogner vel, journ.anm) har startet en dialog med Sporveismuseet for å kunne bringe kiosken hjem igjen. Dersom vi får et vedtak fra Sporveismuseet tror jeg vi klarer resten også, sier han.
Lederen for Frogner bydelsutvalg er positiv
– Vi håper snart å få en avtale om tilbakeføring av kiosken, sier Engh, som legger til at byantikvaren Janne Wilberg har uttalt seg positiv til initiativet.
Engh forteller at Vegvesenet har tilbudt gratis frakt av kiosken til sitt nye (les: gamle) hjem, og at de har kontaktet Frogner bydel for å søke om tilbakeføring av kiosken.
Leder for Frogner bydelsutvalg, Jens Jørgen Lie (H), sier til Sivilisasjonen at han er positiv til prosjektet og at bydel Frogner er rette instans til å søke om å få sette kiosken der den engang stod.
– Jeg synes dette er en glimrende ide, og støtter dette initiativet 100 prosent, sier Jens Jørgen Lie (H).
Med lidenskap for byutforming
Det er ikke første gang Audun Engh og Håkon Wium Lie engasjerer seg i byutviklingssaker.
Engh er lederen for INTBAU Norge (International Network for Traditional Building, Architecture & Urbanism), og var sentral i å hindre riving av Oslos gamle arbeiderbydeler, som Gründerløkka og Rodeløkka, på 1970-tallet. I stedet ble de klassiske bygårdene bevart – til fornøyelse for byens innbyggere.
Han mener at Tyrihans er et tapt kulturminne, som byens befolkning fortjener å få tilbake.
– Tyrihans ble tegnet av de dyktige, klassisk orienterte arkitektene Ree & Buch i 1923. Én av Tyrihans-kioskene står i dag på Folkemuseet, og arkitektduoen tegnet også blant annet Vigelandsmuseet og funkisgården ved siden av Gimle Kino.
– Små lokaler vil skape liv og aktivitet
Wium Lie forteller at han først ble interessert i fortausbygg i 2005 da Hafslund og JCDeaux ville bytte ut nedstigningstårnene med lysreklametårn i Oslo.
– Nedstigningstårnene står på fortau rundt om i byen, og det var hoderystende galt at et privat firma skulle overta tårna og selge lysreklame. Jeg startet aksjon stans.no som tilslutt måtte varsle rettssak mot Oslo kommune for å få fjernet reklamen. Siden den gang har jeg vært over gjennomsnittlig interessert i hva vi plasserer på fortauene våre.
Han påpeker at de mest attraktive områdene i hovedstaden er de historiske, som Grunerløkka, Frogner, Vålerenga og Torshov.
– Nye bydeler hadde blitt bedre dersom vi hadde kopiert disse områdene. Reguleringsplaner kunne ganske enkelt diktert samme type gateløp, høyder, og fasademateriale. Og, kanskje det aller viktigste parameteret: antall dører per gatemeter. Små lokaler vil skape liv og aktivitet. Der kommer også småkiosker inn, sier Wium Lie og legger til:
– I Oslo er jeg fast kunde i Syverkiosken på Alexander Kiellands plass, og i Tromsø går jeg gjerne til Rakettkiosken!
Fra bladkiosk til pølsebod?
Spørsmålet om hva kiosken kan brukes til hvis den flyttes hjem, er velforeningen åpen rundt.
Audun Engh sier at det å selge aviser og ukeblader som før 1980 neppe er realistisk. Han mener at også andre typer bruk kan utredes, som for eksempel salg av hjemmeproduserte varer fra folk i bydelen.
Håkon Wium Lie er opptatt av pølseboder som en god norsk tradisjon, nå nesten er gått tapt. Han foreslår at det startes en pølsebod i kiosken, som en Frogner-utgave av den legendariske Syverkiosken på Alexander Kiellands plass.
– Oslo har mistet de fleste av pølsebodene som det engang fantes over hele byen. De som vokste opp her på 1900-tallet kan huske de små bygningene og den enkle gleden ved å spise en pølse, drikke en brus, eller kjøpe en is. Når vi får Tyrihans tilbake i Frognerveien skal flere få oppleve slike enkle gleder.
