– Nihilismen har tatt over | Hvordan havnet vi her, og hvor går vi herfra? 

Skrevet av Kåre Jørgensen | 7. januar 2025

Fattigdommen i estetikken er en av flere karakteristikker ved den moderne verdens tomhet. Men hva kan være noen av grunnene til at vi har kommet hit, og hvordan kommer vi oss ut av det?

Min store lidenskap er historie, i bred forstand og i all dets kompleksitet. Kulturell historie er sammenvevd med historien for øvrig, samtidig som det finnes estetiske standarder som vil appellere til mennesket på tvers av tid og rom. Men hva som prioriteres, og hvor mye talentet og lengselen etter å skape noe stadig flottere får rom til å utfolde seg, varierer over tid. Vi lever nå som kjent i modernismens tidsalder. Dette er, paradoksalt nok, samtidig som at det fortsatt er slik at vanlige mennesker generelt foretrekker klassisk kunst og arkitektur fremfor det modernistiske, og at vi også visst nok lever i demokratiets tidsalder. Da er det vanskelige spørsmålet: Hva kommer dette av?

Foto: Privat

En ting er den moderne kunsten som stilles ut, men som få mennesker er interesserte i å se på. Men noe som preger vanlige menneskers hverdag adskillig mer er utviklingen i arkitektur og annen estetikk som vi ser rundt oss hele tiden. Her karakteriseres utviklingen av stadig mindre søkelys på det vakre, og at alt skal bli stadig mer enkelt, sterilt og strømlinjeformet. Dette ser man svært tydelig i arkitekturen, men også i interiør, klesstil og mye annet, hvor alt kun skal være praktisk, heller enn å være både pent og praktisk, fordi skjønnhet ikke prioriteres lenger. Her tenker jeg at flere faktorer spiller inn, både politiske og filosofiske. Og estetikk er bare et aspekt ved hvordan samfunnet har blitt gradvis fratatt mening de siste ca. 150 årene, men alt er vevd sammen.

Alle samfunn har en elite

Jeg tenker at en faktor er den politiske. Noe som kan sies å være en jernlov i historien er at alle samfunn har en elite. Spørsmålet er bare hvem eliten er. Når én elite faller blir den alltid erstattet av en annen. Samtidig som at marxister ofte kan bruke klasseanalyse på et noe ensidig vis, nærmest som eneste forklaringsmodell for historiens gang, kan det også være en interessant ting å ta for seg som en av faktorene som forklarer historien. Forskjellige eliter i historien har hatt forskjellige holdninger til estetikk.

For adelen og presteskapet, som var dominerende parallelle eliter i mye av Europas historie, ble skjønnhet prioritert. Adelen ville vise frem hvor kultivert estetisk sans de hadde, og presteskapet ville vekke følelser i folk som skulle trekke dem nærmere Gud. Etter hvert, særlig med industrialiseringen gjennom 1800-tallet, var handelsborgerskapet viktig. Videre gjennom verdenskrigene og dannelsen av velferdsstaten, da man ønsket et stadig mer organisert samfunn, ble byråkratiet dominerende.

Kreativitetens død

Et byråkratis generelle tendens er å ville gjøre samfunnet mest mulig strømlinjeformet og forutsigbart. Ettersom at både staten og store bedrifter verden over har blitt stadig mer byråkratiserte har dette gitt utslag på mange fronter. Hollywood produserer nå nærmest bare kopier eller oppfølgere av tidligere filmer. Dynamikken og kreativiteten dør. Dette kjennetegner byråkratiske samfunn historisk. Et godt eksempel er Kina, som har vært styrt av byråkrater i godt over tusen år. I dette tilfellet var det slik at kinesisk kultur frøs fast og ble en slags stereotypi av seg selv, frem til europeerne med sin dynamikk og kreativitet tok dem igjen og ga dem en ubehagelig oppvåkning på 1800-tallet.

Men dette med byråkratiseringen er heller ikke den eneste faktoren her i seg selv. Kinesisk kultur verdsatte tradisjonell kinesisk sans for skjønnhet. Hadde det bare vært så vel som at kulturen vår hadde frosset fast i slutten av 1800-tallet, da byråkratiseringen begynte å tilta i Vesten.

Det andre som har skjedd i den samme tiden er en fundamental endring i det filosofiske utgangspunktet til de styrende. Man har vært stadig mer opptatt av å rive ned alt som forbindes med det gamle. Estetikken som forbindes med adelen og kirken avvises for å være gammeldags, og uten verdi. Abstrakt kunst verdsettes i dagens elite fordi det angriper det tradisjonelle direkte. Bortsett fra dette er det det som ser ut til å være av umiddelbar nytteverdi som verdsettes, slik som grå betongblokker.

Kan ikke fortsette

Nihilismen har tatt over. Mening avvises i den grå, strømlinjeformede verden. Og med den moderne fornektelsen av førmoderne lærdommer på alle plan, har man samtidig mistet evnen til å kunne se fremtiden. Med nihilisme går hedonisme og kortsiktighet hånd i hånd, og dermed har blant annet statsgjeld på tvers av den vestlige verden vokst langt ut over det langsiktig bærekraftige, for å betale for en stadig esende velferdsstat som desperat prøver å holde følge med et samfunn hvor de eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen, grunnet stadig lavere fødselsrater. Denne kortsiktigheten er også reflektert i modernistisk estetikk, som eldes notorisk dårlig. Men saken er følgende: Det som ikke kan fortsette for alltid gjør ikke det. Og dette kan ikke fortsette.

Så hvor er veien videre? Det er her vi kommer tilbake til hvordan dagens kulturelle og politiske elite og byråkrati er uten kontakt med vanlige mennesker på mange forskjellige måter. Og vi har sett i økende grad de siste årene hvordan de mister sin innflytelse. På det politiske plan har vi blant annet sett hvordan nærmest unison motstand mot Donald Trump fra store mediekonserner og andre institusjoner har mislyktes fullstendig i å hindre ham i å bli valgt. Vi lever nå for alvor i internettets tidsalder. De store mediene har for eksempel svært lite påvirkning på de yngre, som i de siste årene (særlig menn, men nylig også kvinner) har begynt å sprinte til høyre. Jeg er en 29 år gammel mann i Mandal. Folk av den beskrivelsen er som regel ikke woke.

Gå ikke glipp av nye artikler i Sivilisasjonen. Meld seg inn i vårt nyhetsbrev!

Dette kommer som del av en motreaksjon mot politisk korrekte verdier hos yngre, blant annet eksemplifisert i populariteten til Jordan Peterson. I dette ligger det en økende bevissthet rundt problematiske aspekter med den moderne verden, samtidig som den høyere utdannede eliten beveger seg stadig lengre bort fra hva vanlige mennesker kan godta som sund fornuft. Vanlige folk er ikke relativister, og står fast ved at standarder for hva som er sant eller godt er noe som faktisk eksisterer. De byråkratiske institusjonenes makt over informasjon ut til folket svekkes sammen med betydningen av sentraliserte massemedier som spilte en så viktig rolle i det 20. århundre. Internett- og podkast-verdenen blir stadig viktigere, og her er det markedet som avgjør, ved at folk kan velge å gå akkurat dit til vil. Jeg fant ut om Sivilisasjonen etter å ha sett Öde Nerdrum hos Wolfgang Wee.

Dette betyr også at de som foretrekker klassisk estetikk nå kan konkurrere på et jevnere plan enn det de har vært i stand til de siste hundre årene. Om noe er det en fordel på internett å være sær og interessant, gjerne på en måte som står i motsetning til institusjonene. Det bringer oppmerksomhet. For meg ser det ut til at de byråkratiske institusjonenes meninger, på godt og vondt, vil bli stadig mindre viktige ute blant folk.

Vi ser også en grad av fiendtlighet mot byråkratiet nå, med for eksempel Javier Mileis nedskjæringer i Argentina, samt Trumps og Musks planer for Washington DC. Men som jeg skrev lenger oppe, vil et samfunn alltid ha en elite; og når en elite faller, blir den erstattet av en annen, etter all historisk erfaring å dømme. I praksis kan en sivilisasjon uansett ikke fungere uten. Hva slags elite det blir gjenstår å se. Jeg aner ikke, men jeg bare håper selv at den vil ha en smak som minner mer om adelens og presteskapets enn om det moderne byråkratiets, og det tror jeg også at folket ville sette pris på.

Kåre Jørgensen er utdannet historiker og driver YouTube-siden Kåres historietime.

– Eit nytt tidsskrift har dukka opp, Sivilisasjonen. Vi kunne tru det handla om kitschkunst, ...
Kvinnekampen er mer komplisert enn det media ofte fremstiller den som. Den vanlige holdningen er ...
Åpningen av Nerdrum-museet i de gamle fabrikklokalene på Agnes utenfor Stavern er intet mindre enn ...
En som makter å trekke de store linjer, er Russland-kjenner Peter Normann Waage. Ifølge Waage ...
Da nettgalleriet Pinakoteket ble lansert for tre år siden markerte de seg som en utfordrer ...
Filmregissør Ridley Scott (Alien, Blade Runner, Gladiator) er kinoaktuell med sitt etterlengtede portrett av Frankrikes ...