Med lidenskap for livet og demokratiet | Intervju med Gyda Oddekalv

Ved Mariakirkens ruiner, i hjertet av det gamle Oslo, møter vi lederen for Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv. Generasjonspartiet er en utfordrer i høstens stortingsvalg; et av de få småpartier som har klart å samle 5000 analoge underskrifter.

Det er ikke vanskelig å komme i snakk med partileder Gyda. Omgitt som vi er av Oslos eldste ruiner, med Barcode som ruvende bakteppe, går vi rett på sak. Første post på programmet er arkitektur. For Oddekalv er ikke som andre politikere, som synes å mene at estetikk ligger utenfor politikkens sfære.

Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!

Arkitektur og estetikk som politisk anliggende

– Vi støtter arkitekturoppgjøret! Det skal ikke bare bygges boliger, men også hjem. Det handler om harmoni og skjønnhet. Jeg har bodd mange steder, men ingen av dem har føltes som hjem, bortsett fra da jeg bodde utenfor byen i en enebolig med en liten hage og naboer. Det er gode nabolag, med plass, lys, natur og harmoni, som er viktig i hverdagen, når alt kommer til alt.

– Det står i partiprogrammet deres at dere vil at det skal bygges mer i Norge.

– Det stemmer. Det bygges for lite i Norge. Det er antatt at det må bygges mellom 120 000 og 130 000 nye boliger innen 2030 for å møte behovet. Slik situasjonen er i dag, er det helt urealistisk, mye på grunn av byråkratiet.

– Er det for mange krav og vilkår for å få bygget noe i Norge?

– Ja, jeg synes det er for strengt. Regelverket har en funksjon, men det er også for rigid. Vi tror teknologi kan forenkle søknadsprosessen. Kunstig intelligens kan gjøre førstegangsbehandlinger, mens klager fortsatt behandles av mennesker. Det vil spare tid og penger, og gi offentlig ansatte mer rom til å fokusere på kvalitet. Blir prosessen billigere, kan også flere legge inn byggesøknad. Slik som det er i dag, må man ha økonomiske og juridiske muskler for å stå i en slik lang og kostbar prosess. Vi mener at alle skal kunne eie sitt eget hjem. Da må det bygges!

– Kan man lovregulere hvordan bygningene skal se ut?

– Estetikk er målbart. Vi har allerede mange krav til bygg, så hvorfor ikke også estetikk? Det handler om politisk vilje, og om å bruke regelverket aktivt.

– Men mange vil hevde at smaken er som baken…

– Det er den ikke. Det finnes universell skjønnhet. Farger, lys og omgivelser påvirker oss langt mer enn vi tror. 

Et folkestyre for det 21. århundre

– Dere mener altså at politikere skal mene noe om estetikk?

– Alle mennesker må få ha sine egne meninger, og det gjelder ikke bare politikere. Når det er sagt, er ikke dette avgjørelser den enkelte politiker eller politiske partier skal ta, folket og lokalmiljøet må få medvirke. Jeg ønsker at befolkningen i større grad tas med i slike beslutninger.

– Dere har utviklet en demokratiapp, der folk kan stemme i enkeltsaker. Hva er tanken bak det?

– Vi vil vite hva folk faktisk ønsker. Jo flere som er med på å skape visjoner, desto mer eierskap får vi til samfunnet. De gamle partifløyene passer dårlig i dag. Mange er lillavelgere, og enda flere stemmer ikke – vi vet at hele 1 million mennesker sitter hjemme på valgdagen. I tillegg ser vi at partiene ofte ikke gjennomfører det de har gått til valg på.

– Appen kan brukes av alle, helt uavhengig av hva de stemmer, og hvorvidt de er medlem av et politisk parti. Den er ikke kun for Generasjonspartiets medlemmer. 

– Har politikerne noen visjon for Norge?

– Jeg opplever at de ikke har det. Etter krigen hadde man tydelige mål. Vi i Generasjonspartiet har en klar visjon: mer medbestemmelse til innbyggerne gjennom teknologi, demokratisering og inkludering.

Dette intervjuet er del av intervjuserien Unge som går egne veier, som er blitt støttet av den private, allmennyttige stiftelsen Fritt Ord.

En ny metode for politikk

– Ser du deg selv som politisk entreprenør?

– Jeg er opptatt av metode. Hvor skal vi som samfunn? Vår metode er å involvere flere i beslutningsprosessene. Det er en demokratisk revolusjon, basert på frivillighet, heller enn tvang.

– Politikerne henger etter?

– Ja. Ser man historisk på det, fører misnøye til uro eller revolusjon. Vi vil heller ha en stille, demokratisk utvikling.

– Hvilke erfaringer har man med direkte demokrati i andre land?

– Interessen er stor i mange land, for tiden. I Danmark, for eksempel, viser en undersøkelse at politikerne er mer negative til direkte demokrati, enn det befolkningen er. Samtidig har høyresiden vært mer positiv enn venstresiden. Det vi ser jevnt over, er at de samme argumentene som ble brukt mot at kvinner skulle få stemmerett, brukes mot direkte demokrati. Men den naturlige utviklingen av demokratiet, er at flere og flere får delta. 

– Hva gjelder Sveits, der man har lang tradisjon for direkte demokrati, viser forskningen at folk blir mer kompetente når de får delta. De setter seg inn i saker, og tar informerte valg. Men når alt kommer til alt, er alle valg verdivalg, og det kan alle mennesker ta.

Direkte demokrati og naturverdier

– Dere vil ha direkte demokrati, på alle nivå?

– Ja. Vi går inn for en mellomting mellom dagens system og direkte demokrati. Folk må kunne si: I denne saken vil vi bestemme selv. Hvis mange nok krever det, må de få stemme direkte. Men noen ting, som grunnleggende menneskerettigheter, skal ikke kunne stemmes over ved folkeavstemning.

– Vi ser noen ganger at lokaldemokrati går på bekostning av naturen. Bør folket overstyres i slike saker?

– Nei, folket skal ikke overstyres. Vi må heller begynne med utdanning og informasjon. Hva lærer vi barna? Skolen må lære dem om teknologi, økonomi og praktisk naturkunnskap.

Skole, bevissthet og verdier

– Dette handler også om kommunens økonomi. Hadde de hatt mer penger, hadde de kanskje ikke solgt ut naturen?

– Vi sløser utrolig mye. Bare tenk på hvor mye penger som går til å krangle. Spør heller befolkningen, og bruk pengene på skolen.

– Alle vil at skolen skal bli bedre, men hva skal barna lære?

– Skolen er en god mulighet for samfunnsdialog. Hva synes befolkningen at barna skal lære? Jeg tror mange i Norge mener natur er viktig. Det er en del av folkesjelen. Vi må også lære barna de det trenger for å navigere i sine live: Om hvordan skape noe som entreprenør, økonomi, kropp, ernæring og om naturen vi omgir oss med. Vi må også lære barn om metakognisjon og kritisk tenkning: Hvordan blir vi påvirket?

Politikerforakt og lederskap

– Tror du politikerne er redde for folket?

– Definitivt. De er kanskje også redde for meg, fordi jeg løfter frem folket. De igangsetter store og kostbare prosjekter, uten dialog. Det er autoritær ledelse, noe som bare skal brukes i kriser. God ledelse henter frem det beste i andre.

– Hvordan takler du det harde ordskiftet?

– Det er tungt. Mange feilsiterer meg, og ilegger meg meninger jeg ikke har. Jeg måtte gå til PFU mot Klassekampen, og vant. Men jeg skjønner at man må forenkle budskapet for å nå frem, slik en politiker som Trump er flink til. Nyanser går fort tapt i ordskiftet, men lengre tekster og podcaster gjør nyanserte budskap mulig. Jeg håper folk følger med på slike medier.

Inspirasjon og kultur

– Hvor henter du inspirasjon fra?

– Mye fra naturen, drømmer, og refleksjon. Jeg er glad i stillhet, og trenger mye alenetid. Jeg har ikke TV, men leser heller bøker og ser i taket. Jeg liker å være med dyr, og folk jeg er glad i.

– Og inspirert, det er du!

– Jeg er sulten på livet! Det er så mye å lære og bidra til.

– Hva fascinerer deg mest?

– Kultur. Vårt felles kulturelle økosystem. Kultur er det som binder oss sammen, og skaper hyggelig fellesskap. 

Men hvis det blir for mye inflasjon i dette økosystemet, svekkes tilliten. Det har gått galt med integreringen i Norge. Mange kulturer respekterer ikke kvinner og norske verdier. Det er farlig. Kvinner har vært undertrykt gjennom historien, og vi må ikke gå tilbake dit. Når det er sagt, folk som er nysgjerrige på norsk kultur og ønsker å bli en del av fellesskapet, er velkomne – samme hvor de kommer fra. Jeg har møtt utrolig mange hyggelige mennesker fra andre kulturer som bor i Norge, og flere er med i Generasjonspartiet. 

Kulturpolitikk og verdier

– Bør staten støtte kulturen?

– Kulturen er viktigere enn mye annet. I 2021 ble det bevilget rett under 5,48 milliarder kroner til ulike religioner. Hvorfor ikke heller gi slike beløp til kultur? Det er jo den som skaper fellesskap. Men det må være visse krav. Vi vil ikke gi penger til de som «spruter maling ut av rumpen».

– Generasjonspartiet er altså et parti for klassisk kultur. Ser vi deg på Stortinget?

– Vi skal kjøre på! Vi stiller i alle valgdistrikter. Det er enormt engasjement der ute. Folket vil ha endring; de vil være en del av demokratiet!