Hva hvis plantekost fører til hormonforstyrrelser, sykdom og tidligere død? | Intervju med Sjur Aunmo, en frittalende medisiner

Vi har alle en kropp, og vi må alle spise – men hva? Få tema setter de dype følelsene i kok som spørsmålet om hvilken kost som er sunn. Både legfolk og videnskapsfolk synes å være innbyrdes uenige og forvirret.

Undertegnede kontaktet derfor en lege med teorier om hva som er den optimale diett, både for seg selv og sine mange pasienter. For ifølge Sjur Even Aunmo er det ikke så nødvendig for mennesket å være sykt. Men Aunmos resept kan være en overraskelse for mange.

Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!

– De voksne vet ikke alltid hva de snakker om

Før vi går til saken, som er spørsmålet om hva som er det mest egnede kostholdet på kort og lang sikt, kunne du kort presentert deg for Sivilisasjonens lesere?

– Jeg er en allmennlege med medfødt gravenatur. Siden jeg var barn, og frem til dags dato, har jeg spurt: Hvorfor? Allerede på barneskolen vurderte jeg å bli lege. Vi har alle en kropp, og den er vi dønn avhengig av. Jeg så på menneskene rundt meg, at slettes ikke alle var friske, og at noen var feite. Jeg visste at jeg ikke ville bli slik, men jeg visste ikke hvordan. Etter hvert forstod jeg at det visste ikke de voksne heller. Noen trodde de visste, men kunne likevel ha sykdommer. Det var et vendepunkt i livet å innse at selv voksne, som hadde brukt lang tid på å bli voksne, og hatt god tid til å lære, kunne ganske lite, selv om slike viktige ting. Denne oppfatningen forsterket seg på medisinstudiet, og i arbeidslivet senere; familie, huslån og det å ha en trygg jobb og inntekt synes å være konkurrerende prioriteter i dette landet. 

Så veien var strak, du var uten tvil, og gikk rett inn på legestudiet fra videregående?

– Det ble kjemi i starten av studentlivet – det syntes jeg var spennende. Samtidig begynte jeg på tannlegestudiet. Planen var å bruke den høye tannlegeinntekten til å jobbe en kort del av året, bruke tiden på alt annet verdt å gjøre, og kanskje reise rundt i verden. Jeg holdt det gående i tre år på tannlegehøyskolen, og sluttet på tanken om å repetere et relativt snevert utvalg av munn-prosedyrer frem til pensjonsalder, og legekallet vendte tilbake. Jeg tok likevel, på en måte, opp tannlegeriet senere. 

På legestudiet fikk jeg igjen se at de voksne ikke alltid vet hva de snakker om. Det hendte at sentrale spørsmål ble stående ubesvart, som: Hvor stor effekt har egentlig denne medisinen, eller hvor sikker er forskningen den er basert på? Noen av foreleserne sa at det ikke var sikkert at det som ble sagt nå ville være sant om noen år. Noen av de andre som var der husker sikkert dette. 

Det synes å være en utbredt oppfatning i befolkningen om at legestanden vet mye om kosthold. Men hva lærer en medisinstudent egentlig om kostens innvirkning på helsen?

– Det ble dessverre satt av lite tid til kosthold under studiene. Vi hadde vel tre og en halv time, samlet sett. Det som kom frem der, var ganske selvmotsigende Jeg spurte foreleserne hva man skulle spise for å unngå overvekt, og det eneste som virket noenlunde sikkert, var at det å spise karbohydrater, i form av druesukker, samtidig med fett, ville bidra til fedme. Druesukker dannes når typiske typiske matvarer som brød, pasta, ris og poteter fordøyes.  Tidligere hadde vi lært at druesukker øker insulin. Insulin er et hormon som, kort sagt, fører kroppen inn i lagringsmodus. 

Hva preget ellers medisinfaget på den tiden?

– Da jeg var student, var det et visst søkelys på all den korrupsjonen som hadde fantes i den norske legestanden. Man hørte de særeste historier. Visstnok fantes det en lege oppe i nord, som kjedet seg så fælt. Et legemiddelskap påspanderte ham en «venn», som de sendte opp til ham for å holde ham med selskap. 

Vil du la deg smøre, lar det seg nok fremdeles gjøre. Medisinfagets sannhetsgehalt påvirkes negativt av den farmasøytiske industriens innflydelse; industrien er generelt ikke så opptatt av hva som virker, men snarere hva som selger. Reguleringsmyndigheten blir gjerne et mål for industrien. Hvis industrien klarer å skaffe seg innflytelse over dem som er satt til å regulere dem, kan det gi økonomiske fordeler gjennom fordelsbehandling. I Norge er dette kjent som lobbyvirksomhet, og her tror folk mer på myndighetene enn på mange andre steder i verden. 

I USA er «svingdørproblematikken» mellom legemiddelindustrien, matindustrien og reguleringsmyndigheten kjent. Det er mulig å få jobb i Food and Drug Administration (FDA), og bruke det som en audition for jobb i mat- og legemiddelselskaper, ved å behandle dem pent når man er i FDA. Påfallende mange som har jobbet i FDA får seg jobb i selskapene de tidligere regulerte til langt høyere lønninger. Prinsippet er det samme, uansett hvor man er i verden.  

Kan det tenkes at disse firmaene ikke bare er interessert i hva de kan selge, men også foretrekker at vi er syke? Friske mennesker må utvilsomt være dårlig butikk.

– Det lønner seg at folk tar den samme tabletten, eller vaksinen, hyppigst mulig, dag etter dag, eller år etter år. Slik tjener man penger. Samtidig er det slik at ingen vet hvordan menneskekroppen fungerer, og hva medisinene og vaksinene egentlig gjør. Det som foregår der inne, er forskningens gebet. 

Folk har tro på medisinsk forskning. Når man har lest litt forskning, forstår man at ingen vet hvordan kroppen virker, heller ikke legemiddelselskapene. Man vet ikke en gang hvordan cellen, kroppens grunnleggende «byggesten», fungerer. Det gir seg egentlig litt selv, når det fremdeles foregår så omfattende forskning på menneskekroppen. 

Samtidig er det vanskelig å ettergå industriens anbefalinger, for folk, inkludert mange universitetsutdannede, har liten innsikt i det å lese forskning, og skille den dårlig eller villedende forskningen fra den solide For eksempel, fikk en tidligere mye brukt blodtrykksmedisin riktignok blodtrykket ned. Først senere kom det frem at også sjansen for nyrekreft økte drastisk.

Så du har ikke mye til overs for legemiddelbransjen?

– Noe skryt skal de ha. Noen medisiner fungerer tålelig bra. Jeg kan nevne stoffskiftemedisinen Levaxin og Parkinson-medisinen levodopa, som er to mye brukte medisiner. Begge handler om å erstatte stoffer som kroppen slutter å produsere selv. Levodopa ble oppdaget på en uvanlig måte. På legestudiet fikk vi høre at dette var den eneste medisinen som virket slik forskerne antok at den ville gjøre. Ellers hadde de skutt i blinde. Det er ganske vanskelig å treffe blink når ingen vet hvordan menneskekroppen virker, men her var det snakk om en ganske avgrenset, bedre kartlagt del av hjernen, som var lettere å forstå enn hele kroppen 

Er det overhodet mulig å kun påvirke ett kroppslig system?

– Nei, skjønt det synes å herske en naiv forestilling om dette, selv om dette kanskje har bedret seg noe siden den gang jeg studerte. Alle kroppens systemer henger nøye sammen. Det er derfor naivt å tro at man kan putte fremmede stoffer inn i kroppen, altså inn i et komplisert system, som ingen vet hvordan virker, det være seg medisiner eller mat, uten at dette får vesentlige, utilsiktede konsekvenser. Selv levodopa har mange bivirkninger, og effekten avtar med tiden. 

Spørsmålet er om man trenger disse medisinene, for eksempel Levaxin. Noen av mine pasienter har fått skjoldbruskkjertelen, altså kjertelen som lager stoffskiftehormon, til å fungere etter å ha endret kosten. 

Hvordan kan så stoffskifteproblemer kureres gjennom kosten?

– Kort forklart, liker immunsystemet dårlig det som ikke ligner på kroppen selv. Mesteparten av immunsystemet sitter i tarmen. Får man i seg for mye annet, kan det bli betennelse i tarmen, og betennelser der har det, slik jeg hypotetisk tenker, med å spre seg – ikke sjeldent til skjoldbruskkjertelen etter min erfaring, og gjerne til andre deler av kroppen; ledd, slimhinner, hud med mer. Etter hvert har flere av mine pasienter blitt kvitt sine autoimmune sykdommer etter å ha lagt om kosten til fugler, meieriprodukter, salt, vann og ikke noe annet. Vi vet ikke hvordan kroppen fungerer, men den har evnen til å reparere seg selv, og denne evnen synes å være avhengig av hva man fyller på den. 

Og der er vi ved denne samtalens kjerne: føden. Man kan vel neppe si at du går god for myndighetenes kostholdsråd. Stemmer det at fastleger får en viss sum, en slags takst fra staten, for å predike statens kostholdsråd?

– Ja, det stemmer. 

Kan du utdype dette med at kroppen misliker fremmede og ukjente substanser, som ikke ligner på den selv?

– Som nevnt, reagerer tarmens immunsystem på alt som ikke ligner på kroppen selv – den er veldig diskriminerende, så å si. Den har likevel en viss toleranse, og det tar som regel en stund før folk begynner å reagere. I steinalderen, da det moderne menneskets kropp ble formet, var det store deler av året ikke mulig å spise de tingene som ikke ligner på oss selv. Spiselige planter og sopp fantes hovedsakelig om sensommeren og høsten. Kanskje var blåbær like populære som de er nå. Det gjaldt kanskje å spise seg fet, ved å kombinere karbohydratet fra bærene og fettet fra dyrene, for å ha energi og isolasjon av kroppen til vinteren. Når bærene ble borte, var det over på dyr og fugler, og kanskje fisk. Det var ikke mulig å spise blåbær hele året, slik som nå.  

Her er det viktig å nevne at pattedyrene er de vesnene som ligner mest på oss selv. Immunsystemet slår ofte likevel til mot huden til pattedyr. Dette opplever folk som allergier mot hund, katt, hest, kanin, og så videre, men det er altså hudcellene deres de reagerer på og ikke innvollene. Mye er forskjellig, kan en si, men inni er vi like, og så like at jeg aldri har hørt om noen som har reagert på kjøtt eller innvoller, med mindre de har hatt borreliose eller reagert på soya i dyr som i moderne tid blir fôret med soya. 

Fuglene er nest likest. Det er ikke uvanlig med eggallergi, men dette har som regel forsvunnet blant mine pasienter når de har sluttet å spise andre ting som kan sette i gang immunsystemet. 

Tredje mest lik oss er fisken. Den er ulik nok til at det ikke er uvanlig med allergi mot fisk, og i dette tilfellet det som er inne i fisken. Den inneholder en del forurensninger fra havet, inkludert kvikksølv. I tillegg er den ikke helt komplett med tanke på all den næringen vi trenger, men ganske nær.

Fjerde mest lik oss er soppen. Soppriket er enormt, og bare en ytterst liten del av det er spiselig for mennesket. Man kan bli allergisk mot sopp, den inneholder tungmetaller, og desto mindre av det man trenger. 

På femteplass kommer plantene. 

– Veganisme er en dødelig tilstand

Om jeg forstår deg riktig, anbefaler du dine pasienter kun å spise kjøtt, eller eventuelt også andre animalske produkter som egg og ost.

– Det er riktig, men jeg anbefaler i tillegg rikelige mengder av dyrenes fett. 

Hvis jeg ikke tar feil, later det til at folk kan leve sunne liv både med et vegetarisk og et vegansk kosthold.

– Nåja. Det å være ren veganer, er en dødelig tilstand. De fleste gir seg som regel før det går så langt, da det blir ubehagelig.  En ren veganer vil etter hvert gå tom for B12, selen, jern, essensielle aminosyrer, og dessuten få i seg mye av de usunne stoffene som plantene inneholder. De som spiser plantekost, må også dele næringsstoffene med plantene selv. Idet maten blander seg i tarmen, vil plantene trekke til seg næringsstoffer for å gjødsle frøene sine. Dermed «stjeler» de jern, sink, kalsium, og trolig også magnesium. I løpet av de drøye 3500 timer kostholdsforskning jeg har lest, har jeg ikke sett noen solid forskning som viser at plantekost er sunnere enn animalsk kost, på noen som helst måte – ei heller at plantekost er sunt i seg selv. Så vidt jeg vet, finnes ingen slik forskning som er av god kvalitet.

Hva med et blandingskosthold, med noe planter, og noe animalsk?

– Fra et medisinsk perspektiv bør man, ideelt sett, ikke spise planter. Evolusjonsmessig sett, er det mye som tyder på at plantene ikke vil bli spist. Dyrene kjemper jo også tilbake, men idet dyret er dødt, er kampen over. Planten er mer passiv-aggressiv; den gir seg ikke, selv om den hakkes, kokes og tygges. Ta mandelen for eksempel: Idet den tygges, frigjøres blåsyre. Planteriket er fullt av giftstoffer, som blåsyre, tungmetaller, lektiner, eksorfiner og mange av de kjente rusgiftene.

Gluten er et annet godt eksempel på et usunt plantestoff, som det er blitt forsket mye på. Folk har hørt om cøliaki og hvete, men vet ikke at alle kornsorter, samt ris og mais, inneholder ulike typer gluten, og at når disse brytes ned, blir til ulike typer gluteomorfin, som er stoffer som ligner på vanlig morfin. Morfin kommer jo, som kjent, fra planteriket; fra opiumsvalmuen, som er navnsatt etter den greske søvnguden Morfeus, og får oss til å sovne og slutte å puste i stor nok dose. Plantene ønsker helt tydelig ikke å bli spist. 

Jeg pleier å spørre folk om de er glade i brød, som er en sterk kilde til gluten, og flere har svart begeistret ja. Jeg pleier å følge opp med spørsmålet: «Hvor ofte tenker du på brød?». Svaret kan da være at det er noe som ofte fyller bevisstheten med noe gledelig; en opplevelse av noe meningsfullt og beroligende. Det kan være det første man tenker på om morgenen, og det siste før man sovner. Noen legger inn en pause i jobben; jeg har til og med hørt om skofting, for å skaffe riktig type ferskt brød. Slike pasienter kan oppleve abstinenssymptomer den første uken uten brød på ketogen diett. 

I de vanlige spiseplantene våre, som korn, ris, mais, potet, tomat, paprika og mer, finnes også lektiner. Lektiner er en slags målsøkende stoffer som, for det meste, flyter omkring i kroppen og angriper målorganer når de passerer i nærheten. En bestemt type synes å krabbe oppover den største nerven i kroppen, fra tarmen og opp til hjernen, og er forbundet med Parkinsons sykdom, som er en hjernesykdom av stivhet og skjelving. 

Ei heller inneholder plantene noen uunnværlige næringsstoffer; ingenting essensielt som ikke finnes i animalsk mat. Det finnes essensielle fettsyrer, og essensielle aminosyrer. Essensielle karbohydrater, derimot, eksisterer ikke for mennesket. 

Kan alle planter skjæres over én kam? Eller er det noen som ikke er fullt så ille, som kan spises med god samvittighet?

– Når det gjelder det minst usunne plantene, kan jeg trekke frem Brassica-slekten, altså kålplantene. I disse plantene er det relativt lite oksalsyre, tungmetaller og andre uheldige stoffer. Som regel pleier kål, salat, isberg og lignende å gå bra, men ikke alltid.

Ikke minst har kålen lavt sukkerinnhold, og sukkerinnholdet i maten forstår jeg du er svært opptatt av.

– Det er mye karbohydrater i de vanlige spiseplantene. Har man brød, pasta eller ris foran seg, kan man se for seg halvparten som druesukker. Nærmere en tredjedel av poteten. Vi har vært inne på hvordan dette fører til fedme. Folkesykdommene diabetes og pre-diabetes er å ha for mye druesukker i blodbanen, med alt dette innebærer for alle organsystemer; hjerte-karsykdom, som mat til kreft og bidragende til demens.  

Noe annet vi lærte på legestudiet, er at sukkeret klistrer seg på immuncellene, som dermed fungerer mindre effektivt. 

Det kan også nevnes at druesukker er mat til gjærsopp, som kan vokse i fordøyelseskanalen vår, og gjære om druesukkeret til alkohol. Folk har blitt stoppet i trafikken og blåst positivt,  bedyret sin avholdenhet, kanskje uten å bli trodd, og så oppdaget man det som nå kalles autobryggerisyndrom. At man altså brygger innvendig. 

Lenge anklaget også legene sine pasienter for å drikke for mye, dersom de hadde utviklet fettlever. I dag vet vi at også de som ikke drikker, kan få fettlever, som følge av fruktose, altså fruktsukker, som kommer fra frukt-jus, frukt, godterier og farin. 

Hva med sjømat, inngår det i et kosthold du anbefaler?

– Nei, dessverre. Ikke på grunn av makroinnholdet, men særlig på grunn av tungmetaller, og da særlig kvikksølv. All vanlig mat fra havet fra havet, inneholder kvikksølv, og særlig fiskearter som lever lenge, er tregt-voksende, og spiser andre fisker og dyr. Særlig mye er det i hav-pattedyret hvalen. Det kanskje verste problemet med kvikksølv, er at det hoper seg opp i hjernen. Når det først har havnet der, tar det, utfra beste forskning, mer enn et menneskeliv å bli kvitt. 

I 2021 ble det gjort en studie på barn i Bergen, hvor halvparten ble trukket ut til fiskemiddag, og resten til kjøttmiddag. Da forsøket var ferdig, hadde fiskemiddags-barna 83 prosent mer kvikksølv i håret. Kvikksølv legger seg i hjernen, og halveringstiden synes å være lang. Flere av mine pasienter har vært ivrige fiske-spisere; i håp om å holde seg friske, men jeg finner som regel mer kvikksølv i blodet deres enn i folk med amalgamfyllinger i tennene. De andre forurensningene i havet kommer på toppen av dette. 

Hvilke endringer ser du hos dine pasienter, idet de går over til et ketogent kosthold?

– Når folk går over til ketodiett, uten sjømat vel å merke, og går raskt ned i vekt, har flere av de fete og overvektige pasientene mine bemerket en metallisk smak i munnen. Jeg spekulerer i at tungmetallene frigjøres fra fettvevet til blodet, som så når tungen. De synes å bli mindre forkjølet enn andre pasienter, og med mildere forkjølelser. Halsvondt, munnsopp og kronisk hoste har forsvunnet. Noen av pasientene mine har også sluttet å pusse tennene, sluttet å gnisse tenner, sluttet å hikke, sluttet å snorke og sluttet å gå til tannlegen etter å ha lagt om kosten. 

For ordens skyld: Målet med et ketogent kosthold er ketose, der kroppen forbrenner fett i stedet for sukker. For å oppnå dette med noenlunde sikkerhet, må karbohydratene begrenses til under tyve gram, langt under dagens gjennomsnittsnivå, og myndighetenes anbefalinger.

Et vanlig problem blant pasientene er høyt blodtrykk. I min praksis er regelen at blodtrykket faller raskt og mer enn man får til med vanlige blodtrykksmedisiner når noen går over til en ketogen diett. Det kan likeså gå tregt med slankingen når pasienten etter en periode med rask fettreduksjon sitter igjen med løst, mer kvapsete type fett. Jeg mistenker at dette er flerumettet fett, som ikke lar seg brenne i mitokondriene, slik mettet fett gjør, og må avvikles på andre måter. Det kan, erfaringsmessig, ta lengre tid å senke blodtrykket hvis pasienten har åreforkalkning, som gjør blodårene stive. Etter en uke ses ikke diabetes på blodprøven lenger. 

Kreft bør også nevnes. Jeg har hatt to pasienter med pankreaskreft, som er den mest dødelige type kreft, og begge har overlevd. I prinsippet var det ganske enkelt: Vi fjernet karbohydratene, og kreften forsvant. Kreft må ha druesukker både som byggemateriale og brennstoff. Otto Heinrich Warburg påviste dette allerede på 20-tallet. Han fikk nobelprisen i fysiologi for sin forskning, men ikke akkurat for dette. Den dag idag har ingen motbevist forskningen på sammenhengen mellom druesukker og kreft. En norsk lege, ved navn Øyvind Torp, gikk i 2022 ut med at han også hadde kuttet ut karbohydratene mot sin pankreaskreft og overlevde på podkasten Leger om livet. 

Foruten dette påvirker høyt blodsukker, som er for mye druesukker i blodet, også reproduksjonsevnen negativt. Jeg har hatt kvinnelige pasienter som har blitt gravide etter å ha kuttet ut karbohydrater. 

Apropos kvinner og kvinnehelse: Slik stadig flere fagfolk omtaler Alzheimers som diabetes type 3, omtales også endometriose som en form for lokal diabetes – eller insulinresistens i reproduksjonsorganene.

– Ja, Alzheimers sykdom betegnes som diabetes type 3 i forskningsmiljøet. Forskningen er ikke ferdig når det gjelder diabetes som årsak til endometriose, men en annen kvinnesykdom, nemlig polycystisk ovariesyndrom, eller PCOS, er en anerkjent infertilitetssykdom forbundet med diabetes og pre-diabetes. Med ketogent kosthold har noen av mine pasienter blitt bedre av sin PCOS og fått barn.

Har høyt blodsukker andre uheldige virkninger?

– Den store fettmengden og høye nivåene av insulin som gjerne følger voksendiabetes påvirker  resten av hormonene i kroppen, slik at menn blir mer kvinnelige og kvinner mer mannlige. Når man ikke lenger ser tærne sine når man står rett opp og ned, er det ikke sikkert at man kan få barn lenger. Det er kanskje ikke så rart at vi har fått nyordet hen i takt med at brorparten av befolkningen har blitt overvektig eller fet og at diabetes har blitt en folkesykdom. 

– Flerumettet fett er en killer

Hva vil du si om kolesterolet på en ketogen diett? Blir det ikke bekymringsverdig høyt?

– Kolesterol er et livsnødvendig stoff, med en rekke ulike funksjoner i kroppen. Kolesterol er ikke farlig. Det er først når det går i stykker at det blir farlig. Man kan ødelegge sitt kolesterol ved å oksidere det; altså harskne det. De vanligste måtene å gjøre det på, er ved å røyke, spise karbohydrater og sannsynligvis ved å innta flerumettet fett. Den jevne lege sjekker ikke om kolesterolet har blitt harskt, bare om man har mye av den typen som lettest blir harsk, selv om det lenge har eksistert en blodprøve som kan se om kolesterolet har blitt harskt. Det harske kolesterolet finner man igjen under forkalkninger i blodårene. Man kan se etter forkalkning med ultralyd, eller ta CT-bilde av kransarteriene rundt hjertet for å se om det har oppstått forkalkning. 

Det har lenge vært kjent at flerumettet fett fører til både kreft og en rekke andre livsstilssykdommer. Likevel anbefales vi, av myndighetene, å spise det fremfor mettet fett. Man kan vitterlig bli konspirasjonsteoretiker av mindre …

– Det meste av flerumettet fett folk spiser kommer fra plantefrø, i form av soya-, raps-, solsikke- og linfrøolje. Flerumettet fett er kjemisk ustabilt, og vanskelig for kroppen å forbrenne. Når det brytes ned, gjennom harskning, dannes aldehyder, som kan reagere ukontrollert i kroppen. En sunn kropp er en finstilt, kjemisk symfoni, og blir forstyrret av dette. De små, arbeidsomme rommene i cellene våre som lager kroppens energivaluta, ATP, har problemer med å forbrenne flerumettet plantefett. Kroppen synes å måtte brenne det opp utenfor mitokondriene i en slags semi-kontrollert søppelbrann. 

Dette er noe av grunnen til at folk dør fortere når de spiser flerumettet fett. Dette bekreftes av to randomiserte kontrollstudier. Denne typen utgjør gullstandarden innen medisinsk forskning, når det er gjort på en ordentlig måte. To slike studier viser dette tydelig, den ene fra Sydney, den andre fra Minnesota. Deltakerne var beboere på sinnssyke- og gamlehjem. Forskerne byttet ut det mettede fettet deres med flerumettet fett. Dette var på slutten av 60-tallet, før kolesterolmedisinene kom. Man visste den gangen at man kan senke kolesterol ved å spise flerumettet fett. Kolesterolet sank, som ventet, i testgruppen, som fikk mer flerumettet fett, men det gjorde også levealderen. Ved en senkning som tilsvarer omtrentlig en moderne kolesterolbehandling, økte sjansen for å dø med 44 prosent. I Sydney var resultatet omtrent det samme. Flerumettet fett er en killer.

Helsemyndighetene anbefaler å kutte kjøtt og mettet fett, og heller få i oss plantefett som raps-, solsikke-, og andre frø- og nøtteoljer. Videre anbefales vi å spise mye grøntfôr, helst så mye som mulig, og Gud forby at det blir mindre enn fem om dagen! Hva har du å si om disse rådene?

– Myndighetene har forstått at det ikke er sunt å røyke planter, men anbefaler oss fremdeles å spise dem. Dette med fem-om-dagen var et industri-jippo som vokste frem på nitti-tallet. 

Det myndighetene sier om anbefalte nivåer i blodet, av for mineraler og vitaminer, må også tas med en klype salt. Normalnivået er beregnet på grunnlag av et gjennomsnitt av hva folk flest har. Men hvis mange har mangler, blir normalnivået for lavt. Det å konstruere en standard basert på en befolkning flertallet er usunne, blir misvisende.

– Jordbruksrevolusjonen gav et kroppslig forfall

Det hevdes at mennesket til alle tider har spist nøtter, frø, sopp og frukt. Hvordan kan det ha seg at vi blir så syke av plantekost, dersom vi tross alt har overlevd på plantekost gjennom evolusjonshistorien?

– Tja, man har nok spist slikt en kort periode hver høst, men ellers klart seg helt uten, eller på meget små mengder karbohydrater. De plantene vi spiser på i dag, ligner slettes ikke det som fantes før jordbrukerne begynte å avle på dem, ei heller det som fantes for et par hundre år siden. Dagens matplanter er mye større og søtere, og har langt mer karbohydrat og gluten. 

I det hele tatt, innebar jordbruksrevolusjonen et kroppslig forfall. Hjernestørrelsen synes å ha blitt redusert med omkring én desiliter i overgangen fra steinalder til jordbrukssamfunnet. Dette kan ha gått særlig hardt utover kvinnene, da det finnes noe forskningsbelegg for at det minsket mer, prosentvis, enn det menns hjerner gjorde. Visse næringsstoffer kreves for å bygge hjernen, og da nytter det ikke med planter. Jordbrukerne ble rundt tre centimeter kortere av vekst og fikk tannråte. Det er dette man kan se av skjelettene og tannsettene, som er det som ligger igjen. Vi må ta høyde for at de kan ha hatt noe av de samme organsykdommene vi har i dag. 

Medisinen har nok alltid vært full av tull.  Før var det vanlig med blodtapping, og prinsippet med å behandle likt med likt. En stund anbefalte leger å smøre seg inn med arsenikk eller kvikksølv. Ullevål sykehus er bokstavelig talt bygget på miasmeteorien. Under sykehuset går det lufte-ganger for å lufte ut miasmene, som man tenkte på som en slags gass, som steg opp fra jorden og gjorde folk syke. Man har nok vært inne på noe, til en viss grad, da blodtapping fungerer mot visse lidelser, og radon har vist seg å være skadelig, men så har man overdrevet og tatt disse konseptene til inntekt for så altfor mye. Medisinhistoriens tullball er på ingen måte over. 

Under nedstengningen av Norge, ble ikke befolkningen opplyst om at D-vitamin forebygger smittsomme luftveisinfeksjoner. Det skulle de ha blitt, for nærmest alle har suboptimale blodnivåer. Jeg lurer på om alt mørket er noe av grunnen til den hvite hudfargen i nord. Sola er bare sterk nok til å lage D-vitamin rundt halve året. Plantekost inneholder ikke D-vitamin som vi kan bruke, folk er mindre ute i sola enn før, og de som er ute bruker gjerne solkrem som blokkerer UV-B-strålene, som er det kroppen lager D-vitamin fra. Videre fantes ikke solid forskning på at det hjalp å stenge ned samfunnet mot smittsomme luftveissykdommer, da verden stengte ned i 2020. Det er ellers meldt over åtte tusen alvorlige bivirkninger, altså bivirkninger som kan være dødelige, etter CoViD-19-vaksinering, ifølge direktoratet for medisinske produkter, så langt, og sannsynligvis er de flere, da ikke alt blir rapportert. Det er heller ikke uvanlig at pasienter som har tatt flere doser CoViD-19-vaksine kommer på legekontoret vårt fordi de har fått korona. Det synes heller ikke å finnes solid forskning som sikkert viser at man lever lenger ved å bruke hverken blodtrykksmedisin eller kolesterolsenkende medisin.  

Da er vi straks ved veis ende. Men apropos det man smører på huden, er det mye en frigjort og moderne kvinne skal ha i sekstrinnsrakett av en hudpleieprosedyre. Innen hudpleien finner vi produkter blant annet frøoljer som jojoba, castor, mandel osv. Påvirker dette vår helse?

Det er ikke bra å smøre dette på huden. Man kan reagere allergisk på alle de nevnte planter. Fettet trenger inn i huden, og drar med seg innholdet av produktene inn i kroppen. Ftalat er en noe fettløselig, vanlig duftbinder i kvinnelig-myntede hudprodukter, som vanligvis benevnes som «Parfum» i innholdslisten. Ftalater er hormonhermende stoffer, og ble forbudt i barneleker i EU mellom 2007 og 2013. Retinol? For å glatte ut huden kan det hende man må bruke så mye at man bør ta blodprøver av leveren, og uansett ikke bli gravid, da stoffet kan påvirke fosteret. Man kan like gjerne la skjønnheten komme innenfra, ved å gå for ketogløden. Keto-glød er den sunne hudfargen som særlig kvinner synes å få når de spiser ketogent.