Det at kultureliten i Oslo snakker om at det ikke finnes noe som er tradisjonelt og norsk, vitner om en grenseløs uvitenhet. Jeg går jo i det hver dag, sier Mikkel Dobloug.
Det er Peer Gynt-sesong på Vinstra i begynnelsen av august. Hundrevis av teaterturister farer opp Gudbrandsdalen på vei til Gålåvannet for å se spelet om den lokale myten og sagnfiguren. Peer Gynt er vår nasjonale maskot, kjent for å ri over Jotunheimen på en bukk, stjele en brud og danse med trollene i Dovregubbens hall som «er seg selv nok».
I år er stykket spilt av den talentfulle Torbjørn Harr i hovedrollen, og det opprinnelige manus er i stor grad bevart. Et respektfullt nikk til den tradisjonsbevarende Gudbrandsdalen er de bunadskledde bygdefolkene og referanser til Griegs berømte scenemusikk. Siden stykket Peer Gynt er Ibsens satiriske utsideblikk på den norske nasjonalromantikken og bondekulturen, er et ofte brukt grep av regissører å tolke enda flere lag med satire inn i manus. Selv sommerens «Ro!Ro!Ro!»-farsott fra VM-kampene (ref: Nok!Nok!Nok! i stykket) fikk et meta-lag inn i Ibsens satire over nordmenn som hodeløse kollektivister.
Rundt teatertribunen som ligger i enden av Gålå-vannet har det blitt bygget opp en hel festival med lokal mat og drikke, flere scener, kulturtilbud for barn og engelsktalende, galleri, og selvfølgelig shopping-muligheter. På Vinstra kan man kjøre Peer Gynts setervegen, på vinterstid kan man gå Peer Gynt løypa på ski og stoppe for en svele på Peer Gynt Hotel og Spiseri. Mens de fleste tilbudene oser av uttenkt turisme- og markedsføringsstrategier, har Sivilisasjonens utsendte heldigvis havnet i det autentiske Peer Gynt-rikets smørøye; nemlig på Hågå Gård, på folkemunne kalt Peer Gynt Gården, hvor inspirasjonskilden til sagnfiguren, den ekte Peder Gynter, en gang skal ha vært odelsgutt.
Et livsprosjekt i laftet tømmer
En sommerbrun og snart nygift Mikkel Dobloug tar oss imot iført sin karakteristiske blå busserull og blå-gule stripeslips i silke, halvparten odelsgutt og kostskoleutdannet verdensmann. Dobloug arvet Hågå gård etter sin avdøde mor da han enda bare var en ungfole i 20-årene. Dobloug bestemte seg ganske raskt for at Hågå skulle bli hans livsprosjekt, og kan, én uke før bryllupet skal stå på gården, konstatere med at dette var et helt riktig valg.
– Jeg sier til min blivende kone Cassandra: «Hvor mye penger kunne jeg hatt dersom jeg ikke tok på meg dette restaureringsprosjektet?» så svarer hun: «Men Mikkel, du hadde ikke hatt noen ting uten denne gården.» Og hun har rett. Jeg hadde nok brukt opp alle pengene mine på alt mulig annet, også hadde jeg bodd i en pappeske under en bro og bablet om alt mulig som var, sier Dobloug og ler.
En parallell mellom gårsdagens stykke på Gålå og Mikkel Dobloug blir for fristende å trekke, til at undertegnede klarer å la være. Odelsgutten Peer Gynt forlater en forfallen gård og en stakkars Mor Aase. Han forkaster attpåtil den gunstige muligheten det er å gifte seg med odelsjenta Ingrid, for å begi seg ut på store eventyr. Når han kommer hjem, har gården gått til spille og Mor Aase er syk. Selv om den ansvarlige restauratør Dobloug er en antitese til herr Gynt, har han empati for hans livsvalg:
– Gården representerer alt det vonde for Peer Gynt. Han må vekk fra den. Og Peer er jo en slik karakter som er veldig menneskelig. Og han flykter fra seg selv. Han har ingen stor moral, men vi kan alle kjenne oss igjen i hans feilbarlighet og menneskelighet.
Aksel Hennie spilte Peer Gynt på Gålå i 2022 og 2023, og proklamerte at han skulle lage den beste Peer Gynt noensinne. Dobloug likte skuespillerens beskrivelse av Peer Gynt:
– Aksel Hennie så Peer Gynt som en veldig skjør gutt, et mobbeoffer som ikke passer inn og kommer utenifra. Vi må huske at den ekte Peer Gynt kommer hit på grunn av bestefaren Rasmus som blir utsendt hit av Kongen.
Hågå gård var det eneste kontinuerlige og faste holdepunktet gjennom livet for diplomatsønnen Dobloug. Gården har blitt et ankerfeste i hans liv og har utformet mye av hans livsfilosofi.
– Det preger alt jeg har gjort. Jeg har blitt veldig opptatt av ansvar. Og det gir meg en voldsom trygghet, for jeg vet jo akkurat hvor jeg står. Dype røtter faller ikke i stormen. Noen som ikke har røtter i dag kan la seg velte over av alt, i en tid der ingen er knyttet til noe. Et samfunn med dype røtter er umulig å ta livet av.
Hvordan å skape et land
Dobloug er ikke bare nasjonalromantiker av sinnelag og hjertelag, han lever og omringet av denne kulturepoken i sitt hjem. På Hågå gård, hvor den eldste stuen er fra 1500-tallet, finner vi en gammel vevestol og en rokk, dåpsluer i damask, kleberstenspeis, rosemalte skatoll, gamle vugger og redskaper i tre og noen av Norges eldste støpejernsovner – et klenodium verdig i seg selv. Dobloug har mange tanker om denne perioden i norsk kultur som han er forvalter av:
– Nasjonalromantikken handler på mange måter om at Norge skal kunne bli et fritt land. Hvorfor er vi ikke svenske? Hvorfor er vi ikke danske? Vi er norske. Maleri, poesi, drama, teater, arkitektur, språk og bunader skulle bygge opp under den romantiske fortellingen om Norge. Ibsen og Bjørnson er som katt og mus i denne perioden. Bjørnstjerne Bjørnson dikter frem Norge med de rødmalte stuene og Nasjonalsangen, det er Synnøve Solbakken og han maler frem Norge i bred pensel. Det Henrik Ibsen skrev var en satire over nasjonal identitet. Ibsen skuer inn i Norge, mens Bjørnson gjør alt han kan for å skape et Norge.
Peer Gynt sies å være Ibsens satiriske skråblikk på denne kraftfulle nasjonale identitetsbyggingen som pågår fra ca. 1830 til 1870 under nasjonalromantikken. Den nasjonsbyggende epoken som dyrket en felles identitet og kultur tok for alvor fart etter at Norge fikk egen Grunnlov i 1814, med bondekulturen som et symbol på det ekte og norske. Ibsen gjorde forarbeidet med Peer Gynt da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1862 for å samle inn norske eventyr, sagn og folkeminner. Ibsen skrev verket imens han bodde i Roma, og utgav det dramatiske diktet Peer Gynt i 1867.
Dobloug forteller om det han mener er en viktig forhistorie til nasjonalromantikken, tiden da Norge fra 1537-1814 var en del av Danmark-Norge.
– Vi var jo en undersått av Danmark. De stjal alt sølvet vårt fra Kongsberg. De stjal kobberet vårt fra Røros og all blåfargen, kobolt-blått og pigmenter fra Blaafarveverket. De stjal også stålet vårt. Det ble støpt om til jernovner på Ulefoss, nede i Tvedestrand på Nes Jernverk og Bærumsverk. Jernovnene gikk til Danmark, så Nordmenn frøs. Danskene plyndret oss!
Heldigvis har Dobloug bevart en av de eldste jernovnene som finnes i det ganske land, en praktfull ovn med ornamenter og inskripsjoner, som kunne ha endt på et dansk slott. Doblougs oldemor kjøpte Håga gård på 30-tallet med penger hun arvet fra Schous bryggeri i Oslo. Arvingen setter dette kjøpet inn i en historisk kontekst:
– I denne perioden var det flere pene borgerlige familier som kjøpte slike steder for å komme i kontakt med det urnorske. Om det var i Telemark, Rauland, Gudbrandsdalen, Vågå eller Valdres – hit dro de for å være i kontakt med det norske.
Vi får en omvisning opp i andre etasje hvor det henger både rustninger og tremasker fra Mali – Doblougs farsarv som står godt til det varmbeisede trepanelet. Her ser vi et isbjørnskinn hvis første eksemplar var en gave fra Fridtjof Nansen og som nå er erstattet for tredje gang grunnet slitasje. Et elghode, en gaupe, en ugle og en utstoppet rev står rundt omkring i stuen – Peer Gynt hadde sannelig vært stolt om dette var hans jakttrofeer. Vi får titte inn i Doblougs barndomsrom hvor han lå i en vugge langs vinduet og kunne titte ned til dalen, Gudbrandsdalslågen og de ruvende daltoppene. En del av oppveksten på Hågå var å alltid se Peer Gynt spelet på Gålå, så det har han gjort hver sommer siden han ble ti år.
Du er ikke så kulturkonservativ at du ikke tåler en omskriving eller fortolkning av stykket?
– Tvert imot! Du kan ikke sette en osteklokke over kulturen. Da bare mugner den og det blir ikke noe fint å se på. Det kan overføres også til kulturen, jeg tror det var Christian Ringnes som sa en gang: «En familie som kun skuer tilbake har ingen fremtid».
Dobloug utdyper:
– Du skal ikke ødelegge Peer Gynt heller. Jeg synes det er viktig at Nationaltheatret setter opp stykket i sin originale versjon med jevne mellomrom, og virkelig kjører på med bunad og busseruller. Peer Gynt går jo i mange dager på Gålå, og jeg synes de kunne ha satt opp to klassiske oppsetninger. La oss si åtte dager med et nytt stykke også to dager med en klassisk oppsetning.
Harry folkelighet og radikal dekonstruksjon
Med én fot i hver leir – en i byen og en på bondelandet, har Dobloug utviklet en antipati mot urbant snobberi og uvitenhet om hva som faktisk utgjør Norge.
– Det at kultureliten i Oslo snakker om at det ikke finnes noe som er tradisjonelt og norsk, vitner om en grenseløs uvitenhet. Jeg går jo i det hver dag, så jeg vet akkurat hva det er. Her i Gudbrandsdalen er det masse tradisjon. Mange mennesker som lever på gårder, går tur i fjellet og har på seg busserull. Folk flest bor ikke i Oslo, mens riksmediene er svært opptatt av hovedstaden. Av landets 5,5 millioner innbyggere bor 700.000 i Oslo, det vil si at 4,8 millioner bor «på landet» og dette er det på tide at kultureliten som bor rundt Universitetet i Oslo, den såkalte skravleklassen, tar innover seg. Skal de bli fortalt at de har dårlig smak eller at det er harry å kjøre traktor av folk som ikke kan knyte skolissene sine?
Som en som har dedikert livet sitt til å ta vare på laftede tømmerhus, har Dobloug stor sans for Lothepus og hans prosjekt med å bygge en stavkirke i Odda. Dobloug forteller at han planlegger en tur for å se på byggverket, en stavkirke den urbane eliten har klassifisert som harry.
– Det Lothepus har gjort er en kjærlighetserklæring til Norge. Det er noe av det fineste og beste som er gjort i nyere tid. Noe mye mer enn å drive med dekonstruksjon og snakke ned det norske, som jeg synes har blitt en type idrettsgren innen akademia.
Dobloug går videre i sin kritikk av kultursnobberi og peker en finger mot Norges eldste avis, Morgenbladet og den gamle tanta i Akersgata, Aftenposten.
– De (riksmediene journ.anm) aner ikke hva som skjer her, for de har ikke vært her. De aner ikke hva som skjer i folkesjelen eller i grasrota. De har ikke vært på countryfestivalen på Vinstra og drukket hjemmebrent i boblebad. Det har jeg gjort – mange ganger.
Dobloug konstruerer et sosialt scenario over vår tids kulturelite og hva deres barn bør gjøre for å skape et opprør:
– På femtitallet var det å opponere mot mor og far å få på seg punkedrakten med naglebelte og bli en blitzer. Men hvis foreldrene dine jobber i Morgenbladet i dag, er det absolutt verste du kan gjøre mot dem å få på deg et slips og blankpussede sko, snakke pent riksmål og lese Odysseen, spise brunost og snakke med Lothepus.
En ødsel natur og tradisjonell arkitektur
Sivilisasjonens utsendte vet at gårdseieren er en sympatisør av Arkitekturopprøret. Vinstra sentrum er et kroneksempel på arkitektur og byutviklingen i modernismens ånd som er tydelig feilslått – og en hard kontrast til middelalderens maktgårder i området. Dobloug titter ut vinduet og ned i dalføret, hvor han ser variert vill natur og naturlandskap.
– Det jeg ser her er ganske rotete, ikke firkantete og rett, ei heller minimalistisk. Det som kjennetegner pen arkitektur for meg er rot, ornamenter og vinduer i litt forskjellige størrelser. Det gjør noe med hjernen vår. For eksempel når du går ned en gate på Frogner, så er alle bygårdene forskjellige; litt forskjellige farger, vinduer og utskjæringer.
Dobloug har en karriere bak seg som politiker for både Senterpartiet og Industri og Næringspartiet, og ser det modernistiske prosjekt som et med politiske motiver.
– Jeg tror modernisme rett og slett dreper kreativitet. Det skaper konformitet. Det formløse samfunn har ingen identitet. Moderne arkitektur er et kontrollprosjekt. Corbusier var opptatt av å modellere samfunnet med en slags «social engineering». Mennesket skal bli et tabula rasa; alle kan bli hva de vil!
Etter en lang samtale med gårdseier Mikkel Dobloug blir det tydelig at sitatet fra Peer Gynt som er risset inn i skifersteinen ved inngangspartiet til Hågå Gård, også har risset seg inn i hans karakter og psyke:
Deilige sol og deilige jord,
I var dumme at I bar og lyste for min mor.
Ånden er karrig og naturen ødsel.
Det er dyrt å bøte med livet for sin fødsel.
