Morgenbladet rir igjen. I utgaven av 24. januar, er forsidens store spørsmål: Var innsettelsen av Donald Trump den siste fredelige maktovertagelsen i USA? Vi håper ikke det, og blar videre til fjerde side, og idéredaktør Ingeborg Misje Bergems kommentar: Her pågår det en kulturell og politisk revolusjon à la 1968, av Misje Bergem kalt høyrepopulisme.
«Usivilisert» er en humoristisk spalte i Sivilisasjonen, som skal gi et satirisk skråblikk på nyhetsbildet. Det er Adara Ryüm Høeg og Henrik Høeg som står bak spalten. Les flere Usivilisert-tekster her.
Det er en salig blanding hun beskriver: Donald Trump, Sylvi Listhaug, Subjekt-redaktør Danby Choi og Sivilisasjonens Öde Nerdrum skal alle i samme gryte. Hva dreier det seg om? Jo, ifølge den marxistiske filosofen Antonio Gramsci, begynner de store politiske omveltninger ikke med de materielle forutsetninger, slik den hellige Marx forkynte, men snarere med de kulturelle. Fordi venstresiden hadde oversett dette, kom fascistene til makten i Gramscis hjemland Italia.
For slik er det: For at historien skal bevege seg i riktig retning, og verdensånden skal få spise seg stor og sterk, må det en venstreintellektuell elite til, hvorav en og annen faktisk har lest, ja endatil forstått den store Hegel, for best å kunne dressere de ukunnige. I det herrens år 1968 var verdensånden blitt såpass sulten at det braket løs i Paris’ gater, dernest i resten av verden. Siden den gang har det inntruffet diverse tilbakeslag, med Thatcher, Reagan og Bush ved makten, men disse har alle bare vært som unntak å regne, skal vi tro Misje Bergem. Det kalles dialektikk.
Men nå er man ikke så sikker. Den høyrepopulistiske heksegryte koker, og det er ikke godt å si hva utfallet blir. Donald Trump er blitt president igjen. (Blir det den siste fredelige maktovertagelse i USA? Det må jo være lov å spørre) Sylvi Listhaug kan bli Norges neste statsminister, og selv om hun foreløpig lar kulturkrigen gå sin gang, har vi nok det verste i vente. For slik som i ‘68 har kulturen infiltrert det politiske liv, men med omvendt fortegn. Det viser seg at venstreintellektuell ordsalat, som populisten Danby har yndet å kalle det, ikke lenger er noen folkefavoritt. Man finner det til og med for godt å kritisere statens storstilte sløsing, som nytt Rikshospital, Regjeringskvartal, med mer. Det er gøy å si «er det dette skattepengene går til», men fryktelig vulgært. Høyrepopulismen pipler frem på alle bauger og kanter.
Da har vi et tips til Misje Bergem, frem mot høstens stortingsvalg. Dersom verdensånden skal få mer kaloririk føde i tiden som kommer, slik at de jevnere lag av befolkningen endelig en gang skal skjønne forskjellen på rett og galt, er det bare én ting å gjøre. Man må snakke mer om Hitler. Hitler til frokost, middag og kvelds. Hitler på taket, under sofaen og i skapet. I klartekst og mellom linjene. Hitler og Donald, Hitler og Sylvi. Hitler og Danby, Hitler og Öde. Hva er sammenhengen? Det spiller ingen rolle. Husk bare dette: Når ordsalat går av moten, server dem litt Hitler istedet.
Man har ingen tid å miste. Trumfkortet må spilles, dersom venstresiden skal ta kulturlivet tilbake. Og det må den. I uminnelige tider har høyresiden tatt hånd om næringslivet, sånne pengegreier, og venstresiden har, på sin side, vært kulturell. En venstreside som taper terreng på kulturfeltet, vil anse at den taper på hjemmebane. For ikke å tape ansikt ytterligere, vil den lansere en offensiv på bortebane. Dersom den bruker sine vante virkemidler, vil det bli moms på høyrepopulisme, ekstratoll på speilegg, og spiseplikt på Briskebytrikken. Dét er ingen tjent med.