Moderne hengivenhet – En diktsamling for de ensomme i en verden uten engasjement for filosofi

Skrevet av Aftur S. Nerdrum | 18. august 2020

Linda Therese Utstøl er ikke bare en representant for den sitatvennlige poesi, med sine treffende setninger. Hun er også det man kan kalle en samfunnsprofet.

I hennes nye diktsamling Moderne hengivenhet trosser hun alle moralske grenser med å åpne seg opp om hverdagens kvaler i en verden som er tynget av mangelen på filosofisk engasjement. Kan samtidsmennesket bli hengivent igjen ved å prøve å forstå sine medmennesker, og verden rundt? Dette spørsmålet ser ut til å være et ekko som forfølger leseren for hver verselinje. 

– Å skrive om minner har en effekt på leseren som Utstøl vet å bruke godt. Nostalgiske vendinger vitner om et savn etter noe som ikke lenger er en del av livet, skriver Aftur S. Nerdrum om Utstøls diktsamling Moderne hengivenhet. Foto: Omslaget til Moderne hengivenhet (2019) av Linda Therese Utstøl.

Ensomhet og lengsel 

Man åpner boken og blir møtt av en rystende og tankevekkende overskrift:

«Døden er en fortelling som kommer innenfra.»

Det er innledningen til den første av de fire delene samlingen består av. Valget om å begynne samlingen med temaet «død» lover godt for en potensiell sirkelkomposisjon i verket, samtidig som det avslører et tydelig anlegg for de mer dystre tematikker hos forfatterinnen. Videre møter leseren på erklæringer om ensomhet og lengsel, følelser som dagens kvinner og menn forsøker å sette ord på til stadighet.

Medrivende aforismer

Diktene bærer preg av en lengsel etter det som var. Utstøl virker dog mer opptatt av å erklære sine følelser om en skjødesløs samtid enn å innføre en klassisk lyrikk i sitt språk. Diktene bærer preg av en mer løssluppen poetisk form, fritatt for rim eller lyrisk versestruktur. 

Forfatterinnens form baserer seg mer på medrivende aforismer. På mange måter har diktene likhetstrekk med diktstrømningene på nittenhundretallet, både når det gjelder den friere formen og den gjennomgående tematikken: fremmedgjøring og isolasjon. 

Det fremstår som dikteren anser seg selv og samfunnet som to separate enheter. Denne fremmedfølelsen i verden, og vanskeligheten med å nå frem til mennesker – eller mennesket – er en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i. 

Romantikk uten skam 

Utstøl setter fyr på pennen i andre del, «Rør ved meg, så vi begge kan finnes», når filosofiske deklamasjoner møter romantikk, lyst og begjær. Konfrontasjoner mellom selvet og samfunnet blir byttet ut med personlige appeller til en annen. «Dem» blir byttet ut med «du», noe som kan få leseren til å undres over hvem hun taler til og hvilken historie som ligger bak.

Blir vi noen gang kjent med «du», eller forblir dette mennesket et uoppdaget vesen, spør man seg som leser. Spørsmålet blir bare stadig mer påtrengende etter hvert som den dramatiske undertonen bygger seg opp. Flere av diktene starter på en myk og romantisk måte, før de abrupt avsluttes med spontane proklameringer i skreven form. 

Tilbake til uskyldens tid 

Gjennom erindring tilbake til en uskyldens tid, nærmest trygler dikteren etter en form for sjelelig nærhet. Hun mimrer over «den humla vi så» og andre de små tingene som utgjør livet. Å skrive om minner har en effekt på leseren som Utstøl vet å bruke godt. Nostalgiske vendinger vitner om et savn etter noe som ikke lenger er en del av livet.

Utstøl legger ikke skjul på følelsene i diktene. Hun pakker dem ikke inn med romantiske – og til tider unødvendige – tilleggsord, men proklamerer dem snarere. Utstøl etterstreber således en enkelhet i sin uttrykksmåte. Noen ganger treffer hun, og da er det givende lesning. Andre ganger blir det hele litt for enkelt, og da stikkes det hull i mystikken. Det sies at dikt kan avsløre sannheter eller nye perspektiver, men det kan være en fordel å lette på sløret i stedet for å røske det av. 

Den universelle glattisen

Diktsamlingen Moderne hengivenhet varierer mellom å sette ord på individuelle følelser og å skildre universelle emner. Uten tvil er det diktene om de universelle temaene – død, kjærlighet, ensomhet, lengsel – som er de mest treffende, enten de biter en hardt i nakken eller smelter ens hjerte.

Når hun skildrer livets universelle temaer – begir seg ut på den «universelle glattisen» – kan Utstøl med sitt treffende språk kalles en samfunnsprofet.

Moderne hengivenhet (2019) av Linda Therese Utstøl er utgitt på Flamme forlag.

Dikteren Thomas Løland var en av fjorårets store overraskelser da Sivilisasjonen arrangerte diktkonkurranse i klassisk ...
I slutten av juli rapporterte the Irish Times at Shelbourne hotell i Dublin hadde fjernet ...
Kinoåret har begynt, og for en begynnelse! Kan 20-årene bli filmens redning etter en lang ...