php
Det å blindt følge, eller det å blindt avvise tradisjon, er begge irrasjonelle motpoler som strider imot nyansert tenkning og visdom, skriver Kåre Jørgensen. Alle tidsperioder har sine verdensbilder, basert på sine egne underliggende premisser og fordommer. Det gjelder vår tid også. Mange som følger dem vi har i dag anser seg selv som svært rasjonelle, men er de egentlig det? Jeg har tidligere skrevet tekster for Sivilisasjonen som omhandler en del filofiske premisser i moderne tankegang som jeg mener ...
php
Flere eksempler på moderne kunst dreier seg om å stille ut ting som et urinal eller en rotete seng for å komme med et poeng om at alt kan være like bra som noe annet og ingenting er bedre enn noe, skriver Kåre Jørgensen. Modernismen i estetikken er et resultat av et bredere angrep på standarder som karakteriserer mye av den moderne verdens tankegang. Men kommer dette angrepet fra et sunt sted? Jeg tror det ofte kommer fra en usunn ...
php
Den nye generasjonen videreutvikler ingenting dersom de bestemmer seg for å ta utgangspunkt i at tidligere generasjoner ikke har noe å lære oss, og at det de sa derfor skal forkastes, skriver Kåre Jørgensen. Før var det å lære om historie og filosofi fra tidligere tider en viktig prioritet blant de med innflytelse i samfunnet. I nyere tid er man mindre oppmerksomme på at de som døde lenge før oss kan ha noe å lære oss, selv om menneskelig natur ...
php
Utdannelse har blitt et løp man skal ut av. Dannelsen er tapt, skriver Julian Tepfers. I dragkampen mellom teori og praksis i skolen har vi mistet syne av utdannelsens opprinnelige formål – å forme et komplett menneske. «Teori» og «praksis» står på hver sin side i denne opphetede dragkampen om utdannelse hvis eneste utfall er å dra skolen ned. Ved å heve blikket over de politiske skillelinjene og mot ordenes opprinnelse, kan vi finne igjen nettopp et mer opprinnelig syn ...
php
I vår tids «hyperaktivitet» flykter vi ikke fra undertrykkelse, men fra stillhet, skriver Sara Gondal. I en tid der vi knapt lar tanken hvile, har vi også mistet noe vesentlig – evnen til kontemplasjon. Ikke bare som et åndelig ideal, men som et menneskelig grunnbehov. Den klassiske verden – fra Aristoteles til kirkefedrene – visste dette. De visste at et liv i stadig bevegelse, uten pauser, uten refleksjon, fører til tomhet, ikke frihet. Likevel er det akkurat dette livet vi ...