Kjære
Hvis du forventer at kvinner faller for muskler og motorsykler, da har du misforstått.
Kurtisering handler om poesi, lengtende blikk og samtaler om ens indre følelsesliv.
La meg avsløre hemmeligheten om hva kvinner innerst inne forventer ved det første stevnemøtet. Menn, hold dere fast: Dette blir en innsiktsfull reise med skuffede sukk og en voldsom frustrasjon over den tidligere mangelen på en slik visdom.
Førsteinntrykket
Grevens tid. Det mest avgjørende øyeblikket som kan løfte opp eller brennmerke en mann for livet. Hvordan skal man gå frem? Bør man håndhilse, klemme, kommentere været, trafikken, eller kanskje antrekket til den fagre møy?
Jane Austen sa at «En kvinnes fantasi er svært hyppig; den kan hoppe fra beundring til kjærlighet, og fra kjærlighet til ekteskap på minutter.»
Det bør være enhver sivilisert manns intensjon at kvinnens hastige hode skal ha hoppet fra beundring til ekteskap innen solen har gått ned og det skjebnesvangre stevnemøtet omsider er omme. Men hvordan skal mannen gå frem? Jo, nå skal du få høre.
Nesten alt ligger i ordene
Den ordinære oppfatningen er at alt starter med blikket og holdningen. Det er viktigst. Det er da førsteinntrykket blir skapt og støpes i kvinnens hode. Hvis du som leser er en tilhenger av denne myten, vil jeg du skal tenke om igjen.
Glem utseende. Glem status. Tenk heller på hva kvinnen faktisk beveges av, og har latt seg bevege av gjennom alle tider. Det jeg snakker om er en kunnskap de feminine skapningene er flinkest på, og ernærer seg selv og sitt indre rike med hver eneste dag, nemlig ord.
Det er ikke uten grunn at det finnes så mange mannlige diktere der ute…
Jeg er av den sikre overbevisning om at Lord Byron, John Keats og Percy Shelley skrev sin poesi av nøyaktig samme grunn som at dagens administrerende direktører skaffer seg titler og høyere lønn: For å imponere damene. Forskjellen er bare at de nevnte diktere var så vellykket i sin beskjeftigelse at kvinner fortsatt dåner av å lese deres verker. De har til og med hjulpet fremtidige generasjoner av menn, med mindre dikteriske evner, til å kunne bruke deres talent til selv å skaffe seg beundrerinner.
Kjære mann, lær av Lord Byron og John Keats som brukte timesvis foran skrivebordet, under nattehimmelen og stearinlysets skimmer, i håp om å fremkalle romantiske ballader som kvinnene falt pladask for. Lær av dem – fordi det fungerer.
Jeg demonstrerer:
Vi vil se deg bli begeistret over skjønnhet
Vi vil høre din stemme briste under din spontane proklamering
Du kan felle en tåre over menneskenes sårbarhet –
Og vi vil bedåres og fortapes i din elskov.
Hvorfor er den poetiske uttrykksform nærmest aldri i bruk blant dagens menn? Det oppleves nærmest som en ydmykelse. Her sitter vi intelligente, kultiverte, beleste kvinner og kjeder oss foran en mann som ikke kan snakke om annet enn den nye bilen sin. Her aner jeg feminismens neste hovedsak.
Kultivér deg før du kurtiserer meg!
Kjære mann,
Det hjelper ikke å pugge Cv-en før første stevnemøte. Ta heller en omgang med Shakespares sonetter eller John Keats Bright star. Grav hodet ned i kvinneromaner og romantiske komedier. Studer hva det motsatte kjønn er opptatt av å snakke om.
Vi vil ikke ha en mann. Vi vil ha en alfa-mann. En som respekterer kvinnen som en reflektert skapning.
Kurtisør, hvis du begir deg ut på en dannelsesreise og kommer forberedt, kan det kanskje hende at vi vurderer et andre møte. Hvis du målbinder oss med gode argumenter og litterære gullkorn, kan det hende vi tenker på et tredje møte. Mann, ornamenterer du vår hverdag med poetisk lyrikk og følelsesladede erklæringer, kan det hende vi vurderer giftemål.
Vis meg dine kunster, så skal jeg vise deg min femininitet.
