php
Brand på Trøndelag Teater er en oppsetning mer for øret enn for øyet, skriver Adara og Henrik Høeg i anmeldelsen i dialog.Hva:Brand av Henrik IbsenSpilles på Trøndelag Teater til og med 14. mai 2025Regi og bearbeidelse: Espen Klouman HøinerDramaturg: Mina Rype StokkeScenograf og kostumedesigner: Signe Becker Lysdesign: Ådne Meisfjord Lysdesign og kostymer: Vilde JønlandAdara: Trøndelag Teater bringer Brand til scenen. Det står det respekt av, all den tid det er et omfattende lesedrama, på vers og rim, med et språk og tematisk ...
php
Symfoniske dikt og fantasier er en obskur form for klassisk musikk som ved første øyekast virker utilgjengelig for mange. Hva skal poenget være med å lytte til en instrumental versjon av Romeo og Julie? spør du kanskje. Vel, kanskje er det en fordel å kjenne godt til historien før man lytter til tolkninger for fullt orkester. Lar man seg rive med kan man oppleve at dører til en fantastisk verden åpenbarer seg, en eventyrisk virkelighet som filmen bare kan drømme ...
php
«Hva het novellen, sa du?» spør bokhandleren som driver antikvariatet i Oslo, mens han blar gjennom sin samling av russisk litteratur.«Det mystiske portrettet.»Den gamle mannen titter opp blant stabler av bøker og rister på hodet med et skjevt smil i munnviken.«Den får du ikke tak i, og får jeg den først inn, forsvinner den like fort ut igjen.»Er man på jakt efter en novelle av Nikolaj Gogol, skal man lete lenge, spesielt når fortellingen omhandler den unge maleren som gir ...
php
I romjulen har NRK vist tittelen Verdens verste menneske, som er regissør Joachim Triers foreløpig siste spillefilm. Filmen er tidligere omtalt i Sivilisasjonen, der Öde Nerdrum diskuterer dens modernistiske kvaliteter vis-à-vis kitschfilmen Tre nøtter til Askepott. Men etter et nylig gjensyn, ønsker jeg likevel å diskutere Verdens verste menneske nok en gang. Mitt utgangspunkt er at filmen står som et varsel til vår tid; den portretterer et samfunn i krise.Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra ...
php
Hver bidige stortingspolitiker fikk den i gave av finansmannen Sissener til jul. Om restene fra de mektiges bord, kappes nå massene. Lignende kollektiv lesetrengthet må vi trolig tilbake til Ibsens tid for å finne maken til. Landet som ble for rikt ble utgitt annen nyttårsdag – og er nu, drøye uker senere, nærmest umulig å oppdrive. Kagge forlag og samfunnsøkonom Martin Bech Holtes nådeløse penn har utvilsomt truffet en spent nerve i det norske åndsliv.Et umettelig behovHeldigvis er jeg av ...