Sensualitet står sentralt i verkene til den norske malerinnen Kaja Norum. Hun mener det er en verdi i seg selv å komme i kontakt med de dyriske følelsene – fordi de ikke er tilgjort.
Kaja Norum flørter med blikket når hun skal fotograferes, akkurat slik hun gjør naturlig i møte med mennesker eller når hun maler selvportretter. Hun finner det overhodet ikke utleverende å male seg selv i ekstase, for det finnes ikke noe mer naturlig.
– Når jeg maler et selvportrett går jeg inn i en rolle, nærmest som en skuespiller. Derfor finner jeg det ikke noe utleverende, sier Norum.
– Hva hvis du klarte å skape et selvportrett som du følte viste essensen av deg, ville det da oppleves som utleverende?
– Nei, jeg har egentlig ikke noe særlig å skjule. Dessuten er jeg jo ikke alene om å oppleve det jeg portretterer. Universelle temaer er noe alle kan relatere til, og da blir det heller ikke utleverende.
Kaja Norum gir fem råd om hvordan å dyrke ens egen sanselighet. Les rådene nederst i teksten!
Imponerende verker gir en tro på mennesket
I utgangspunktet maler Kaja Norum for sin egen del, men hun innrømmer at hun har et aldri så lite eksponeringsbehov.
– Jeg er litt barnslig og synes det er gøy når folk blir imponert over de evnene jeg har og tenker «Oi, hvordan har hun fått til det?». Som maler er man som en slags tryllekunstner, sier hun.
Den malende magikeren forteller at hun arbeider med å utvide sitt repertoar; frem til nå nylig hadde hun stort sett malt portretter, mens nå har hun startet med komposisjoner, som er det vanskeligste å få til som maler.
– Når jeg ser noe som imponerer meg, gir det meg en tro på mennesket. Jeg tror man blir et bedre menneske av å omgi seg med det som imponerer en og det som er vakkert, som for eksempel maleri, sier Norum.
– Hvorfor tror du det?
– Fordi man ser at det er mulig å forbedre ting hele tiden, at noe kan bli bedre og bedre. Da ser man potensialet i ting og i mennesker.
– Hva er det som forbedres?
– Naturen. Når man maler noe sanselig, er det som om det blir mer virkelig enn naturen selv. Det blir en helt annen dimensjon. Noe religiøst, nærmest.
– Noe opphøyet?
– Ja, det har nådd sitt ytterste potensial.
– Er ikke naturen bra nok som den er? Er det ikke «godt nok», som Per Fugelli ville sagt?
– Naturen er vakker, men den har forbedringspotensial som alt annet.
Heite hingster
Norum forteller at hennes største inspirasjon og læremester har vært Odd Nerdrum.
– Jeg oppdaget Odd Nerdrum da jeg var seks år fordi mine foreldre hadde bøker om ham hjemme. Først trodde jeg ikke han levde i denne tidsperioden, men ble ekstatisk da jeg fant ut at han var i lys levende live. På denne tiden var jeg opptatt av å male og tegne dyr, og særlig hester, sier hun.
– Hva er det med hester som gjør at så mange malere fascineres av dem?
– Jeg tror det er noe spesielt med det at jenter blir tiltrukket av hester. Egentlig tror jeg det skyldes noe seksuelt. Hester er kraftfulle, elegante og har perfekt anatomi.
Norum ler, for med samtidsører høres det rart ut å snakke om dyr med slik pathos. Leser man antikke myter og legender, forstår man imidlertid raskt at det ikke alltid har vært en slik aversjon mot det dyriske aspektet ved mennesket.
– Jeg forsøker å være tidløs i mine bilder. Det var noe jeg forstod verdien av først da jeg kom til Odd for å gå i skole hos ham. Det tidløse er det som gjør at man ikke mister interessen for et maleri. Alt er så gjeldende når man ikke bruker så mange ting som er tilknyttet akkurat vår tid. Vi er de samme menneskene som vi var for 500 år siden, har de samme lengslene, det er bare alt rundt som er forandret, sier Norum.
Avhengig av skjønnhet og nytelse
– Som en ekte livsnyter er jeg opptatt av det sanselige. Jeg er avhengig av skjønnhet og vil omgi meg med det vakre, sier Norum.
Sensualiteten er noe Norum bruker, ikke bare i sine egne motiver, men også i det private liv.
– Helt fra jeg var liten var jeg opptatt av seksualitet. Jeg har brukt det for alt det var verdt. Man må ikke glemme at når man er kvinne har man mye makt. Vi kan ofte få det som vi vil, bare ved å bruke vår seksualitet. Jeg flørter mye og synes det er helt naturlig.
Det kan være opplysende å følge en malers motiver gjennom karrieren. De ulike motivene forteller gjerne om den livsfasen individet er gått inn i.
– Da jeg fikk barn forandret noen av motivene seg litt. Det ble mer mor og barn. Jeg kjente i større grad på min egen dødelighet etter at jeg fikk barn. Plutselig var det et menneske på denne planeten jeg kunne dø for. Den følelsen hadde jeg aldri hatt for noen før. Det er kjærlighet, sier Norum.
Resultatet ble ikke bare mor og barn-motiver, men også dystrere motiver som omhandler menneskenes uunngåelige endelikt. Etter å ha fått barn, endret Norum også sin egen selvforståelse.
– Jeg har alltid vært veldig opptatt av det feminine og av å pynte meg. Før pyntet jeg meg for menn, mens nå pynter jeg meg mer for meg selv.
Norum maler fortsatt sensuelle motiver, men ifølge henne selv er de «ikke så vulgære, men mer subtile».
– Hvorfor konsentrere seg så skamløst om det sanselige, ikke intellektet?
– De dyriske følelsene får en til å føle seg mest levende – når man er forelsket, for eksempel. Det er en verdi å komme i kontakt med det dyriske fordi det er en så ærlig følelse, som ikke er tilgjort. Vi mennesker blir alle påvirket av noe man blir tiltrukket av, av noe vakkert. Det er en kraft i den skjønnheten, sier Norum.
– Hvordan er du ellers påvirket av livet som skjønnhetsavhengig?
– Jeg er en estetiker og vil omgi meg med vakre ting. Jeg liker å lave god mat og spise god mat. Det jeg misliker er lettvinte løsninger. Man bør legge kjærlighet i ting, og gjøre noe så godt som det kan få blitt. Jeg er i hvert fall ikke flau over å være livsnyter. Det innebærer ikke at jeg spiser sjokolade hele tiden, sier Norum og legger til et viktig poeng:
– Nytelsen skal føles som en belønning. Hvis man ikke begrenser seg, oppleves ikke nytelsen som en belønning.
Fem råd om hvordan å dyrke sanseligheten
– Hva tenker du om dem som bedriver selvtukt?
– Det er noe pietistisk over et slikt selvhat, hvor man ikke skal unne seg noe. Kanskje det skyldes at de er blitt sviktet på en eller annen måte. Men faktum er at mange er nettopp slik. Det ligger i modernismen å ville begrense seg og tukte seg – stikk i strid med fruktbarheten. Jeg tror man blir et slemt menneske hvis man tukter seg selv for mye.
Hvis man er et menneske som ikke er i kontakt med det sanselige, men som ønsker å bli det, anbefaler Kaja Norum disse fem aktivitetene for å dyrke sanseligheten:
1. Tør å se folk inn i øynene. Lenge. Kanskje du også vil flørte mer med blikket?
2. Stå modell for en maler. Aktmodell, så klart. Kle deg naken, og kjenn på den pirrende følelsen av å bli objektifisert.
3. Sett deg på en fortausrestaurant og spis en croissant. Eller to.
4. Gå på museer. Ikke hvor som helst, men kun i den klassiske delen. Glyptoteket i København er en deilig sansehave.
5. Lag en matrett. Finn en oppskrift på noe du synes ser deilig ut og lag retten så bra du kan.
