For den visjonære og jordbundne nobelmannen Petter Olsen er Ramme ment å være et sanatorium for sjelen, men også et laboratorium. I en tid preget av overflod peker han tilbake til våre kulturelle røtter. Han mener vår redningsvei er å bygge vår ark her i Norden i tide.
Dette intervjuet er tidligere publisert i Magasinet Sivilisasjonen 1/2025, og er skrevet i anledning at Petter Olsen er vinner av Sivilisasjonsprisen 2023 (prisen ble delt ut i 2024 for det foregående året).
For å motta Magasinet Sivilisasjonen, bli medlem i Sivilisasjonen i dag!
Det finnes en type mennesker som lever ut sin egen filosofi. Som lar verdier omformes til handlinger. Som skaper en verden i sitt bilde.
Petter Olsen har siden ungdommen stått på de intellektuelle barrikadene for en renessanse for vår fortid, arkitektur, kultur og natur. Med Ramme viser han at det ennå er fullt mulig å gjøre noe av verden vakker og hel igjen.
Etter reisen til Ramme kan de besøkende endelig vandre på brosten blant 17- og 1800-tallsbygninger på den ene siden og sveitserhus på den andre og skimte en eventyrlig løkkuppel bortenfor. Alt i lykkelig uvitenhet om at hele denne verden er fullstendig ny.
– Nesten alle som kommer hit føler en ro. De annemmer at det er noe som mangler, forklarer den visjonære hjernen bak det hele, Petter Olsen, når vi treffer ham på Ramme. Han utdyper:
– Det mangler betong. Det mangler asfalt. Det mangler plast. Alt dette som man får overdoser av ellers i samfunnet.
Harmoni og helhet
Ramme ligger midt i naturen – «langt unna Kristiania», som Edvard Munch skrev om Ramme da han søkte ro og tilflukt her på begynnelsen av nittenhundretallet. I løpet av de siste årtier er det blitt reist en rekke bygninger, og portene er åpnet for besøkende.
Olsen forklarer og forteller selv om bygningene og helheten på Ramme mens han viser oss rundt. Her er stedets historie ivaretatt og alt har en sammenheng.
Noe av det første man legger merke til når man kommer inn portene til Ramme, er Tårnhuset med sin fysiske og symbolske tilhørighet. På taket er det trespon, takløk og torv. Veggene er isolerte med lokal halm og kalkpusset. Gulvet er leire. Farvene er pastell. Kanskje mest iøynefallende er imidlertid tårnets eksotiske og sekskantede løkkuppel. Den skinnende og forgylte stjernesolen i spiret er en dobbeltetrahedron.
– Nærmere kommer man ikke himmelen og Gud, konstaterer Olsen.
Midt i den lille byen ligger selve Ramme fjordhotell med sitt lysende skilt i neon, med to sammenkoblede bygninger. Brenneriet, som den ene bygningen heter, er konstruert som en fabrikkbygning i 1880-talls stil, og er forbundet med Herberget i bindingsverk, som har referanser til 1700-tallet med elementer fra Norden. Som et bindeledd mellom 17- og 1800-tallet står det en statue av selveste Bonaparte utenfor bygningen og hilser oss velkommen. Hotellets ultimate suite er nettopp i empirestil, og der kan man sitte i hans tronstol.
Bakenfor og nedenfor ligger Gildestallen som viderefører bygningstradisjonene fra den gamle gårdsbebyggelsen på Ramme. Det nye gårdstunet med fjøs, stall, låve og verksted samt Gildestallen er utformet i sveitserstil, med elementer og detaljer fra vår byggeskikk.
– Her er håndverk videreført. Antikvarer som kommer hit tror at dette er bygninger som er hundrevis av år gamle og godt vedlikeholdt: Detaljene er riktige og viktige. Da er det gøy å være flue på veggen, sier Olsen.
Han forteller at det for eksempel er brukt restaureringsglass fra Tyskland som avspeiler omgivelsene i et ujevnt skimmer.
– Målet er at det nye ikke skal skape forstyrrelser for det som alt er her, slik at man oppnår en større harmonisk helhet, slår han fast.
Når sted og bilde virker i symbiose
Få museer og kulturinstitusjoner kan skilte med den samme grad av historisk identitet. Ikke bare er de nye bygningene reist med respekt for nordisk byggestil; stedet ærer også sin mer lokale historie, som innebærer at det var her Edvard Munch hadde sitt landsted og yndede sommerresidens.
Her bodde og malte Munch. Hvorfor har du vært så opptatt av å dyrke denne historien?
– Kjernen av museet vårt er forbindelsen mellom verket og stedet. Vi stiller ut bilder her som Munch og de andre malte nettopp her, forklarer Olsen.
Han viser til begrepet helhetskunst, som handler om at verket og omgivelsene utgjør en større helhet, noe som forsterker opplevelsen.
– Man kan beundre strandmaleriene og deretter gå ned stien til den samme stranden og svabergene og skue ut over fjorden til horisonten. Først da blir det mulig å skjønne hva Munch så. Da er vi der med ham. Tenk på det, på hvilke andre steder i verden kan man oppleve slikt? bryter Olsen ut.
– Langs vår kultursti viser vi verkene i smått som repros på skilt nøyaktig der hvor han stod. Vi har funnet hans malingstuber arkeologisk og vi vet da dette.
Et sanatorium for sjelen i en urolig tid
Olsen forteller om hvordan han arvet Ramme gård som ung, og hvordan han gjennom flere årtier har bygget sten på sten – bokstavelig talt – for å oppnå hva Ramme er i dag. Og det er langt mer enn et museum. Olsen beskriver det som et «kulturtiltak», et sted som kan styrke nordisk og europeisk kultur og skape fellesskap i en tid preget av oppløsning.
– Jeg er tilhenger av stedsrelatert kunst, kultur og arkitektur. Det handler om identitet. Hvis man kan identifisere seg med et sted, er det lettere å føle fellesskap, tilhørighet og solidaritet. Det er en slik dannelse og forståelse samfunnet i dag har behov for.
Han mener at Ramme tilbyr noe som mangler i det moderne samfunnet – harmoni – og at det således utgjør en motvekt til den konstante støyen og stresset som preger vår tid.
– Edvard Munch søkte ro i livet sitt etter mange år i Berlin og Paris og fant den endelig her på Ramme. De første fem årene her ble kanskje hans livs lykkeligste. Finfruen Kitty som bodde på Øvre Ramme på Munchs tid visste dette, så hun forstyrret ham aldri. Hun fikk et maleri av ham som takk, sier Olsen og legger til:
– Det fortelles at guttene fra Hvitsten pleide å seile bort hit til Ramme da Munch stod og malte, for så å late som om de kullseilte slik at de fikk sett nøyere på nakenmodellene. Jeg tror min far kan ha vært blant dem. Han ble verdens største Munch-samler.
Olsen forteller hvordan Ramme gård gikk fra å være landsted for borgerskapet i byene Kristiania og Moss til i en kortere periode å bli sanatorium fra 1906 til -12.
– Impulsene kom med legen Møinichen og maleren Munch fra Midt-Europa med vitalismen, som et tidlig varsel om en senere hippietid fjernt fra de kommende slagmarkene, sier Olsen og utdyper:
– Ramme er et slags sanatorium i dag med sin gjestegårdsdrift. Ikke mange kulturdestinasjoner kan by på så mye. Selve stedet og naturen, beliggenheten og landskapet er noe helt unikt. Her trives både mennesker og dyr. Det er dette jeg har villet dele med andre og ønske velkommen til: Skjønnhet og lykke. Og jeg merker at det virker. Det gjør meg glad. Gleden blir gjensidig.
Hva er noen av de fineste tilbakemeldingene du har fått fra gjester?
– For et hyggelig spørsmål, sier Olsen og tar frem telefonen for å vise et opptak av en besøkende som hadde kommet fra Stavanger for å oppleve Ramme.
På videoopptaket ser man en rørt mann som ytrer med oppriktig stemme:
«Dette er magisk. Det du har gjort her er å ta et nasjonalt ansvar. Prosjektet er så utrolig at det er ingen som er klar over hva det er før de går inn og opplever det selv. Ramme er virkelig en godt bevart hemmelighet»
En herlighet bak hvert kratt
At sinnet får fred ved å la øynene hvile på de mange overdådig vakre delene av Havlystparken er det liten tvil om. De stadige overgangene og overraskelsene forteller og fortryller. Det er som å bla i en bok, der man selv lever i bildene. Man går fra ett rom til et annet, dukker inn og ut av opplevelser og steder med innhold, mening og ikonografi; skulpturene møter deg og snakker til deg.
Her lurer en eksplosjon av skjønnhet rundt hver busk og stamme: Det shakespearianske utendørsteateret omslynget av eføy og kaprifol, det greske rundtempelet som en liten ø i havedammen, fontenen med havguden Ægir, den tibetansk-buddhistiske stupaen. Over alle herlighetene troner dog triumfbuen i barokk stil.
– Jeg var så heldig at jeg fikk overta den fra Statens Veimuseum mot at den ble ivaretatt, forteller Olsen.
Buen ble opprinnelig konstruert i anledning kong Christian 6.s kroningsreise i Norge i 1733 og bærer således vitne om en viktig historisk hendelse. Arkitekten var hoffarkitekten Laurids de Thurah, som tegnet æresportaler til byene langs ruten.
Olsen forteller at det florerer av klassiske konserter på Ramme både inne og ute på flere arenaer gjennom året.
– Vi har også andre sjangere, som viser og folkemusikk. Young Neils og Bob Weir fra The Grateful Dead har vært på Rammerokk. Det spilles også teater ved sjøen hos Munch. I Havlysttheateret og i Stallgården har det vært Rammerokk og Shakespeare på engelsk i mange år. Nå i år har vi 25 klassiske konserter ved Aulaseriene. Det fineste er å sitte ute i Havlysttheateret og oppleve nydelig musikk i samklang med vinden og fuglene mens man sitter i en løvsal.
Fra overflod til syndeflod
Gitt at bygningene på Ramme er inspirert av klassiske prinsipper og eldre stilarter, vil noen kunne hevde at det er et bakoverskuende prosjekt. Olsen konstaterer at dette stemmer, men det betyr ikke at stedet ikke har visjoner for fremtiden.
– All klassisisme, inklusive renessansen, er bakoverskuende. Hvis alt er nytt, har vi ingen kultur og alt blir uforståelig for oss selv og andre. Det er kanskje den verden vi er på vei inn i, sier han.
– Et mål for Ramme er at vi kan forberede oss for fremtiden gjennom å få større innsikt i fortiden, fortsetter Olsen.
Bondegården på Ramme drives etter økologiske prinsipper, etter regi fra Olsen som har vært aktiv i miljøbevegelsen i femti år.
– Vi er i overfloden og beveger oss mot syndefloden, sier han.
Hva slags grep mener du man er nødt til å ta for å bevare sivilisasjonen?
– Vi må tenke langsiktig og forberede oss på det som kommer. Det heter beredskap. Jeg håper vi klarer å beholde mest mulig av samfunnet og sivilisasjonen intakt. Matberedskap kan være lurt, sier Olsen.
Han etterlyser politikere og andre som har mulighet til å se utover neste valgperiode.
– Spørsmålet er om politikerne vil forstå det lange perspektivet – ikke bare bakover, men også fremover.
Håpet i Norden
Til tross for den dystre globale situasjonen, aner Olsen håp – og håpet er særlig rettet mot landene her i nord.
– Når Golfstrømmen svekkes, vil det gi en kjølingseffekt langs den nordøstlige Atlanterhavskysten, noe som kan bli til gunst for oss her på den skandinaviske halvø.
Han mener at dette er omstendigheter som tilsier at man vil være tjent med enda tettere samarbeid mellom de nordiske landene.
– Vi må forsvare våre kyster og våre land og klare oss i et samlet Norden.
Olsen viser til vedtektene for Rammestiftelsen hvor det står:
Rammestiftelsen skal arbeide for større innsikt i fortiden for dermed å forberede vår sivilisasjon for fremtiden. Det skal søkes tiltak for å styrke fellesskap og samarbeid i Norden. Vår kunnskap og beredskap må økes slik at regionen kan bli bærekraftig som enhet.
– Hvis vi klarer dette, kan vi beholde en sivilisasjon. Hvis vi ikke gjør tiltakene i tide, blir det sammenbrudd.
Hvilken rolle har Ramme i denne overgangen?
– Ramme er en destinasjon som viser frem vår kultur. Man ser også innslag av andre kulturer og religioner, men jeg er opptatt av at Ramme viser oss vår felles bakgrunn og kulturelle identitet, sier Olsen og legger til:
– Min visjon er at Ramme skal være et sted for å oppnå forståelse. Mitt håp er at vi deretter reagerer i tide. Vi har visse forutsetninger for å lykkes. Jeg gjør dette for fremtidens generasjoner.
Petter Olsen vinner Sivilisasjonsprisen 2023 | Juryens begrunnelse:
Petter Olsen har gjennom flere tiår bygget opp det som er blitt en av landets største kulturskatter. Resultatet av hans innsats, dedikasjon og kunnskap vil leve videre i uoverskuelig fremtid. Med Ramme har Olsen utviklet et holistisk og humant skjønnhetsprosjekt i Edvard Munchs og de andres ånd, som gir trøst til alle dem som føler seg fremmed i en brutal og åndsforlatt samtid.
Olsens pågangsmot og standhaftighet er til inspirasjon. Hans karakter imponerer Sivilisasjonens jury. Olsen viker ikke tilbake fra sine prinsipper om kvalitet.
Juryen vil berømme Olsens lange og omfattende engasjement for, skjønnhet, kultur og økologi. Han er medgrunnlegger av INTBAU, organisasjonen for klassisk arkitektur, som i dag har stor innflytelse. En av Olsens hjertesaker er et liv og et samfunn som er i harmoni med naturen. Hans mangeårige kjærlighet for naturen kommer til uttrykk gjennom gjerninger som bevaring av skogområder, biodynamisk jordbruk og – ikke minst – den makeløse Havlystparken på Ramme.
Det er med glede at juryen overrekker Sivilisasjonsprisen for 2023 til Petter Olsen, for hans mangeårige innsats for å bevare kulturhistorien, skjønnheten og naturen. Den norske befolkningen kan takke Olsen for å ha virkeliggjort en eventyrlig verden på Ramme og åpnet dens porter for alle som ønsker å la seg fortrylle.
