Jeg så Jeg gråt i hundre dager da jeg så De evige øyne, som havet blå Åh, lykken er stor der smerten skjøtes, Hvor solen står opp, to krigere møtes Og om de elsket, vet vi aldri Men de som elsker, elsker for alltid. Flammen brant i øynene på ham Som la sin lyst på soloppgang. Jeg ser og ser, og ser ham aldri igjen Les videre...
Gresset vokser kun der tårer rennerFra et ansikt, en kropp jeg kjenner.Havet sluker mennesket med stormMen glemmer aldri fra hvor vi kom. Jeg spurte ham én gang, hva er lykke?Han svarte: vårt identiske sjelesmykke.Uten ham er jeg fortapt i mørke og sneMen selv kaldt, ser jeg hans kjærlighet like ved. Underlig brenner den i dét sorte. Og elsker min sjel langt der borte.For ham, lider Les videre...
Jeg skulle skyte deg i brystetså legge meg ned ved din side, og skyte deg i hodet. Jeg ville se deg lide.Du kom med hjertetsakte mot meg Og ristet min sjel så mye at jeg måtte… Skyte degrett i hjertet. Det gledet meg syndig da du gråt ved marinen. Slik du ristet meg til den voksne galskap. Jeg ble spurt av far, å lage vin Les videre...
Mor Hvor er den mor som står? Hun som har sittet som en hund, Inntil høstens mørke stund.Der hjertet verker fordi det rår. Er hun i sin prakt alene?Hun bøyer hodet mot bakkenOg holder seg stramt i frakken,Stille, på en voldelig scene. Livet er hardt i grunn... Men verre er livet i øyet.Når hun frigjøres tøyet, Da er hun selve hjertets bunn. Les videre...