Dagens dikt: Jeg så

Publisert 29. september 2020 av

Jeg så

Jeg gråt i hundre dager da jeg så
De evige øyne, som havet blå

Åh, lykken er stor der smerten skjøtes,
Hvor solen står opp, to krigere møtes

Og om de elsket, vet vi aldri
Men de som elsker, elsker for alltid.

Flammen brant i øynene på ham
Som la sin lyst på soloppgang.

Jeg ser og ser, og ser ham aldri igjen
De tårevåte øyne på en sjelevenn

Fargeløsheten i den moderne tid er uhistorisk og frakoblet vår
I Munchmuseets utstilling Svaneprinsessen – russisk kunst 1880 – 1910
Det er rart hvordan historie gjenfortelles nå i disse dager.