I en tid hvor vi kan bestille mat fra hele verden med noen få tastetrykk og fylle opp stua med trendy møbler uten å forlate sofaen, kan det virke som vi lever i en evig vårflom av overflod. Men hva skjer når vi lar forbruket vårt renne over alle bredder? Kan det faktisk gå «rett til helvete»? La oss ta en munter og humørfylt reise gjennom den klassiske dyden måtehold, og se om vi kan redde oss selv fra Dantes sirkel for fråtserne.
Hva er en dyd, og hvorfor skal vi være dydige?
Aller først: Hvorfor er egentlig måtehold en dyd, og hva i all verden er en dyd? I antikkens Hellas snakket Platon og Aristoteles om fire kardinaldyder: visdom, mot, rettferdighet og moderasjon (måtehold). For dem handlet dyder om å finne den gode, balanserte levemåten som lar oss blomstre som mennesker. I kristen tradisjon ble måtehold en motvekt til fråtseri, og klosterbevegelsen løftet frem et enkelt kosthold som ideal. Hensikten var ikke å straffe seg selv, men å bevare både kropp og sjel i noenlunde orden.
Ønsker vi å være dydige? Vel, ingen sier du må flytte i kloster eller slutte å smile av nye joggesko. Men kanskje ligger det en frihet i å ikke la seg styre av impulsive lyster og endeløs appetitt – enten det gjelder sjokolade, netthandel eller sosiale medier.
Min personlige reise med faste
For noen år siden begynte jeg å eksperimentere med faste, gjerne i tre til fem dager av gangen. Og akkurat som influenseren Snorre Klanderud gjorde nå i 2025, gjennomførte jeg i 2021 også en 21 dagers faste. Jeg fikk et nytt syn på mat! Etter så mange dager med bare vann og litt salt, smakte en teskje kraft som et gourmetmåltid. Jeg oppdaget også at det å faste kan være en ensom affære. Måltider er tross alt en av våre viktigste sosiale arenaer, og det føles merkelig å ikke ta del i middagspraten, men heller nippe til en kopp urtete.
For muslimer som praktiserer ramadan, er det et helt samfunn som faster sammen på dagtid og feirer sammen på kvelden. Men i et Norge der de fleste gafler i seg frokostblandingen klokka sju om morgenen, kan du som fastende fort bli outsideren med gurglende mage. Likevel er det en stor gevinst i å kjenne på sulten og oppdage hvor mye vi tar for gitt når alt er tilgjengelig døgnet rundt.
Shoppestopp – en annen form for måtehold
Måtehold handler ikke bare om mat. For noen år siden fikk fenomenet shoppestopp mye oppmerksomhet. Konseptet er enkelt: Du forplikter deg til ikke å kjøpe nye klær, møbler eller dingser over en viss periode. Resultatet? Du sparer penger, reduserer stress og innser at du likevel kan fornye garderoben. Hvorfor? Fordi så mange kvitter seg med omtrent nye klær og ting hver eneste dag. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har vi nordmenn i snitt 359 plagg hver, og vi kjøper over 13 kg tekstiler i året. Samtidig kaster vi tonnevis av nesten nye møbler.
Så om du skulle bestemme deg for å gå fem år uten å kjøpe en eneste ny gjenstand, kunne du likevel ende opp med en ny sofa og en kul vinterjakke. Det er overraskende mye glede i å oppdage at du slett ikke trenger alt nytt, hele tiden.
Beredskapslager og handelskrigens skygger
Norske myndigheter oppfordrer oss til å ha et lite beredskapslager hjemme. Ris, pasta, havregryn, hermetikk og vann er noen av de tingene som skal dekke behovene våre om transportlinjene plutselig bryter sammen. Og med en pågående handelskrig i verden kan det faktisk bli virkelighet at butikken en dag ikke har fersk frukt fra Sør-Europa eller importert kjøtt fra Amerika.
Norge er et land som importerer mye. Dersom tollbarrierer, eksportforbud eller politiske spenninger virkelig slår til, kan vi fort oppleve tomme hyller. Da hjelper det lite om du kan klikke hjem sushi med ekspresslevering, hvis varene aldri ankommer. Mangel på måtehold – i betydningen «ikke ha planlagt eller tenkt nøye gjennom eget forbruk» – kan derfor føre til panikk når krisen inntreffer. På den annen side vil en nøktern livsstil, der vi allerede er vant til å bruke mindre, ta vare på matrester og ha et lite forråd av basisvarer, gjøre oss mer hardføre.
Fordeler og ulemper ved måtehold
Fordeler ved måtehold er bedre helse, mindre stress, sparte penger, mindre miljøbelastning og en deilig følelse av å være sjef i eget liv. Ulempene ved det er at du kan føle deg utenfor når du takker nei til å handle med vennegjengen, eller når du kun bestiller et glass vann på kafé.
Sosiale normer og reklamepresset kan gjøre det krevende å leve moderat i et overflodssamfunn. Men historien, filosofien og litteraturen viser at de som har klart å temme lystene sine ofte finner en frihet som andre bare kan drømme om. Er det ikke litt kult å kunne styre seg, i stedet for å bli styrt?
Påminnelse om takknemlighet
Når alt vi trenger er noen klikk unna, er det fort gjort å glemme hvor ressurskrevende det er å dyrke, transportere og produsere varene. Fasten lærte meg å verdsette de enkleste smaker, og en periode med shoppestopp kan gi et kreativt spark i baken: Hva kan vi reparere, gjenbruke eller bytte til oss i stedet for å kjøpe nytt? Er vi forberedt på at tilgangen på varer kan svikte?
Historien viser at måtehold gjør oss mer motstandsdyktige. Da kan vi bedre håndtere krisesituasjoner, enten det er en eskalerende handelskrig eller et strømbrudd som varer litt for lenge.
Slik kan du øve deg på måtehold
Prøv faste eller periodisk faste
Kutt ut noen måltider eller test en kortere faste. Du vil garantert oppdage at mat ikke bare er noe du stapper i deg, men noe du faktisk kan nyte – når sulten er ekte.
Innfør shoppestopp i en periode
Bestem deg for ikke å kjøpe noe nytt på en måned eller et år. Let i bruktbutikker, bytt med venner eller lær deg å reparere ting.
Lag et bevisst matbudsjett
Planlegg måltider, kjøp inn råvarer i riktige mengder og unngå matsvinn. Da blir du mer bevisst på ressursbruken – og lommeboka di får seg en velfortjent pust i bakken.
Bygg et lite beredskapslager
Ris, pasta, havregryn, hermetikk, litt sjokolade og vann holder deg gående noen dager hvis alt skjærer seg. Ikke fordi du forventer verdens undergang, men fordi det er kjekt å være forberedt.
Sett pris på det du har
Ta en kort pause hver dag og tenk over hva du allerede eier, hvem du har i livet ditt og hva du har på tallerkenen. Takknemlighet er en effektiv medisin mot både overforbruk og kjedsomhet.
Unngå Dantes sirkel for fråtserne
Så, går det rett til helvete? Tja, om vi insisterer på å leve i evig fråtsing, kan vi kanskje ende opp i Dantes tredje krets, der fråtserne vasser i søle og regn – ikke helt det vi drømmer om. Men fortvil ikke! En dash måtehold kan redde oss fra en glohet avgrunn. Ved å begrense overspising, overshopping og overtroen på at vi alltid har alt, tar vi små, men viktige steg bort fra helvetes porter. Hvem vet, kanskje er det på tide å ta den gylne middelvei, så vi slipper å svette i det hinsidige.
Og hvis alt annet feiler, kan du i det minste glede deg over at en teskje med kraft kan smake himmelsk etter et par dagers faste.
