Sivilisasjonen er ingen selvfølge

Publisert 14. juni 2022 av

Verdenshistorien har lært meg en viktig ting: Fra nedgangstider minnes vi statsmenn, fra storhetsperioder, håndverkere, filosofer og forfattere.

Sivilisasjonen er ingen selvfølge. Da statslederen Perikles iverksatte byggingen av Akropolis, hadde de endelig restituert efter flere hundre år med mørketid. Athen var blitt et fyrtårn i et nokså barbarisk middelhavsområde, og høyborgen over byen markerte et vendepunkt: Monumentale templer av Iktinos og Kallikrates reiste seg fra jorden, prydet med relieffer og skulpturer hugget i marmor av den uovertrufne Fidias, og ved portalen oppstod verdens første pinakotek med de mest sanselige portretter av Polygnot.

Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!

Athenerne fikk noe å verdsette, noe som gav trøst og mening i livet.
De fikk noe å forsvare.

I dagens tomme omgivelser lider mange av depresjon og eksistensielle problemer. Den moderne verden er blitt besatt av idéen om at vi alle skal overleve, men det er ingen som lenger vet hvorfor vi lever.

Menneskeansiktet forsvinner — fra skulpturer, malerier, pengesedler, og skjuler seg bak masker og maskiner i frykt for tyranner.

Hvorfor står det mennesker i marmor på broer og bygninger i så mange europeiske byer?De vokter over menneskeverdet med all sin tyngde.

Enhver gjenstand må være praktisk for at folk skal bruke den, men vakker å se på for at våre efterkommere skal ta vare på den. Slik er det også med menneskene.

Der det bygges og utsmykkes efter de klassiske prinsipper, vil individet ferdes tryggere og med større verdighet. Kjærligheten til det klassiske ligger latent i mennesket, men blir undertrykt hver dag, kun for å slippe til et øyeblikk i ferie- og juletider.

Da min søster Aftur og Carl Korsnes startet nettmagasinet Sivilisasjonen, var det nettopp for å vise at vi ikke behøver å reise hele veien til Grekenland eller Italia for å innånde harmoniske omgivelser. Den grå og triste hverdagen kan vekkes til live, for det skorter ikke på dyktige håndverkere. Det finnes et enormt potensial som bare venter på å bli realisert i stor skala, og Sivilisasjonen kjemper hver eneste dag for å fremme disse kreftene.

Et rikt kulturliv begynner ikke sin reise gjennom statens tarmer. Bastarden Leonardo ble fanget opp av maleren Verrocchio, og Dvorak unslapp fattighuset da Brahms hjalp ham med å få publisert de Slaviske danser. Kort sagt: Enkeltstående personer har alltid vært de som ivaretar og underholder de viktigste strømningene.

Det hele startet en vinteraften i et kjellerbibliotek for fire år siden. I dag har Sivilisasjonen en stor redaksjon med eget forlag og trykte magasin. Nu har det også fått sitt eget pinakotek for malere og tegnere — der håndverket blir rikelig belønnet — og Sivilisasjonens diktkonkurranse er blitt en årlig begivenhet.

Det er ingen selvfølge.

Bork S. Nerdrum er nettdirektør i Sivilisasjonen, og produsent av samtaleprogrammet Cave of Apelles, som er stolt samarbeidspartner med Sivilisasjonen.

Når Det norske solistkor og Finsk Barokkorkester 1. mars setter opp konsert i hjertet av ...
Det er ikke lenge til Sivilisasjonen markerer sin ettårsdag 6. juni. I den anledning tar ...
I Munchmuseets utstilling Svaneprinsessen – russisk kunst 1880 – 1910 får man bli med inn ...