Dagens dikt: Minotauren

Skrevet av Sara Marie Hatlem | 8. august 2020

Minotauren

I mitt innerste indre herjet han fritt,
Dog traff jeg ham kun i mareritt.
På leting i labyrinten den lange
Lusket udyret med hvileløs gange.

Hans næring var det jeg av stolthet og ære
Burde ha gjort, men heller lot være.
Løgner jeg spant for eget behag.
Han bemektiget seg mitt selvbedrag!

Hva kan jeg gjøre, hva må jeg finne,
Som får dette monster til å forsvinne?
Visst er han sterk, men frykter det ene:
Demonen felles med sannhet alene!

Påsken står for døren. For mange nordmenn er påsken et avbrekk fra arbeid og skole, ...
Demokratiet er ikke bare utredninger og pent og pyntelig lovforarbeid. Det er et villniss av ...
En typisk filmskoleøvelse: Se musikksvulmede filmkyss uten musikken. Brått mister scenen alt følelsesdyp. Det er ...
Understående fabel er inspirert av middelalderens populære reveromaner, Roman de Renart, historier som ble så populære ...
Det er selvsagt ingen hemmelighet at når man en gang i livet våger seg ned ...
Donald Trumps støttespillere liker å påpeke at han er en erfaren forretningsmann, som kjenner kunsten ...