Dagens dikt: Minotauren

Skrevet av Sara Marie Hatlem | 8. august 2020

Minotauren

I mitt innerste indre herjet han fritt,
Dog traff jeg ham kun i mareritt.
På leting i labyrinten den lange
Lusket udyret med hvileløs gange.

Hans næring var det jeg av stolthet og ære
Burde ha gjort, men heller lot være.
Løgner jeg spant for eget behag.
Han bemektiget seg mitt selvbedrag!

Hva kan jeg gjøre, hva må jeg finne,
Som får dette monster til å forsvinne?
Visst er han sterk, men frykter det ene:
Demonen felles med sannhet alene!

Innledning: I en tid hvor konsensus fremheves som overordnet standard for erkjennelse, og avvik kanselleres, ...
Dette er langt fra sjelden at denne konserten settes opp. Skjer det, er det imidlertid ...
Jeg vil hevde at det er en tett forbindelse mellom kristne verdier, og demokrati – ...
– At et håndverk er hierarkisk, i form av å anerkjenne at et produkt er ...
Nyhetene har meldt kuldebølge over hele landet. Nordmenn hutrer i ullpleddene sine hjemme, regner på ...
Forskjellen mellom den klassisk figurative kunsten og den moderne nonfigurative kan slik fanges i hva ...