Onsdag 15. september ble Odd Nerdrums maleri «Tre menn i en båt» avduket på Fineart-galleriet på Tjuvholmen i Oslo. I den anledning skrev den norske poeten Bertrand Besigye et hyllingsdikt til maleriet. Diktet ble deklamert av poeten selv for Odd Nerdrum, og publiseres for første gang i Sivilisasjonen:
*
Til Odd Nerdrums maleri «Tre menn i en båt»
Nerdrum. Hva er det du har malt?
Hva er det du med lerretssleikende penselstrøk har fortalt?
Du har malt tre rovdyrnakne utbrytere som ikke lar seg bøye.
Tre hvitskimmerhudete iferd med å forvandles til skyenes krem i det høye.
De har rodd seg ut av byer.
Nå sitter de i en båt og svetter skyer.
De avkappede laksehodene i rømningsbåten stinker.
Løvgrønsken vinker.
Til tre måkehvithårede duematere.
Hetset ut av byen og kalt samfunnshatere.
Båten har grunnstøtt i elveslam:
Vannvirvlene hvisker: «Jo høyere alder, jo lavere skam.»
Du har malt hvitlyserhud. Som havremelk pisket til elveosyrete huddamp.
Selvlyserhud. Ja du har malt hudcellenes utvrengte overlevelseskamp.
Hudglansglimmer.
Som hundre ganger renere enn tv-skjermskimmer
Avgir gjenskinn i trestammer.
Du har malt avgiftningen fra eksosdemonenes storbyjammer.
Tre rømlinger som heller vil være rå laksesprelske elvevanngjennomstirrere.
Enn gatelangsvirrere.
Som heller vil være skogsbrølere.
Enn de brune barers ølskvettsølere.
Roerens åre glipper ut av håndgrepet.
Dødsgudinnen venter. Med stein, gjørme og elvespeilinger i kjoleslepet.
av Bertrand Besigye
*
