I dag åpner Nerdrum-museet | – En forførende oase i et ellers sterilt kulturlandskap

Skrevet av | 6. april 2024

Åpningen av Nerdrum-museet i de gamle fabrikklokalene på Agnes utenfor Stavern er intet mindre enn en begivenhet for norsk åndsliv. Museet skiller seg ut fra de fleste andre norske museer på en rekke måter. 

For den klassiske sjel, er Nerdrum-museet en forførende oase i et ellers hvitt, sterilt og byråkratisk kulturlandskap.

Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!

Et unikum av et museum

Mange i Sivilisasjonen har fått følge deler av utviklingen av museet, blant annet gjennom at redaksjonsmedlem og diktansvarlig Öde Nerdrum er initiativtager bak museet i lag med sin mor, Turid Spildo. Følgelig er det vanskelig å gi museumsåpningen en objektiv dekning (dersom det skulle være et mål), men det gir samtidig et verdifullt innblikk i en imponerende prosess med utrettelig innsats.

I går, én dag før dørene på Nerdrum-museet offentlig åpnes, var det åpningsfest for museet. Ordføreren i Larvik klippet snoren, kammerorkesteret spilte Sjostakovitsj, rungende taler ble holdt og lokalet var fullt av festglade mennesker. Og grunnen til å feire er stor, for dette museet er et unikum i Norge – både i utforming og tilblivelse. 

Særlig på tre måter skiller Nerdrum-museet seg ut.

– På veggene i det nye museet henger 46 malerier, og mange av dem er Nerdrums absolutte mesterverk. Det er malerier fra snart 70 års virke, og det er slående hvor gjennomgående Nerdrums uttrykksform har vært gjennom hele livet. Motivene viser mor og barn, menn i strid, folk på flukt – de ser mennesket, og er fjernt fra mote og politikk, skriver Carl Korsnes. Foto: Nerdrum Museum

Varme vegger og lysende malerier

Første særskilthet er kanskje den mest åpenbare: Nerdrum-museet er et fullstendig klassisk museum. Hvor godt er det ikke å kunne tre inn i et museum hvor man ikke blendes av hvite, sterile vegger? På Nerdrum-museet er veggene malt i behagelige brun-, grå- eller grønntoner. Farvene er jordbundne, og det påvirker opplevelsen. 

Lyset fra lampene er behagelig, og gir rom også til det malte lys. Selv billettskranken er vakker – en gammel kjøpmannsdisk fra 1800-tallets Málaga. Det harmoniske interiøret gir en opplevelse av at dette slett ikke er et nyåpnet museum, men et som har stått der i lange tider – og kommer til å bli stående minst like lenge. 

På veggene henger 46 malerier, og mange av dem er Nerdrums absolutte mesterverk. Det er malerier fra snart 70 års virke, og det er slående hvor gjennomgående Nerdrums uttrykksform har vært gjennom hele livet. Motivene viser mor og barn, menn i strid, folk på flukt – de ser mennesket, og er fjernt fra mote og politikk.

Bygd på viljekraft

Men selve museet er ikke fjernet fra politiske omstendigheter. Dette er ikke et museum som er vedtatt av en kulturbyråkrat, men snarere noe som er bygget fra bunnen av – bokstavelig talt – av Nerdrums familie og venner. I spissen for arbeidet har Turid Spildo og Öde Nerdrum stått, sammen med daglig leder for museet Martin Romberg.

Hundrevis, for ikke å si tusenvis, av timer med dugnadsinnsats har gått med på å skape om de nedslitte fabrikklokalene til et fullverdig museum. For ikke mange ukene siden så hele lokalet ut som en byggeplass. Det var en byggeplass. 

Hvor vanlig er dette i norsk kulturliv – at noe skapes nærmest ut av ren viljekraft? Og her er vi kommet til det andre aspektet der Nerdrum-museet skiller seg ut i mengden. Det finnes kun noen ytterst få eksempler i Norge på kulturinstitusjoner og -tiltak som skapes som følge av et individuelt eller folkelig engasjement. I mine øyne er det kultur som skapes til tross for i stedet for på grunn av som har størst potensial til å bli noe verdsatt og stort. 

Den norske stat har et så stort kulturbudsjett at statlige kulturprosjekter overkjører nærmest alt annet. Hvor blir det da av den levende kulturen, der tiltak springer ut av spontan kjærlighet, lidenskap og vilje?

– Hundrevis, for ikke å si tusenvis, av timer med dugnadsinnsats har gått med på å skape om de nedslitte fabrikklokalene til et fullverdig museum. For ikke mange ukene siden så hele lokalet ut som en byggeplass. Det var en byggeplass, skriver redaktør Carl Korsnes. Foto: Nerdrum Museum

Den siste prikken over i-en

Det tredje elementet som gjør Nerdrum-museet til en sjeldenhet er at Odd Nerdrum selv har en finger med i spillet. Her snakker man ikke byråkratspråk, men klassisk håndverkerspråk. Ingen «objektiv» kurator med «korrekt» kulturhistorisk utdannelse er hyret inn. Her er det håndverkeren som selv får komme med sine perspektiver. 

At Edvard Munch fikk utforme Munch-rommet i det gamle Nasjonalgalleriet var en fantastisk gave til publikum og til norsk kulturarv. Da maleriene ble flyttet til den grå boksen Nasjonalmuseet på Aker Brygge, skuslet Norge bort denne gaven, som går ut på at publikum får oppleve maleriene slik maleren selv ville at de skulle bli opplevd. 

Martin Romberg, daglig leder ved museet, har jobbet med å velge ut hvilke verker som skal stilles ut og hvor de skal plasseres. Tenk for en fantastisk innsikt han har tilgjengelig ved å kunne konsultere med Nerdrum selv. Romberg har selv kalt det en luksus, som er viktig for at museet skal få «den siste prikken over i-en.»

Gratulerer til Nerdrum-familien, alle bidragsytere og til norsk åndsliv med åpningen av det nye Nerdrum-museet! 

For tredje år på rad arrangerer Sivilisasjonen vår tids viktigste diktkonkurranse på rim, og temaet ...
Akk, Victor Hugo... du skulle bare visst hvor bortskjemt du var da du klaget og ...
Jeg liker å tenke på mennesket som det mest kreative vesen på jord, og noen ...