Det er en glede å kunne meddele at «For en død mor» av Steinar Gismerøy Olafsen ble tildelt en andreplass i Sivilisasjonens diktkonkurranse 2024.
Diktene er blitt gjennomlest anonymt av juryen bestående av Eirik Lodén, Helene Uri og Thomas Løland. Vi understreker at den endelige rangeringen er basert på et poengsystem, og ikke nødvendigvis er et resultat av en enighet i juryen. Foreslått tema for diktkonkurransen i 2024 var «lykke».
De tre øverste plasseringene vil bli publisert her på Sivilisasjonen.no og dikterne vil få tilsendt samtlige publiserte utgaver av Sivilisasjonen. Diktene blir dessuten publisert i Sivilisasjonens neste trykte magasin. Selve vinneren blir intervjuet i et portrettintervju i Sivilisasjonen, og mottar litografiet «Kysset» av Kaja Norum.
Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!
For en død mor
I natt kan jeg se deg, gjennom ditt vindu,
du så ut på verden og tvinnet din hånd.
Hvor var de alle – familie, venner,
du så alt sammen briste, bånd etter bånd.
Ditt ansikt var lite, rynket og slitent,
øynene triste, men munnen var blid.
Du ga dine ord til alle omkring deg,
når anledningen bød seg, og vi hadde tid.
Hva enn du tenkte om oss som bedro deg,
som alltid sa til deg: «Vi kommer en kveld.»
Det skjulte du godt, i din vennlige tone,
og skuffelsen viste du kun til deg selv.
Fugler flyr usikre ut fra sitt rede,
sønner forsvinner ut fra sitt hjem.
Barna de finner sin sti mot en fremtid,
og moder kun undres på om de kom frem.
Den styrken du hadde der ved ditt vindu,
å kjære deg, jeg trenger den nå!
Du lærte meg engang å lete og finne,
tape og falle, men likevel stå.
Jeg leter og finner, men allting forsvinner,
jeg ser ut mitt vindu og tenker på deg.
Jeg ønsker den styrken du viste oss alle,
som godtok at livet ditt reiste sin vei.
Du ga av din visdom, jeg lot det passere,
jeg valgte noe annet og fikk som fortjent.
Du viste meg retninger, veier og stier,
men når jeg forsto – så var det for sent.
Ditt vindu er lukket, for sent nå å ønske
seg kloke tanker man ikke kan få.
Nå er det jeg som ser ut mitt vindu,
og prøver å se det du engang så.
Da jeg sa farvel til deg, lille kvinne,
da var det for sent og si noen ting.
Et anker forsvinner og alle ting flyter,
og sønnene vimser målløst omkring.
