Dagens dikt: Klassikkens kall

Skrevet av Leiv Gustav Gabrielsen | 4. februar 2025

Klassikkens kall

I marmor og pensels strøk så dype,
en arv som bærer tidens ånd,
figurativt, i former gripe,
en sannhet støpt i håndverkets bånd.

Den åndelige strid står skrevet,
i linjens dans og fargens sjel,
et uttrykk født, til jorden drevet,
som speiler hjertet – mørkt og hel.

I tårn og tempel står det reist,
arkitekturens evige språk,
en hymne, klassisk kunst er kneist,
mot tidens flukt, en vakker vråk.

For håndens kraft er sverdet skarpt,
i verkets dybde bor vårt liv,
en selvets reise – aldri tapt,
et mål så stort, så fugl, så driv.

Klassiske flammer, brenn og lør,
beveg oss inn i lysets glød,
la kunstens røtter vokse før
vi mister håndens gyldne frø.

Én times togtur syd for Madrid, på La Mancha-sletten med sine vindmøller og lilla himler, ...
Den 12. og 15. mai 2023 holdt den anerkjente arkitekturhistorikeren James Stevens Curl foredrag i ...
Hver bidige stortingspolitiker fikk den i gave av finansmannen Sissener til jul. Om restene fra ...
Mange hytter med neven etter det ble kjent at sjefen ved det nye Nasjonalmuseet har ...
Skal kulturen noensinne ha en sjanse, må det stilles kriterier til velgerne, skriver Bork S. ...
«Skakkhet», tenkte jeg der jeg sto med armene på ryggen og beundret et tynt og ...