Far
En varmestrøm med trygghet,
et stødig seil i kuling.
Det er far.
En latter over bordet
blant spøk om skjenn og juling.
Det er far.
Avisen krøllet sammen,
mens spake stemmer mumler:
«Du er så rar!»
En eim av dugg og kaffe.
En våknet mage rumler.
En som drar.
Han minnes rolig prating
om stjerner og galakser.
Om alt som var.
Om minstens lure streker
og «ikke løp med sakser!»
og regnestykkesvar.
Mens trikkens lyder gneldrer,
tenker han på dette:
Hva gjør en far?
Et solglimt vekker sinnet
Han går og gjør det rette,
en arbeidskar.
Så stilner alt der ute
og mørket sluker gaten.
Kveldens gang.
Det lekes vilt i stuen
og dekkes på til maten,
snakk blir sang.
Hun holder ham i hånden.
Han sovner midt på siden.
Hun hvisker «far».
Et sukk som krever hvile,
en mann som glemte tiden
– den som tar.
Ja, hva er en far?
En far står opp med solen,
når fotskritt møter øret.
Du sier «hei».
En far går ut av huset,
mye han må gjøre,
men alt for deg.
En far er begge akser.
Hver morgen og hver aften.
Alt rammes inn.
Han setter start på dagen,
selve tiltakskraften,
og ender alle timer, alle krav
– med kinn mot kinn.








