«Den dårlige smak gjør stor nytte» av Ludvig Holberg | Ny, tilgjengelig språkdrakt – til glede for nye lesere!

Skrevet av | 20. august 2023

Innledning:

Mens samtidens woke-bevegelse og andre ideologier krever uniformitet i både uttrykksform og tankesett, kan det være forfriskende å ta opp en av de satiriske tekstene til kulturbæreren Ludvig Holberg (1684 – 1754). I essayet «Den dårlige smak gjør stor nytte» gir Holberg uttrykk for verdien av økt toleranse og respekt for individuelle valg – selv hvis disse skulle være uttrykk for den dårlige smak.

Essayet er et av de seks essayene som Holberg opprinnelig skrev på latin i 3. levnedsbrev under kapittelet «Specimen qvoddam systematis moralis» (Forsøk på et moralsk system). Senere lagde han danske versjoner av essayene til samlingen Moralske tanker, som ble utgitt i 1744, hvor Holberg drøfter vesentlige livsspørsmål så vel som samtidens latterligheter – alt i en salig blanding av satire og alvor. Dette essayet av Holberg er skrevet som en epistel, som vil si at det er skrevet til en fiktiv person, noe som gjør at den skiller seg ut fra den vanlige essayformen i Moralske tanker.

I tillegg til å være en underholdende tekst som peker mot en politikk som dyrker mangfold fremfor enfold, kan teksten også forstås som en språkfilosofisk vurdering av samfunnet: Hvis ingen har såkalt dårlig smak, er det ikke mulig å vite hvem som besitter god smak. Verden forstås i kontraster – ned må kontrasteres med opp, mann må relateres til kvinne.

Ifølge Sivilisasjonen handler en levende klassisk kultur om både å dyrke det som skapes av kvalitet i samtiden, og å løfte frem tanker og perspektiver fra fortidens storheter. Derfor er redaksjonen stolt over å kunne publisere essayet «Den dårlige smak gjør stor nytte», som er eksklusivt oversatt for Sivilisasjonen fra Holbergdansk til norsk av Andreas Aure – i håp om at den nye og meget lettere tilgjengelige språkdrakten kan introdusere Holberg for nye lesere. Aure er også aktuell med den første norske oversettelse av Holbergs «Rettskunnskap» (original «Naturens og Folke-Rettens Kundskab») utgitt av Vidarforlaget.

– Var det ikke for din fars unaturlige, dårlige smak, hvem ville din egen kjære mor, som var like stygg som hun var fattig, ha giftet seg med? Du ville ikke blitt satt til verden, da din eksistens er en virkning av din fars særegne smak, skriver Ludvig Holberg i essayet «Den dårlige smak gjør stor nytte», eksklusivt oversatt fra Holbergdansk til norsk av Andreas Harald Aure. Illustrasjon laget for Sivilisasjonen av: Even Skaranger

Ludvig Holberg
Moralske tanker (1744)

«Den dårlige smak gjør stor nytte»

Oversatt av Andreas Harald Aure

Liber III, Epigramma 105:
Contra hominum gustus pravos cum vociferaris, Natura, ignoras, qvàm sapienter agit &c.

Til * *[1]

Kjære venn, du klager stadig over menneskets dårlige smak, men viser dermed at du ikke forstår hvor klokt innrettet naturen er. Mange ting som i verden fremstår som svært ufullkomne, viser seg ved nærmere ettertanke å være til stor nytte.

Jeg har tidligere vist at verden ikke vil kunne bestå uten et tilstrekkelig forråd av dårer, og at en blanding av vise mennesker og dårer har en fortreffelig virkning på samfunn.[2] Det som du her legger til last, er av samme slag. Den dårlige smak som du frastøtes av, gjør at ingenting i verden blir uten nytte. Handel og vandel fremmes dermed på en fortreffelig måte, og ingen varer blir liggende. For slik én har sans for det sure, en annen for det søte, én for det som er bittert, en annen for det som er salt, én for det som er råttent, en annen for det som er ferskt, så selges alt, og en kjøpmann som har et godt forråd av alle lignende varesorter, unngår konkurs. Vi har et ordtak: Fantes ingen narrer, ville ingen narreluer bli solgt. Var det ikke for menneskets dårlige smak, ville utallige menn som forsørger kone og barn gjennom sitt forfatterskap, og derved har sitt ærlige utkomme, måttet tigge.

Den dårlige smak har den ypperlige virkning at Volusius-annalene[3] selger like godt som Ciceros skrifter, og at ingen bokhandler behøver å engste seg over om sin beholdning av bøker skal bli makulatur, noe som jo uunngåelig ville skje hvis den gode smak som du reklamerer for, skulle bli enerådende. Tenk et øyeblikk over hvordan det ville gå med din egen kjære svoger, som i så mange år har levd hederlig av sin poesi. Ved opphør av den dårlige smak ville en høyt priset dikter kunne forvandle ham til en Stoderfoged.[4] Han ville tape fruktene av sitt arbeid over natten idet han oppdaget at hans poesi bare ble solgt etter vekt og brukt som kremmerhus, klø seg bak øret og rope: O tempora! O mores![5]  

Du forstår hvor dårlig begrunnet dine klagemål er, og hvilken ulykke den forbedring som du så inderlig ønsker deg, ville føre til. Den dårlige smak er som en verdens sjel, og det hjul som driver alt. Den er fattigmanns trøst, den fremmer all slags arbeid, handel og næring, og får et menneske til å leve med et annet, ja, den gjenoppliver døende samfunn.

Dessuten, hva fremmer i større grad inngåelse av ekteskap og økte fødselstall enn den foranderlige og dårlige smak som finnes hos mange mennesker? Hvis alle hadde en fin og delikat smak, ville de stygge jomfruene for alltid forbli jomfruer, og hver pike ville som Jeftas datter,[6] sørge over sin jomfrudom. Men slik én finner behag i en ung pike, foretrekker en annen derimot antikviteter, og ønsker seg en som er eldre og over sin beste alder; én vil ha en smukk, en annen en stygg; én en svart, en annen en hvit. Dermed vil det alltid være god avsetning på jomfruer og enker, og ingen mann behøver å miste håpet om å se sine døtre bli gift. Derfor er det som ordtaket sier: All mat blir spist, for noen spiser det ene, og andre noe annet. Én vil ha en, en annen en annen, alle jomfruer blir derfor gift.[7]

Var det ikke for Philanders afrikanske eller hottentottiske smak, hvor ville vel Theodora med sin skjeve nese ha funnet sin mann? Var det ikke for din fars unaturlige, dårlige smak, hvem ville din egen kjære mor, som var like stygg som hun var fattig, ha giftet seg med? Du ville ikke blitt satt til verden, da din eksistens er en virkning av din fars særegne smak.

Hvor enn man vender blikket, oppdager man strålende virkninger av den slags fordervet og egenartet smak. Hvor mange mennesker ville ikke vært uten brød og uten tittel og ære, om samfunnene som de bor i, hadde den rette smak? Smakens selsomhet avhjelper på utmerket vis slik ulykke og hjelper mang en mann som naturen synes å ha utsett til kvinnearbeid, til ære og embede.

Hvordan ville Theodorus blitt syndikus,[8] Titus rådmann, Sejus byfogd, var det ikke for byens dårlige smak? Ja, kjære venn, tilgi meg for min frimodige tale: Hvordan hadde du selv blitt ordfører, hvis senatsflertallet som stemte på deg, hadde hatt naturlig smak? Hold derfor tilbake dine klagemål, og hold opp å ønske deg ting som verden ikke er tjent med. Å ønske alle mennesker en god og naturlig smak, er som å ønske seg halve verdens undergang.


Fotnoter:

[1] «Alltid himler du med øynene over andres dårlige smak uten å se at dette fenomen er klokt uttenkt av moder natur – etc.», basert på Peter Zeebergs oversettelse fra latin, se holbergsskrifter.no. Notene er, om ikke annet fremgår, hentet fra F. K. Billeskov Jansen, Ludvig Holberg Værker i tolv bind, bind 10, Danmark: Rosenkilde og Bagger 1971 s. 292 og fra notene til essayet i holbergsskrifter.no.

[2] Libr. I, epigr. 86, «Uvitenhet gjør dristig», publisert i Sivilisasjonen 10.12.22.

[3] Volosius’ annaler (Volusi Annales), etter Catull 36, 1 og 20 betegnelse for slette skrifter som kun tjener til makulatur (el. Cacata charta, toalettpapir).

[4] Stoderfoged: (dss. Stoder-Konge) person som hører til gruppen av anerkjente tiggere, og som er valgt til å føre oppsyn med tiggere og løsgjengere, til hjelp for vektere.

[5] O tempora (…): latin. Slike tider, slike seder! dvs. ‘så fordervet vår tid er’. Sitat fra Cicero Oratio in L. Catilinam I 1, 2.

[6] Jeftas (Jephtae) datter: Dommernes bok, XI, 34 ff.

[7] Ordtaket: Begge ordtak siteres fritt etter Peder Syv (1634–1702), dansk språkforsker og prest.

[8] Syndikus: Rettskyndig medlem av bystyre eller annen representativ forsamling.


På Sivilisasjonens efterlengtede lanseringsfest på TBS Gallery den 17. oktober, presenterte skuespiller Per Christian Ellefsen ...
I snart en generasjon har samfunnet, og undervisningen, blitt stadig mer digitalisert, og koronasituasjonen har ...
Det kan være vanskelig å forestille seg utfordringene knyttet til å være klassisk orientert efter ...