Stadig hører jeg flere fedre fortelle sine barn og den yngre generasjonen noe i denne duren:
«Jeg er glad det ikke er jeg som har livet foran meg, for den verden vi går inn i blir en nådeløs verden.»
Dystopiske fremtidsutsikter har lenge vært et faktum. Aldous Huxley, Ray Bradbury, og Ayn Rand var blant dem som tidlig supplerte den dystopiske litteraturen — et kjært barn av det forrige århundret, og en realitet om kanskje ikke så lenge.
Ofte er det slik at poetiske mennesker er fremsynte som følge av deres eksepsjonelle intuisjon. Der andre svinger sine sangvinske glass, aner dikterne at noe uhyggelig er i gjæring. Men i det store og hele går deres advarsler upåaktet hen, allment avfeid som interessante fiksjoner.
At disse fedrene som jeg nevner er bekymret for fremtiden, kan stadig flere kjenne seg igjen i. Det rapporteres om mye rart for tiden. Blant det mest uhyggelige er advarsler om en matkrise forårsaket av dramatiske væromslag, nedstengninger, maktspill og at solen er gått i dvale.
I tillegg er menn og kvinner i ferd med å bli infertile, biene og andre insekter forsvinner, antibiotikaresistente bakterier gjør fremmarsj, kulturen i vesten er døende og en økonomisk kollaps som verden kanskje aldri har sett maken til kan være rett rundt hjørnet.
Om vi skulle stå ovenfor den perfekte stormen, som eksempelvis skal ha kneblet sivilisasjonene i Middelhavslandene på 1200-tallet før Kristus — finnes det noen lyspunkter?
Påta deg å gjøre livet vanskelig
Krig, pest og nød fører selvfølgelig til at livet blir vanskeligere. Som Søren Kierkegaard påpekte i Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift til de Philosophiske Smuler (1846), begynte tilværelsen allerede å bli utålelig lettvint i hans studentdager. Den gang skuet han utover bylivet og noterte seg at dampskip og lokomotiv var i ferd med å sette en rasende fart på reiselivet.
«Du må gjøre Noget,» sa han til seg selv, «men da det for Dine inskrænkede Evner vil være umulig at gjøre Noget lettere end det er blevet, saa maa Du med samme menneskekjærlige Begeistring som de Andre paatage Dig at gjøre Noget sværere.»
Og Kierkegaard fortsetter: «Dette Indfald behagede mig overordentligt, det smigrede mig tillige med at jeg trods Nogen vilde ved min Stræben blive elsket og agtet af hele Menigheden. Naar nemlig Alle forene sig om paa alle Maader at gjøre Alt lettere, saa bliver der kun een Fare mulig, den nemlig, at Letheden blev saa stor, at den blev altfor let; saa bliver der kun eet Savn tilbage, om end endnu ikke følt, naar man vil savne Vanskeligheden. Af Kjerlighed til Menneskeheden, af Fortvivlelse over min forlegne Stilling, ved Intet at have udrettet og ved Intet at kunne gjøre lettere end det er gjort, af sand Interesse for dem, som gjøre Alt let, fattede jeg da det som min Opgave: overalt at gjøre Vanskeligheder.»
Samtidig som Søren Kierkegaards legme har støvet ned, er livet blitt så uutholdelig forenklet at menneskene har fått de merkeligste mentale problemer.
Hva visste du, Kierkegaard, om hvor lett alt skulle bli?
Fysisk arbeid er overtatt av maskinene. Kunnskap er blitt drøvtygget til det ugjenkjennelige og serveres nu som fordøyd fôr til apatiske, uforskammede barn av menneskeheten som bare er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen.
Står verden overfor en synkronisert kollaps, kan alt dette endre seg. For det er ofte vanskeligheter og utfordringer som gjør mennesker humane, gjør dem nysgjerrige på kunnskap og sørger for at de evner medfølelse.
Om ikke av selvbevissthet, kan humanismen gjenerobres av ren nødvendighet. Var det ikke en smule avgjørende for renessansen at Svartedauden feide gamle skygger ut av verden?
Når døden atter banker hyppig på døren vil det bli klart for den enkelte hvor sårbart livet er. Kaldblodig fosterdrap (også kjent som «abort») vil da opphøre i stor grad, fordi livet igjen vil bli verdifullt. Kjønnsoperasjoner og identitetsproblemer vil simpelthen gå opp i vanndamp. Menn og kvinner vil komme i sterkere kontakt med reptilhjernen og finne seg til rette i de deilige, tradisjonelle kjønnsrollene.
Snart kan våre liv bli adskillig vanskeligere.
Gudskjelov for det.
