– Dikt er tørket kjøtt | Lyriker Håvard Rem om hvordan en diktfremføring kan bli like intim som øyekontakt

Publisert 5. april 2021 av

Fordi den bundne formen i dikt uttrykker en dyp og kollektiv livsfølelse, kan ensomheten gjøres mer komfortabel ved å ta den i bruk, mener lyriker Håvard Rem. 

Rem er en av Norges mest anerkjente lyrikere, i tillegg til å være gjendikter, sangpoet og forfatter. Han debuterte med diktboken Kall på heltene i 1977, og har til sammen gitt ut tolv diktsamlinger. Hans Utvalgte dikt er kommet i bokform på norsk, russisk og arabisk. Rem har gjendiktet Bob Dylan, Leonard Cohen og William Shakespeare. I 2020 gav han ut diktsamlingen Almanakk – 365 dikt

Han var én av tre jurymedlemmer i Sivilisasjonens nylig avholdte konkurranse i klassisk dikt på rim. I den anledning deler Rem sine tanker om betydningen av poesi.

Det dypt menneskelige

– Hvis du skulle ha formulert en «elevator pitch» til en som ennå ikke hadde oppdaget kraften eller meningen i dikt, om å tre inn i poesiens verden – hva ville du ha sagt? 

– Prosa er karbohydrater, ofte tomme. Poesi er ren protein. Skal du på fjellet, fyller du ikke ryggsekken med hvetebakst, potetgull og marshmallow. Du tar med deg kompakt og lite plasskrevende næring. Dikt er tørket kjøtt. 

– Du mener vi klemmer hverandre for å slippe å se hverandre i øynene. Hva er ubehagelig ved å se hverandre i øynene? 

– Øyekontakt er noe dypt menneskelig. Anatomisk er menneskene skapt for å ha øyekontakt når liv skapes. Dyr har ikke øyekontakt når de unnfanger og dier. Det har vi. Øyekontakt er av det fineste og mest sexy som finnes. Derfor kan det bli ubehagelig og for nært. Mange gir overfladiske klemmer for å slippe øyekontakt. Men ikke det siste året. 

– Dikt er skrevet for å kunne leses opp. Å lese opp følelsesladede dikt med pasjon foran ens medmennesker kan føles svært intimt, sårbart og gi en følelse av å være eksponert. Hvordan opplever du slike diktopplesninger med andre – hva får du ut av det? 

– Diktresitasjon varierer i kvalitet, like mye som sang og annen vokal framføring. Spennende er de fremføringstradisjonene som ligger mellom opplesning og sang, som har vokst ut av messing av religiøse tekster, av skalden, presten og rabbien, og som har påvirket vokalbruken til store sangpoeter som Bob Dylan og Leonard Cohen.

Og hva tror du slike diktopplesninger kan gjøre med mennesker, som man ikke får i andre kulturopplevelser? 

– Mer enn skolert skjønnsang kan slik vokalbruk bli like personlig, intim og direkte som øyekontakt. 

Et indre morsmål

Er poesi en mer ærlig form for litteratur enn andre sjangre? 

– Prosaen nærmer seg med den såkalte virkelighetslitteraturen. Poesi har vært virkelighetslitteratur i 5000 år. 

– Kan lesning av dikt, høytlesning av dikt eller å skrive dikt være et botemiddel mot ensomhet? 

– Ja, det skaper et indre morsmål mellom enkeltmennesker. Og det gjør ensomheten mer komfortabel. I lyrikken drar vi på oppdagelsesferd i språket, et univers vi bor i slik vi bor i et geografisk område. 

Er dikt med rim et urinstinkt i mennesker? 

– Ja. Den bundne formen uttrykker en dyp, kollektiv livsfølelse, som stavrimet i norrøn tid, vokalrimet i kristen tid og det rimløse diktet i etterkristen tid. 

Hvilken annen opplevelse får vi av å lese et dikt i bunden form enn å lytte til rytmisk musikk med en velformulert tekst? 

– Lyrikere som behersker den bundne form fullt ut, som Olav Nygard og Jens Bjørneboe her hjemme, får en til å høre rytme og frasering selv om man er for seg selv og leser diktet inni seg fra en bok. 

I slutten av juli rapporterte the Irish Times at Shelbourne
Som en levende tradisjon i Europa har den klassiske musikken
Anmeldelse av Måken, Torshovteateret (spilles fra 30. august til 19.