På Grev Wedels Plass Auksjoner kan man i disse dager skue en enorm mengde memorabilia fra den folkekjære musikeren Jahn Teigen, som skal auksjoneres bort. Blant svart-hvitt-bilder av spilloppmakeren Teigen, med truse på hodet eller midt i et splitthopp, og prangende drakter fra diverse opptredener, er det ett objekt som skiller seg ut i sin tidløshet: Jon Bøe Paulsens maleri av den unge, seriøse Teigen.
Teigens datter, Sara Skorgan Teigen, forteller at maleriet alltid fikk hedersplassen hvor enn hennes far bodde.
– Pappa har vært så utrolig mye dokumentert, men det er ingen andre som har laget det bildet. Maleriet har en helt egen energi. Han var veldig stolt av det, og det var nok favorittbildet hans, sier Skorgan Teigen.
Mindre show, mer sannhet
Sara Skorgan Teigen forteller at hennes far hadde en svært seriøs side, som oftere kom frem på privaten enn på scenen.
– Han hadde en alvorlig side, og var utrolig interessert i filosofi og litteratur. Det var de store spørsmålene han og jeg alltid snakket om. Vi gikk aldri og la oss, men satt bare oppe og pratet. Livet er jo fylt med spørsmål. Hvorfor er vi her?, sier hun og fortsetter:
– Han var en seriøs søker, som ikke aksepterte at livet var slik det var. Han så livet som et barn.
Skorgan Teigen sier at farens filosofiske side bestod av nettopp det å være undrende. Hun mener at våkenhet og nysgjerrighet danner grunnlaget for en seriøs holdning til livet.
– Portrettet har noe tidløst ved seg. Den amerikansk collegejakken kunne like gjerne vært en drakt fra renessansen.
– Evigheten er nettopp det området pappa og jeg kommuniserte i. Det er essensen i oss som er evig. Kjernen i mennesket er ikke fylt med en falsk personlighet. Vi er jo ikke jobben vår. Vi er vesener som går rundt med en slags spirituell opplevelse. Det er denne kjernen jeg synes Paulsen har klart å få frem. Det er derfor jeg tror det blir evig, fordi det er mindre show, og mer sannhet, forteller Skorgan Teigen.
En sjelden evne
Maleren bak portrettet av Jahn Teigen er Jon Bøe Paulsen, som i dag opplever stor interesse for sine verker i USA og som representeres av det amerikanske galleriet for figurativt maleri, Art Renewal Center. Bøe Paulsen forteller til Sivilisasjonen at han kom i kontakt med Jahn Teigen og Anita Skorgan via en felles venn.
– I 1980 etablerte jeg et eget atelier samtidig som jeg ble opptatt på Kunstakademiet og debuterte med separatutstilling. Teigen fattet interesse for meg som maler under et besøk i dette atelieret og ervervet også et stort maleri med motiv fra Ibsens «John Gabriel Borkman», en av mine første Ibsen-illustrasjoner, sier Bøe Paulsen.
– Nærheten til modellen i maleriet synes å bære preg av Rembrandts portrettstil. Hvilke malere var du inspirert av?
– Jeg var nok inspirert av Nerdrums portrett «Klodvig» i Nasjonalgalleriet, svarer han.
På baksiden av maleriet står det «Ferdig til min 24-årsdag», som refererer til malerens bursdag. Det begynner å bli noen år siden 1982, og Bøe Paulsen sitter igjen med gode minner om modellen.
– Det jeg husker med Teigen er at han var utrolig morsom. Vi delte historier og han viste den sjeldne evnen av å utdype en interesse for meg som maler. At jeg var en person som hadde, etter hans syn, noe å bringe, sier Bøe Paulsen.
Glad i alt det vakre
Sara Skorgan Teigen forteller at faren alltid snakket varmt om Jon Bøe Paulsen og om hvordan maleren hadde klart å fremstille ham i portrettet. Jahn Teigen hadde stor respekt for klassiske malere som yrkesgruppe og var en pådriver for at datteren skulle tegne, forteller hun.
– Han var så utrolig glad i alt som var vakkert. Det var også derfor auksjonshuset sa ja til å auksjonere bort disse tingene – fordi alt var vakkert og av høy håndverksmessig kvalitet, sier Skorgan Teigen.
Hun forteller at det i Skåne, der faren bodde, var et rikt kulturelt liv, og at mange banket på døren og spurte om han ville kjøpe det de hadde laget. Og Jahn Teigen sa sjelden nei.
– Jeg synes det er fint å tenkte på at han har gjort så mye for å støtte særlig unge kreative mennesker, sier datteren.
Skorgan Teigen deler en historie som illustrerer farens lidenskap for kultur og klassisk maleri:
– Han lagde så utrolig mange rare ting til meg i løpet av livet. Da han ble syk, klippet han ut kulturnyheter fra svenske aviser som han abonnerte på og limte dem inn i en annen avis, som han sendte meg. Så jeg fikk en tykk avis med alle kulturnyhetene som han likte i posten, og der var det masse klassisk maleri. Han hadde en veldig respekt for det yrket.
Narren som arketype
Den søkende Jahn Teigen, som kommer frem i Bøe Paulsens musikerportrett, kom blant annet til uttrykk gjennom hans store interesse for filosofi og esoterisk religion.
– Han hadde flere bøker om nesten alle religioner, underreligioner, esoteriske utgaver, og filosofi, forteller Skorgan Teigen.
– Hadde han noen filosof eller forfatter han var særlig inspirert av?
– Han søkte og søkte. Som 16-åring dro han til Jerusalem for å begynne å søke. En periode var han veldig opptatt av mayaene. Det var mer den indre delen av religionene – de esoteriske delene av kristendommen, sufismen i islam. Men det var ingen spesiell retning, ingen spesiell helt, sier Skorgan Teigen.
Så tenker hun litt og legger til:
– Foruten Chaplin.
Jahn Teigen fant stor inspirasjon i Charlie Chaplin, forteller hun.
– Han elsket klovnen fordi den er åpen som barnet. Når den er lei seg spruter det ut tårer. Den er stum og går rundt og underholder folk. Folk kan peke og le av den hvis de trenger det, men de kan også våge å se noe sant om seg selv i klovnen.
– Den amerikanske psykologen Conrad Hyers undersøkte klovnens, eller narrens, arketypiske rolle som den komiske helten. I boken Spirituality of Comedy skriver han om at den komiske helten hjelper mennesket til å overkomme vanskeligheter ved å «myke dem opp». Lyder dette kjent?
– Ja, narren er jo en arketype. Man kan spørre seg hvorfor vi har behov for klovnen. Det er noe vi trenger der, psykologisk. Jeg tror at for pappa handlet humor simpelthen om å få folk til å le. Det er en god handling.
