Den andre november dukket det opp en høyst etterlengtet bok fra den treognitti år gamle filmskaperen, James Ivory.
Amerikaneren har tatt på seg en rekke ærverdige roller gjennom tidene, alt takket være hans udødelige engasjement for bevegelige bilder. Som tidligere produsent, manusforfatter og regissør vil hans litterære prosjekt trolig være fylt med en rekke inspirerende anekdoter fra universet bak kameraet. Mannen bak «Maurice» (1987) med Hugh Grant og oscarvinneren, «Call Me by Your Name» med Timothée Chalamet har nemlig kommet ut med selvbiografien, «Solid Ivory» – et tilsynelatende bredt innblikk i Hollywood-verdenen.
En selverklært snobb
Selv om filmene og sladderen om anerkjente skuespillere bak linsen kan være underholdning nok til å nå mange bokormer på markedet, kan Ivorys beretning om sin barndom og oppvekst grense til en Charles Dickens-roman.
Ifølge Blake Morrison i The Guardian, ble lille Ivory forlatt som baby og senere adoptert av foreldre som ga ham sitt opprinnelige etternavn, Hazen. Følelsen av emosjonell utestengelse skal ha forfulgt ham senere i livet, da han på universitetet ble nektet adgang inn i en av de beste klubbene, og da skuespillere takket nei til hans samarbeid.
På tross av en humpete livsvei, var han likevel påståelig med sin forfengelighet. Regissøren hevder selv at han likte å være en «outsider» – i strid med amerikansk kultur. I boken skal Ivory til og med ha innrømmet å være «en fryktelig snobb», kanskje særlig med tanke på at mannen ble kåret til den mest fasjonable gutten på videregående i Oregon. På samme sted ble også hans dramalærerinne oppmerksom på hans legning som homofil. Hun skal ha advart ham mot kommende sladder, men Ivory sto med ryggen rett og med haken i været. Mannen var sikker i seg selv, og hadde god innsikt i hva han ville i livet.
Stikker hull i Hollywoods fantasiboble
Med sine estetiske preferanser innenfor kostymedrama og litterære mentorer som blant andre E.M Forster og Henry James, er det ikke vanskelig å forestille seg at filmskaperen kan ha følt et utenforskap i det amerikanske glansbildet. I biografien skal han ha kastet lys over det oppskrytte bildet på Hollywood.
—Du føler deg som et romvesen, spesielt når du mingler i Hollywood, forteller han journalisten i Avenue Mazine , i samtale om boken.
—Du kan være rarere i England, og slippe unna med det, fortsetter han.
Teatralske beskrivelser av skuespillere
I en artikkel fra Avenue Mazine skriver Tom Shone at boken deler forskjellige «miniatyrbildeportretter av Ivorys nære venner, elskere og samarbeidspartnere gjennom en nesten femti år lang karriere.» Regissøren røper blant annet en absurd problemstilling som oppsto under samarbeidet med Daniel Day-Lewis under filmingen av den tidløse romansen, «A Room with a View» fra 1985. Den høyreiste skuespilleren skal ha jobbet med alt for lange fingernegler – et problem som den ellers stilfulle Ivory aldri turte å konfrontere han med, i frykt for å bryte med konsentrasjonen.
«Det er bedre å ha lange fingernegler og fantastiske prestasjoner,» konkluderte Ivory etter en skjelven lang stund med frustrasjon over de vulgære neglene.
«Solid Ivory» – en tråd som har forfulgt ham siden barndommen
Etter alderen å dømme, kan denne boken fort bli det aller siste Ivory skriver før hans bortgang. Passende nok, har ideen bak sprunget ut fra filmskaperens første steg inn i dramabransjen.
I boken forklarer han at bakgrunnen til tittelen bærer opphav i en dramabevegelse som ble startet på videregående, der Ivory satte opp en forestilling med navnet, «Solid Ivory» – et kreativt uttrykk som forfatteren selv bruker som en sladderspalte fra samfunnet. Én av beretningene derfra omhandler en fest i Wilton House, som han reiste nesten 500 mil for å delta på, der han skal ha blandet seg med engelske aristokrater og kongelige.
Symbolsk nok har Ivory valgt å slutte livets sirkel ved å kalle sin første – og kanskje siste – biografi for det samme som startet hans karriere og lidenskap for historiefortelling. Mer stilfullt og dramatisk enn dette er det få som får til – med unntak av Ivory, så klart.
Er du også leselysten på et firehundreogseksogsytti sider langt Ivory-univers?
