Et av de første sitater jeg kan huske min far resitere til meg som barn var: «Store ideer oppstår i små hus». Utsagnet var angivelig fra Karl Marx’ lepper hvis øvrige idéer min far ikke la skjul på at han mislikte. Sosialistisk eller ikke, det var allikevel noe sant med utsagnet: idéer, uansett hvor enestående, har en tendens til å bli bleke skygger av seg selv straks de er blitt for veletablerte og rammene rundt dem for komfortable.
Da Sivilisasjonen ble opprettet 6. juni 2019 var det ikke noe revolusjon som fant sted. Nye tidsskrifter og magasiner opprettes hele tiden. Det kan faktisk synes som at et av de større problemene i Vesten i dag er at flere vil skrive enn lese. Med så mye lesekunnighet som det er i den moderne verden, når vet man om man har rett å være foreleser for andre?
Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!
Å ha et mål for øyet
Idéen om å etablere Sivilisasjonen oppstod på et privat strategimøte i 2018. Problemene som ble tatt opp den kvelden er like aktuelle i dag som de var da: Modernistisk byutvikling, modernistisk hegemoni i de viktige kunstinstitusjoner og generell nedgang i dannelsen blant befolkningen.
Enhver revolusjonær bevegelse eller revolusjonær idé er alltid dypt konservativ. Så ulogisk som dette må høres ut er forklaringen enkel: I en fordreid verden har man oppdaget noe av høy verdi som er tilsidesatt eller glemt og man ønsker å gjeninnføre det eller å forsterke dets relevans i samtiden. Da den franske revolusjon fant sted var det ønsket om å bevare borgerskapet som var drivkraften bak opprørene. Karl Marx, tross sine radikale idéer, var dypt konservativ i sin higen efter å bevare arbeiderklassen og løfte den opp på tronen over alle klasser. Et eksempel på den konserverende kraften som ligger til grunn for kommunismen er forskjellen på Soviet og USA på 1900-tallet. Sistnevnte utviklet seg i rekordfart industrielt og i løpet av midten av århundret hadde maskiner erstattet menneskekraft, samtidig var folk i Soviet fortsatt ute på kornåkrene og slet med ljå og sigd.
Med et idéhistorisk syn på verden er det min overbevisning om at det er produktene en sivilisasjon skaper som definerer den best. Egypt har pyramidene og Grekenland har de joniske og korintiske søjler, hva har vi? Sivilisasjonen søker hverken å bevare borgerskapet eller arbeiderklassen, men heller å bevare idéen som var sentral i utviklingen av moderne Europa siden renessansen: idéen om at menneskene kan definere, samt strebe mot det beste, det være innen arkitektur, maleri, folkeskikk, eller selvutvikling. Med det store postmodernistiske spøkelset hengende over oss er dette ingen enkel oppgave, men tidsskriftet har potensialet til å bli et samlepunkt for ulike mennesker med ulike synspunkter, men med de samme grunnleggende overbevisninger.
Vi setter agendaen
Det er ukomfortabelt i små hus, det er trekk i veggene og duften av råte kan ødelegge nattesøvnen. Sivilisasjonen er drevet av en idealistisk redaksjon som kan trøste seg med at de ennu kan skrive fritt. Prisen kan til tider virke høy, men allerede nu efter tre år ser vi hva slags vindkast denne intellektuelle tyfonen skaper. Kanskje husker ingen at Sivilisasjonen har eksistert om femti år, men de skal huske menneskene og tendensene som ble skapt som et resultat av tidsskriftet. I dag er Arnulf Øverland sitt dikt “Du må ikke sove” et av landets kjæreste vers, den ble første gang utgitt i det nu relativt ukjente tidsskriftet Samtiden i 1936. I 1834 startet Robert Schumann med kolleger tidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik som ble toneangivende i revitaliseringen av den klassiske symfoni og grunnleggelsen av romantisk musikk.
Vi kan derfor konkludere med at slike tidsskrift er viktige selv om de skulle bli glemt.
Kanskje det viktigste arbeidet for Sivilisasjonen fremover er å, ikke bare reagere, men også agere. Kritikk er som kjent en av de enkleste intellektuelle geskjefter, bare se på kommentarfeltene på Facebook. Vi kan ikke lenger sitte og akseptere at modernistene setter agendaen og vi alltid ender opp som den sure kjerringen med kjevlen. Sivilisasjonen skal sette agendaen. Dette har vi blant annet gjort med diktkonkurransen i bundet form som vi har holdt to år på rad. Resultatet har vært skapelsen av nye klassiske dikt av meget høy kvalitet.
Å sette agenda betyr at man, istedenfor å kritisere, konstruerer en motgift. Om våre verdier faktisk er de beste, vil folk omfavne dem så snart de får nok kunnskap om deres eksistens. Altfor lenge har verdier som er uforenelige med et verdig og fullt menneskeliv vært rådende i mediebildet. Sivilisasjonen viser at det finnes klassiske musikere i dette land, det finnes klassiske malere og det finnes klassisk lyrikk.
Vår fremste læremester
En dag har kanskje Sivilisasjonen blitt et større «hus» som daglig produserer dybdeartikler og stadig blir resitert i de største mediekanaler. Da skal vi ikke glemme disse vidunderlige oppstartsår hvor vi mot alle odds klarte det umulige regnestykket: både å overleve og samtidig være suverene. Vi skal være tro mot våre idealer når vi omsider begynner å vokse, men også alltid ha naturen som vår fremste læremester og tilpasse våre idealer derefter. Vi skal alltid lese dobbelt så mye som vi skriver, for inspirasjon skal alltid komme foran selvutfoldelse.
Gratulerer Sivilisasjonen med tre solide år!
«En dag, i retrospekt, vil de vanskeligste årene slå deg som de vakreste.»
– Sigmund Freud
