Den karrige fjellbygda Dovre er rik når det gjelder kultur, for hit kommer elever fra hele landet for å lære seg norsk tradisjonshåndverk. Bedrifter har blomstret opp rundt Hjerleid Handverksskole og elevene får oppdrag med å skape og restaurere i studietiden. I den lille bygda er det både tid og ro for at håndverket får sin blomstringstid.
Beskyttelse mot Dovregubben
Sivilisasjonens utsendte delegasjon valgte den litterært sagnomsuste reisen til Nidaros; nemlig ruten igjennom Gudbrandsdalen og videre over Dovrefjell. På veien har vi passert treskjæringer, Valdres-roser, laftede hus og skigarder – som smelter naturlig inn i det nasjonalromantiske landskapet med fjelltopper, elver og dalfører. Helt øverst i dalføret, langs elven Gudbrandsdalslågen, rager den vesle bygda Dovre.
Stedet er lett å kjenne igjen, da bebyggelsen er svært så skrinn, med to store bygg dekket i skifer. Det er den laftede korskirken, som har skiferplater som et dekkelag, og bygdas skole som er bygget i skiferstein hentet ut av bruddet i Jøndalen. Sivilisasjonen besøker bygda en forsommerdag, men vi kan se for oss de værharde forholdene på vinterstid, og skjønner godt at bygg blir oppført i stein – kanskje er det óg en beskyttelse mot Dovregubben, skulle han bli arg.
Ingen iPad eller powerpoint
Hjerleid Handverksskole ligger plassert et stenkast fra riksvegen, men skoleområdene føles som en helt egen, liten verden. Luften her er skarp og frisk, og idet vi går rundt på Hjerleid møter vi åpne og klare blikk fra folk som går rundt på det store tunet på vei til det ene eller andre verkstedet iført arbeidskjær og med redskaper i hende. I administrasjonsbygget møtes vi av et sitat limt opp på en dør:
«Det man hører, glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man»
Loris Malaguzzi
Etter en runde med omvisning på Hjerleid innser vi raskt at de virkelig lever etter dette sitatet. Denne fredags ettermiddagen er alle elevene i arbeid med å utforme og lage noe, det er ingen pensumbøker, iPad-er, powerpointer eller digitale hjelpemidler til stede. Elevene sitter uforstyrret i dyp konsentrasjon, og gjør stadige forbedringer på produktene de lager.
Ukuleleukene
Vi begynner omvisningen på treskjærerlinjen, hvor den italienske gjestelæreren Peter Pots lærer elevene å lage ukulele. Pots har bakgrunn som fiolinmaker og studerte på fiolinmakerskolen i Cremona før han tok med seg sin geskjeft til Norge. Hjerleid er særlig kjent for sin treskjærerlinje, og ved denne linjen deles elevmassen opp i møbeldesign og treskjæring.
Under gjestelærer-ukene gjør alle det samme, nemlig å utforme hver sin ukulele. For å skape en form på instrumentets kropp som lager den rette lyden, følger alle studentene den samme oppskriften, med lærer Pots tett på i prosessen. Ornamenter, utskjæringer og dekorasjoner er opp til hver elevs imaginasjon og ingen ukulele er lik en annen.
Døpefonten på Dovre
De to elevene Håkon Bjo Reinås og Sondre Silset Herskedal står ved hver sin høvelbenk og kan vise frem et spesielt prosjekt de holder på med. De to elevene rekonstruerer nemlig døpefonten i Gamle Aker kirke i Oslo. Døpefonten er laget i tre, og på grunn av sin høye alder og flittige bruk, må den nå erstattes. Originalen er stilt frem i et monter, og elevene jobber med å forme en kuppel og en stett, som siden skal males og forgylles av dekormalinglinjens elever.
Enkle, men smarte, verktøy som ser ut som at de kunne vært konstruert i middelalderen, blir brukt til å sjekke at gjentakende former på kuppel og figuren er like. Håkon er opptatt av forskjellen på en kopi og en rekonstruksjon – og forklarer at døpefonten ikke kan bli identisk som den opprinnelige døpefonten, men at den lages fra bunnen for å bli mest mulig lik. Døpefonten fra Gamle Aker står oppstilt i klasserommet slik at en sammenligning er mulig under hele prosessen.
En skole med rik historie
På Hjerleid Handverksskole, en institusjon i norsk tradisjonshåndverk, som har eksistert i over 130 år, utdannes elever innen treskjæring, møbelsnekring, smiing, søm og tekstilhåndverk, tømrer og tradisjonsmaling. Skolen ble grunnlagt av ekteparet Haldor og Randine Hjerleid og har gått igjennom mange faser, som skole kun for gutter, husflidsskole og en lokal skole for ungdommer fra Gudbrandsdalen.
Siden 1903 har skolen arrangert Hjerleidutstillingen, en årlig tradisjon som viser frem elevenes arbeid. Den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble engasjert som lærer i 1903, og skolen har i alle år etter Bergseng hatt dyktige lærere i treskjærerfaget.
God, gammeldags lafteteknikk
Sivilisasjonen er spesielt heldige med hva som foregår denne fredagen, da tømrerlinjen er i ferd med å avslutte sitt flerukentlige prosjekt innen lafting. Det er per dags dato ingen studietilbud i Norge hvor elever kan lære seg den særegne lafteteknikken, men Hjerleid har klart å få tak i en ressurs som kan lære bort teknikken. Linjen har også vært heldige med at de har fått et bestillingsverk å jobbe med, av en kunde som ønsket seg et laftet hus til sin gårdsplass.
Tre laftehus er under konstruksjon idet vi entrer den store hallen, med høvlebenker og trematerialer så langt øyet kan skue. Det dufter friskt av treverket og både elever og lærere virker optimistiske med tanke på å fullføre de laftede konstruksjonene til fullstendige byggverk.
Det er vel kanskje historien om Hjerleid Handverksskole oppsummert: Her læres fremtidens håndverkere opp i å utforme, skape og forskjønne verker, ikke fordi det må gjøres slik, men av et ektefølt ønske.
