– Jeg håper at mine bilder ikke bare kan kalles «vakre», men også være bærere av en sannhet, sier Kaja Norum, som denne uken er aktuell med soloutstillingen «Mimesis».
Utstillingen, som åpner torsdag 21. august på Galleri Soon, lover et dypdykk i menneskets sårbare øyeblikk og det sårbare ved vår eksistens. Med sine malerier, tegninger og grafikk inviterer Norum publikum med på en reise inn i det personlige – men med mål om å ha et universelt gjenkjennelig uttrykk.
Sårbarhet og gjenkjennelse
Utstillingen utforsker menneskets indre dialoger om livet og dets mening. Kaja Norum, som studerte under Odd Nerdrum fra 2009 til 2012, har i sine nye verk rettet søkelys på intime og emosjonelle fortellinger.
– Gjennomgående for utstillingen er nok de sårbare øyeblikkene, og jeg tror det er gjengivelser av disse vi som tilskuere finner mest trøst i, forteller Norum.
Hun forteller at hun har arbeidet med verkene det siste halvannet året, ofte med flere bilder samtidig.
– Jeg arbeider vanligvis med flere bilder samtidig, så jeg har aldri helt oversikt over hvor lang tid jeg bruker på hvert bilde, sier hun.
Blant hennes personlige favoritter på utstillingen trekker hun frem tegningen «Echo», maleriet «Romance» og en selvportrett-tegning inspirert av Käthe Kollwitz.
Filosofiske ledestjerner
Tittelen «Mimesis» er et begrep fra antikkens Hellas, og ble flittig debattert av de antikke greske filosofene. Norum legger ikke skjul på sine inspirasjonskilder.
– Aristoteles er nok min lederstjerne hva angår filosofi innenfor estetikk. Hans teori om «mimesis», nemlig at kunst skal gjenskape naturens essens, og ikke bare dens overflate er grunnleggende for meg. Å etterligne naturen handler ikke om å blindt kopiere den, men er heller en måte å avsløre sannheten om mennesket og verden på. Når jeg maler et portrett for eksempel, er ikke målet fotorealisme, men å fange det universelle i det individuelle, hvordan et ansiktsuttrykk eller en kroppsholdning kan røpe noe dypt om det å være menneske, forklarer Norum.
Hun trekker også frem den russiske forfatteren Dostojevskij som en annen viktig personlig inspirasjon.
– Dostojevskij er også en viktig inspirasjon for meg, og hans utsagn «Skjønnheten skal frelse verden» handler nettopp om at ekte skjønnhet ikke er dekorasjon, men en form for sannhet som rører oss. I Idioten er fyrst Mysjkin ikke bare god, han er skjønn i Aristoteles’ forstand, og hans handlinger avslører en dypere etisk og estetisk harmoni. Dostojevskij var selv inspirert av gresk filosofi, og hans skjønnhetsbegrep har opphav i Platons og Aristoteles’ tanker om det gode og det skjønne som én enhet. Jeg håper at mine bilder ikke bare kan kalles «vakre», men også være bærere av en slik sannhet, sier malerinnen.
Klassiske kår
Kaja Norum har ved flere anledninger engasjert seg i samfunnsdebatten omkring klassiske maleres kår i dagens kunstlandskap, og det er et spørsmål som stadig engasjerer henne.
Er det bedre eller dårligere kår som klassisk maler nå om dagen sammenlignet med da du startet å male?
– Jeg tror at sosiale medier som Instagram har virket i vår favør, det har gjort det lettere å få «vist seg frem» og gjort det klassiske formspråket mer tilgjengelig for yngre generasjoner. Men den institusjonelle makten sitter fremdeles hos postmodernistene, dessverre, sier Norum.
Hun peker på at offentlige midler og utsmykningsoppdrag i stor grad tilfaller konseptuell eller politisk kunst, noe som tvinger klassisk figurativ kunst ut i det private markedet.
– Det resulterer i at klassisk figurativ kunst blir overlatt til det private markedet, og man tvinges på en måte til å være kommersiell for å overleve. Det er vanskelig å satse på store prosjekter med motiver som kanskje ikke passer inn hjemme i stuen hos folk, uten noen økonomisk sikkerhet i bunnen, sier Norum.
Til tross for utfordringene er hun optimistisk.
– Det er ironisk at samfunnet elsker Rembrandt og Da Vinci i museene, men nekter å støtte levende kunstnere som arbeider i samme tradisjon. Likevel er jeg optimist, både i sosiale medier og i gallerier ser vi en økende etterspørsel etter klassisk kunst. Men det burde ikke være et spørsmål om enten-eller. Staten bør støtte hele kunstfeltet, ikke bare den delen som passer inn i en smal ideologisk ramme, avslutter Norum.
Åpningen av «Mimesis» finner sted torsdag 21. august kl. 18 på Galleri Soon i Son, med malerinnen til stede og åpningstale av Vebjørn Sand. Utstillingen står til søndag 7. september.
