2. – 4. mai finner årets høydepunkt innen klassisk arkitektur sted i Oslo: Beauty & Ugliness in Architecture. Sivilisasjonen er medarrangør av konferansen, og medlemmer i Sivilisasjonen får rabatterte billetter. Nedenfor følger en tekst av den klassiske arkitekten Siri Frøystein, som er én av talerne på årets BUA-konferanse.
Trondheimsarkitekturens egenart og originalitet under vekstperioden etter århundreskiftet ble utviklet gjennom en uvanlig konsentrasjon av talent og skolering ved gode utdanningsinstitusjoner.
I Norge, og Trondheim, anvendes begrepet jugendstil, og ikke art nouveau som er mer kjent internasjonalt. Dette kommer av at den formale påvirkningen utenfra som gjør seg gjeldende i Trondheim i stor grad kan spores til Tyskland, der jugendstil etter tidsskriftet «Die Jugend» (av ordet ung), utgitt for første gang i 1896, ble anvendt som begrep. Den tyske varianten er konstruktiv og geometrisk i sitt uttrykk. Mange av de norske arkitektene hadde opphold i Tyskland i sine formative år som studenter og nyutdannede arkitekter, som naturligvis har preget deres formgiving. Økonomisk sett kan man også forstå at en noe mindre organisk og plastisk form for art nouveau (heller typisk i for eksempel Frankrike og Belgia), var bedre egnet her til lands.
Art nouveau (som samlebetegnelse) var en europeisk dekorativ stil som blomstret ved århundreskiftet 1800-1900, og utviklet en rekke nasjonale varianter. Torinoerklæringen anvendes overordnet for å definere stilen internasjonalt, uten at den er for begrensende. Linjen eller linjeføringen er karakteristisk for stilen, enten som organisk og buktende eller geometrisk og kantet. I arkitekturen ses dette for eksempel i vindusformer, gavler, hjørner og inngangspartier. Linjen kommer til uttrykk på mange måter: Som horisontale og vertikale spor eller riller i murpussen, over- eller underliggere som kobler vinduer og dører sammen, gesimsbånd i ulike høyder, eller enkle dybdeforskjeller der skyggen skaper linjer.
«Its main feature is an unusual emphasis upon the ornamental value of the line, a line of undulating movement and rhythmic force, often enhanced by a counter movement filled with tension.»
Stephan Tschudi-Madsen
Sources of Art Nouveau, 1956
En av grunnene til at denne inneklemte stilperioden i norsk arkitekturhistorie ikke er så godt kjent, er at den overraskende nok spilte en ganske beskjeden rolle i hovedstaden. Det såkalte Christiania-krakket i 1899 førte til lite byggevirksomhet der i årene fremover. Aktiviteten var lav også i Bergen. I Ålesund og Trondheim derimot ble det oppført flere hundre bygninger i stilen, førstnevnte på grunn av bybrannen og murtvangen. Når kunst- og arkitekturhistorien skrives blir ikke disse byene omtalt i like stor grad. Her strømmet mange norske arkitekter til for å sette sitt preg på utbyggingen, og samtidig bidra til et helhetlig arkitektonisk uttrykk.
Trondheimsarkitekturens egenart og originalitet under vekstperioden etter århundreskiftet ble utviklet gjennom en uvanlig konsentrasjon av talent og skolering ved gode utdanningsinstitusjoner. Kombinasjonen av dette og opprettelsen av en fireårig arkitektlinje ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) i 1890, la grunnlag for en interessant arkitekturutvikling i byen. Flere trondheimsarkitekter utdannet seg der, gjerne supplert med videreutdanning, arbeid eller studieturer i utlandet, hovedsakelig Tyskland. Blant annet Hagbarth Schytte-Berg, Bredo Greve og Johan Osness studerte i Berlin, og Haakon Høye, Gabriel Kielland og Lars Solberg i Hannover, for å nevne noen. I tillegg til påfallende tysk påvirkning, har TTL trolig hatt en stor betydning for det selvstendige arkitektoniske formspråket i Trondheim i denne perioden.
«Det viktigste er imidlertid, at de enkelte Bygværker samarbeides til et harmonisk Hele.»
Henrik Nissen
Bygningssjef i Ålesund 1904-06
Aalesunds Gjenreisning, foredrag i 1906
Til forskjell fra Ålesund hvor det var en konsentrert gjenoppbyggingsperiode fra 1904 og i få år fremover, var det i Trondheim kontinuerlig bygging over et lengre tidsrom. Man ønsket både å bygge ut nye områder for å huse flere innbyggere i nære forsteder, og å videreutvikle etablerte strøk i sentrum ved å erstatte eldre, små bygninger. Byen hadde stor vekst i folketallet, som er en viktig årsak til mengden bygninger som ble oppført i jugendstil. Trondheim kommune har registrert 415 bygninger innenfor stilen, hvorav 252 murhus, hovedsakelig i områdene Midtbyen, Elgeseter, Ila og Lademoen. Man kan derfor med god grunn hevde at byen ble et slags nasjonalt tyngdepunkt for stilen. Men hvilke stilistiske trekk definerer den egentlig?
I Trondheim er det eneste obligatoriske kjennetegnet byggeår mellom 1900 og 1915. Murbygninger i jugendstil har to til fem hovedetasjer, med hovedtyngde tre til fire. Deler av loftsetasjen er ofte funksjonell boligetasje, med mansardtak, kobbhus, arker, takgavler og lignende. Ellers er det trekk som plastisk behandling av bygningskroppen, asymmetri, to- og trefags vinduer med T-post og smårutet øvre del, fremspringende kjellermur, smijernsrekkverk, flattrykte buer, karnapper, murblokkimitasjon med mer, som gjør seg fremtredende i byens jugendstilarkitektur.
I Byggekunst nr. 5 fra 1975 skriver arkitekturhistoriker Stephan Tschudi-Madsen dette om jugendstilens formspråk i Ålesund, som man kan se i Trondheim også: «I det vesentlige var det tre faktorer som var bestemmende for den arkitektoniske form: Tysk-østerriksk preget Jugendstil med elegante slyng, under en viss klassisistisk tukt; amerikansk-engelsk Richardsonianisme (Richardson-romansk, red. anm.) med kvaderbruk og store buer, og til slutt en middelalderinspirert retning med asymmetrisk fordeling av bygningsvolumene og trekk fra borgarkitekturen kombinert med dragestilens nasjonale ornamenter.»
Masteroppgaven i kunsthistorie Jugendstilarkitektur i Trondheim: ei kritisk granskning av Jorun Aresvik Hals undersøker karakteristiske trekk ved jugendstilarkitekturen i Trondheim, og kommer fram til tre punkter forfatteren mener er oppsummerende for stilen i byen. Det første er en variert og kontrastfylt bruk av jugendstilens ulike aspekter, i form av fasademateriale, dekor og helhet. Inspirasjonskildene er noe varierte, der tysk, østerriksk og skotsk nevnes. Det andre er bruk av nasjonalt symboliserende dekor, som man spesielt ser på representasjonsbygninger. Her har restaureringsarbeidet av Nidarosdomen også hatt en påvirkning. Råkopp helt eller delvis som fasademateriale er gjennomgående for denne typen jugendstil. Det siste trekket, som hun også konkluderer med at er det eneste særegne ved Trondheim, er karakteristika bestemt av arkitekten Johan Osness selv. Han stod for en rekke bygninger i denne stilen utelukkende i Trondheim. Her nevnes flere gjentakende formale trekk, som også ser ut til å ha vært til inspirasjon for andre arkitekter i byen.
I samme oppgave undersøker hun om trondheimsjugend også er nyskapende med tanke på konstruksjon og materiale, slik man ser på kontinentet blant annet i form av lette eksponerte jernkonstruksjoner som gjorde interiørene mer åpne og luftige. Hun etterpøver også annen litteraturs påstander om at norsk jugendstil i stor grad er en fasade- og dekorstil, som mangler noen av de konstruktive aspektene ved art nouveau eller jugendstil som sådan. Konklusjonen er at trondheimsjugend er ganske tradisjonell i bruk av nye materialer og alternative planløsninger, og følger i stor grad samme mønster som annen arkitektur ved århundreskiftet. Det var likevel slik at man anvendte nye jernkonstruksjoner som tillot større veggåpninger med for eksempel utstillingsvinduer, men de er fortsatt skjult av tradisjonelle former som i historismen.
«Arkitektene hadde ofte et dypt sosialt engasjement, og de var preget av den tro på at kunstneriske verdier er med på å øke menneskenes livskvalitet. Skjønnhet i våre offentlige omgivelser er en demokratisk tilgjengelig verdi.»
Dag Myklebust
Jugendbyen Ålesund, 1996
Denne artikkelen er et utdrag fra forfatterens masteroppgave «Jugendstil som forbilde», med enkelte justeringer.
Referanser:
– UNESCOS’s International Joint Cultural Study and Action Project to Preserve and Restore World Art Nouveau/Jugendstil Architectural Heritage (1994) Torinodeklarasjonen om bevaring av art nouveau-/jugendstilarkitektur.
– Lien, E. & Pedersen, S. H. (2022) Jugendguiden for Trondheim. Trondheim: Museumsforlaget.
– Opstad, J.-L. (1979) Norsk Art Nouveau. Oslo: Huitfeldt Forlag A.S.
– Tschudi-Madsen, S. (1956) Sources of Art Nouveau. Oslo: H. Aschehoug & Co.
– Indahl, T. M. (1984) Slyng og stein ‒ arkitektur i Trondheim 1900-1914. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring ‒ Årbok 1984, vol. 138, s. 45-72.
– Nordhagen, P. J. (1994) Trondheims byggeboom 1900-1915. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring ‒ Årbok 1994, vol. 148, s. 165-82.
– Tschudi-Madsen, S. (1975) Fasader og fadeser. Byggekunst, vol. 57 nr. 1, s. 4-7.
– Tschudi-Madsen, S. (1975) Art Nouveau-byen Ålesund. Byggekunst, vol. 57 nr. 5, s. 114-115.
Hals, J. A. (2004) Jugendstilarkitektur i Trondheim: ei kritisk gransking. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Bergen.
