php
Dette er langt fra sjelden at denne konserten settes opp. Skjer det, er det imidlertid stor ulykke å gå glipp av den. Kjærligheten og håpet som springer ut av musikken kan gi fornyet livskraft til et publikum. Ja, selv om vedkommende gikk inn i konsertsalen med en nedslått depressiv mine, kan musikken vekke personen opp på ny. Dette var nemlig tilfellet for mannen som skrev musikken for 150 år siden og hans triumferende oppvåkning føles like sterk den dag idag. ...
php
Symfoniske dikt og fantasier er en obskur form for klassisk musikk som ved første øyekast virker utilgjengelig for mange. Hva skal poenget være med å lytte til en instrumental versjon av Romeo og Julie? spør du kanskje. Vel, kanskje er det en fordel å kjenne godt til historien før man lytter til tolkninger for fullt orkester. Lar man seg rive med kan man oppleve at dører til en fantastisk verden åpenbarer seg, en eventyrisk virkelighet som filmen bare kan drømme ...
php
Den fremadstormede mannen fra lille Bergen var femogtyve da han skrev dette verk for klaver og orkester. Franz Liszt var en av de som elsket det umiddelbart, og verket har ikke mistet sin brede appell siden urfremførelsen i København 1869. Det er simpelthen Norges bidrag til den europeiske kanon: Musikken er romantisk, strukturert og selvsikker - og det er en hjerteknuser. Hvordan kunne lille Edvard fra lille Norge oppnå dette? Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og ...
php
Spørsmålet må besvares.  200 år etter urfremørelsen settes Beethovens storverk Missa Solemnis opp i Oslo førstkommende fredag - og det er ingen hverdagskost. Dette er verket Ludwig selv omtalte som sitt hovedverk og det samme som pryder manuskriptforsiden på det kjente oljemaleriet av ham. Men er det egentlig et mesterverk?  Musikkvitere har i to århundreder hyllet det 90 minutter lange korverket, men for den gjengse mann virker verket obskurt - adskillig mindre kjent enn Ode til gleden fra hans niende ...
php
Når neste PublikUng-konsert står for dør og programmet viser nok et julemusikkstykke kan jeg ikke la vær med å filosofere over hva julemusikk egentlig er. Javisst er det noe årstidsrelatert, men julemusikken har unektelig noe mer til felles, samtlige komponister og sangere forsøker jo å oppnå det samme: følelsen av jul.  Er det mulig å definere hva slags emosjoner som må skapes av tonesetteren for at publikums følelse av julestemning skal bli tilfredsstilt? Å skape musikk som illuderer noe som ...