– Ikke la noen skremme deg | Historien om da Grieg skrev sin udødelige klaverkonsert | PublikUng på fredag

Skrevet av | 25. mai 2023

Den fremadstormede mannen fra lille Bergen var femogtyve da han skrev dette verk for klaver og orkester. Franz Liszt var en av de som elsket det umiddelbart, og verket har ikke mistet sin brede appell siden urfremførelsen i København 1869. Det er simpelthen Norges bidrag til den europeiske kanon: Musikken er romantisk, strukturert og selvsikker – og det er en hjerteknuser. Hvordan kunne lille Edvard fra lille Norge oppnå dette?

Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!

Emulsjonen av klassisk og lokale røtter

Kanskje var det blandingen av den klassiske form og de norske folkemelodier som vant europeernes hjerter da konserten ble urfremført. I arkitekturen hadde man allerede sett en slik tendens med stilen kalt “historisme”: den industrielle revolusjon hadde ført millionvis av mennesker vekk fra sine hjemtrakter og inn til byene. Lokalkulturen på landet var sårbar for disse forandringer og våre historiske røtter ble, i intellektuell kretser, grunnlaget for ny refleksjon og omtanke. I litteraturen hadde utgivelsen av lokale sagn og eventyr lagt et grunnlag, først med Brødrene Grimm i 1812 og så med Asbjørnsen og Moe i 1841.

I musikken var Grieg en pionér på dette felt. Syv år efter sin egen klaverkonsert skulle han skrive musikken til Ibsens leseteater Peer Gynt, noen år senere utkom Johannes Brahms sine Ungarske danser og Slaviske danser av Antonin Dvorak fulgte kort tid efter. For den europeiske befolkning var Norge et eksotisk landskap, Hans Gude hadde allerede blendet tyskernes synsnerver med malerier av norske fjorder og fjell. For det generelle publikum betød emulsjonen av den klassiske form og motiver med lokal forankring, en revitalisering av klassisk kultur. Kristendommen hadde mistet sin kraft, lenge leve folk og tradisjon!

Grieg med venner i Leipzig. Dette var en tid hvor menneskene var små, men utsynet var stort. Foto fra 1876, ukjent fotograf. Stående, fra venstre: Edvard Grieg, Lauritz Grimstad, H. Ingelius, J. Haarklou. Sittende, fra venstre: Bibba Dahl, Bergitte Oftedal, Randi Nilsen, Inger Holst, Ragna Gropleu, Anna Bjurstedt, Eline Aune.

Ikke la noen skremme deg!

Bare 15 år gammel ankom Edvard Grieg den tyske byen Leipzig for å studere på musikkonservatoriet. I byen som hadde huset den halvgale Robert Schumann og den lyriske Felix Mendelssohn skulle han bli en stor komponist! Dessverre, som Schumann før ham, opplevde Grieg et musikkmiljø som manglet viljen til å eksperimentere og eventyrlysten han selv følte på. Den akademiske kretsen søkte selvpreservering gjennom preservering og Schumann selv hadde vært en bråkmaker og trussel mot dette prosjekt.

Man vet lite om de faktiske forhold på musikkskolen, men da Grieg returnerte til Skandinavien var han blitt noe demotivert. De påfølgende år skrev han en sonate for piano, en for violin og flere sanger, men forsøk for det store orkester turte han ikke å gi seg ut på. Én opplevelse fra Leipzig sto imidlertid positivt i erindringen, og det var en oppførelse av Robert Schumanns klaverkonsert, fremført av hans enkekone Clara. De enkle melodiske linjene og de overraskende variasjonene og vendingene hadde tent noe i Griegs hjerte. Hans avsmak for sine tyske kolleger til tross, kunne opplevelsene fra Leipzig allikevel monne til noe?

På en ferie i Søllerød satte han seg ned i et lite drivhus og begynte prosessen med å skrive sin klaverkonsert. Valg av toneart falt på A-moll, akkurat som hus Schumann. Åpningsmotivet skulle også parafere konserten til den tyske romantikeren, med en rekke fallende akkorder før orkesteret slår inn med full styrke. Som mentor brukte han den berømte norske pianisten Edmund Neupert. Noen historikere mener at Neupert kan ha vært en viktig faktor for konsertens tilblivelse, kanskje var det til og med Neupert som skrev cadenzaen i første sats. Men den siste prikken på i-en skulle bli bruken av norske folketoner i verket, som parafraser stort sett, men også direkte, særlig i tredjesatsen. Edvard Grieg hadde, med sine knappe 25 år forstått noe vesentlig: at for å kunne skape noe mesterlig og nytt, må man la seg inspirere og ofte helt direkte.

Da han senere traff pianist og komponist Franz Liszt og viste frem partituret, var suksessen et faktum. Ungareren spratt opp fra pianokrakken og utbrøt:
– Fantastisk! Det er dette jeg snakker om… Fortsett som dette. Du har det som trengs, ikke la noen skremme deg!

Revideringer fra helvete

Noen komponister skriver verk man ikke kan fornekte – verk som apellerer til både intellektuelle og amatører, verker som uttrykker et rungende JA ved første opplvelse. Grieg hadde skrevet et slikt verk og både første, andre og tredje sats var komplette i formell forstand, men også komplette i dramatisk forstand.

Første sats er majestetisk, men samtidig undrende, med et tydelig maskulint hovedmotiv efterfulgt av et romantisk og feminint b-motiv som kunne fått Schumann til å vri seg vekk fra kanten over Rhinelven. Andresats oser av eftertenksom følsomhet og valget om å la pianoet komme inn sent og la strykerne ta seg av resten er effektfullt. Tredje sats er den «norske satsen», med eventyrlystne fløytemotiv som tar lytteren med til norske fjorder og sætre, men som i tillegg gir oss en beethovendramatisk konklusjon med voldsomme staccato-motiver for pianoet.

I eftertiden blir det i grunn feil å si at dette selvsagte norske mesterverket ble skrevet av en 25-åring. Dette var Griegs første store suksess, men det var en suksess han følte et behov for å verne om som om det var sitt eget barn. Musikkforlagene rundt omkring Europa ville i mange tiår måtte belage seg en mengder av revideringer fra komponisten. I 1907, samme år som Grieg døde i sin hjemby, Bergen, satt han fortsatt og skrev på konserten. Han kunne simpelthen ikke gi slipp på den.


Oslo 26. mai

Fredag kl 18 26. mai fremfører Kringkastningsorkesteret Griegs klaverkonsert med dirigent Petr Popelka og pianist Christian Ihle Hadland i NRK Store Studio. Publikung gir bort gratisbilletter til alle under 30, en anledning til å feire mesterverket til den ungdommelige Grieg? I tillegg fremføres Fire symfoniske danser av Grieg og Håkon Jarl av Bedrich Smetana.

Som forberedelse til klaverkonserten anbefales å lytte til innspillingen som efter undertegnedes syn fanger Griegs visjon best, med ingen ringere enn Arthur Rubenstein som solist:


Informasjon om konserten:
Hva:
Bedřich Smetana: Håkon Jarl
Edvard Grieg: Klaverkonsert i a-moll
Edvard Grieg: Fire symfoniske danser

Når og hvor:
Fredag 26. mai 2023 kl. 18.00, i NRKs Store Studio

Billetter:
Bestill billetter på KORKs sider

Medlemmer av PublikUng har mottatt rabattkode for konserten.

PublikUng er et tilbud for deg som er mellom 18 og 30 år, som gir rabatterte priser på klassiske konserter. Bli medlem i PublikUng her.

Sivilisasjonen samarbeider med organisasjonen PublikUng i å promotere klassiske konserter.

Mange ganer opplevde en mindre søtladen jul i fjor da Gjøvik Sjokolade gikk konkurs i ...
De siste dagene har vandalisering og ødeleggelse av monumenter i vestlige land eskalert med få ...
2022 er et skjebneår for norsk kulturliv. Når det gamle Nasjonalgalleriet - dette museum som ...